Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
1689 treff

Bokmålsordboka 808 oppslagsord

arbeid

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk arbe(i)t ‘strev’

Betydning og bruk

  1. virksomhet som fører til et visst mål eller resultat
    Eksempel
    • arbeid og fritid;
    • være i arbeid;
    • ha inntektsgivende arbeid;
    • legge arbeid i noe;
    • kreve mye arbeid;
    • ha noe under arbeid;
    • gjøre godt arbeid;
    • få arbeidet unna;
    • sette folk i arbeid;
    • arbeid i hjemmet;
    • arbeidet går raskt framover
  2. fast, lønnet virksomhet;
    Eksempel
    • ha fast arbeid;
    • gå på arbeid;
    • være uten arbeid;
    • ha folk i arbeid
  3. resultat, produkt av et arbeid (1)
    Eksempel
    • elevenes skriftlige arbeider;
    • det siste arbeidet hans er det beste
  4. i fysikk: energioverføring ved at en kraft virker på en gjenstand
Artikkelside

arbeide

verb

Opphav

av lavtysk arbeiden

Betydning og bruk

  1. utføre arbeid (1)
    Eksempel
    • arbeide fra morgen til kveld;
    • arbeide ute på åkeren;
    • arbeide overtid;
    • arbeide inn to fridager;
    • arbeide aktivt for noe;
    • arbeide på en bok;
    • arbeide videre med noe;
    • arbeide seg opp fra små kår;
    • arbeide på spreng;
    • hun har arbeidet som journalist
  2. være ansatt
    Eksempel
    • arbeide i skoleverket
  3. Eksempel
    • hjertet arbeider jevnt;
    • motoren arbeider lett
Artikkelside

linje

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin linea, av linum ‘lin’, opprinnelig ‘tråd av lin’; jamfør line

Betydning og bruk

  1. smal stripe, (tenkt) strek
    Eksempel
    • en stiplet linje;
    • en notatblokk med linjer til å skrive på;
    • stien skar seg i en nesten rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: størrelse med bare én dimensjon
    Eksempel
    • trekke en linje mellom to punkter
  3. omriss eller kontur som danner en (tenkt) strek langs ytterkantene av noe
    Eksempel
    • linjene i landskapet;
    • en bil med fine linjer
  4. vannrett rad eller rekke av ord, tall, noter eller lignende
    Eksempel
    • et vers på fire linjer;
    • skriv noen linjer om hvordan du har det!
    • svaret står på tredje linje;
    • spille første linje av sangen på gitar
  5. rad, rekke eller sjikt av personer, enheter eller lignende
    Eksempel
    • soldatene stod på linje ved siden av hverandre;
    • være i fremste linje i arbeidet mot doping
  6. rekke av slektninger oppover eller nedover i generasjonene;
    slektslinje, slektsgren
    Eksempel
    • etterkommere i rett nedstigende linje
  7. forbindelse mellom hendelser, fenomener og lignende
    Eksempel
    • boka ble begynnelsen på en oppadgående linje i forfatterskapet
  8. kanal eller forbindelse som muliggjør kommunikasjon;
    Eksempel
    • brudd på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Eksempel
    • de er enige om de store linjene;
    • ha helt klare linjer for hva de må gjøre når en krise oppstår;
    • føre en hard linje i forhandlingene;
    • ulike mediers redaksjonelle linje
  10. i Forsvaret: mobiliseringsstyrke av de 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til forskjell fra landvern
  11. eldre betegnelse for studieretning
    Eksempel
    • praktisk eller teoretisk linje;
    • allmennfaglig linje
  12. i bestemt form: ekvator
    Eksempel
    • passere linja
  13. eldre lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knyttet til produksjon;
    jamfør stab (2)
  • holde linjen
    vente eller fortsette å lytte i telefonen
    • vennligst hold linjen
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • over hele linja
    for alle;
    blant alle uten unntak
    • i en periode har vi måttet kutte over hele linja
  • på linje med
    1. på samme måte som
      • bli vurdert på lik linje med andre søkere
    2. nokså lik; jevngod med
      • tilbudet deres er på linje med de beste i utlandet
  • stamme fra noen i like linje
    nedstamme direkte gjennom bare mannlige ledd (10)
  • være på linje
    ha samme syn, være enig
    • i denne saken er vi faktisk helt på linje
Artikkelside

arbeidsnedlegging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

arbeidsnedleggelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nedlegging av arbeid;
Eksempel
  • arbeidsnedlegging i protest mot innskrenkningene
Artikkelside

tjenesteyting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

tjenesteytelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. virksomhet eller arbeid innenfor servicenæringen;
    Eksempel
    • sikte på en karriere innenfor salg eller annen tjenesteyting
  2. virksomhet eller arbeid knyttet til velferdstjenester
    Eksempel
    • være sysselsatt i kommunal tjenesteyting;
    • sette av mer midler til offentlig tjenesteyting
Artikkelside

ukyndig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er kyndig;
som mangler kunnskap, kjennskap eller dyktighet;
Eksempel
  • jeg er ukyndig når det gjelder denne type arbeid
Artikkelside

tvangsarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: straff i form av frihetsberøvelse med arbeid under tilsyn, særlig brukt mot alkoholikere, løsgjengere og lignende
  2. straff i form av frihetsberøvelse med hardt arbeid under streng kommando, særlig brukt for krigsfanger og politiske fanger
  3. arbeid en er tvunget til å gjøre for en arbeidsgiver i frykt for økonomiske eller fysiske represalier
    Eksempel
    • tiltalt for menneskehandel og tvangsarbeid;
    • mange lever i tvangsarbeid, som prostituerte, hushjelper og bygningsarbeidere
Artikkelside

tilbud

substantiv intetkjønn

Opphav

av tilby

Betydning og bruk

  1. det en tilbyr eller blir tilbudt;
    ytring, skriv eller lignende der noe blir tilbudt
    Eksempel
    • hun fikk tilbud om en bedre stilling
  2. skriftlig utsagn fra et firma om å utføre et arbeid eller levere en tjeneste for en viss betaling;
    Eksempel
    • vi må innhente tilbud fra flere leverandører;
    • firmaet kom med et godt tilbud på arbeidet
  3. alt som fins av et vareslag eller av visse tjenester på markedet
    Eksempel
    • tilbud og etterspørsel
  4. anledning til å delta på et arrangement, et kurs, en tjeneste eller lignende
    Eksempel
    • kommunen mangler et tilbud til ungdommen
  5. det at en vare blir tilbudt på markedet til en pris som ligger under den normale
    Eksempel
    • i dag hadde butikken ost på tilbud;
    • vi handler mest mulig på tilbud
Artikkelside

tiende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tíund ‘tidel’; etter latin

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: avgift til kirken som ofte utgjorde en tidel av årets avling eller inntekt
    Eksempel
    • betale tiende
  2. frivillig gave til kirkelig arbeid
    Eksempel
    • gi tiende
Artikkelside

utviklingsarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. arbeid som er knyttet til utviklingsbistand
  2. arbeid med utvikling (3)
Artikkelside

Nynorskordboka 881 oppslagsord

arbeid

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk arbe(i)t ‘strev’

Tyding og bruk

  1. verksemd som fører til eit visst mål eller resultat
    Døme
    • arbeid og fritid;
    • vere i arbeid;
    • ha inntektsgjevande arbeid;
    • leggje arbeid i noko;
    • krevje mykje arbeid;
    • ha noko under arbeid;
    • gjere godt arbeid;
    • få arbeidet unna;
    • setje folk i arbeid;
    • arbeid i heimen;
    • arbeidet gjekk lettare etter kvart
  2. fast, lønt verksemd;
    Døme
    • ha fast arbeid;
    • gå på arbeid;
    • vere utan arbeid;
    • ha folk i arbeid
  3. resultat, produkt av arbeid (1)
    Døme
    • dei skriftlege arbeida til elevane;
    • det siste arbeidet hans er det beste
  4. i fysikk: energioverføring ved at ei kraft verkar på ein gjenstand
Artikkelside

arbeide

arbeida

verb

Opphav

av lågtysk arbeiden

Tyding og bruk

  1. utføre arbeid (1)
    Døme
    • arbeide frå morgon til kveld;
    • arbeide ute på jordet;
    • arbeide overtid;
    • arbeide inn to fridagar;
    • arbeide for ei sak;
    • arbeide på ei bok;
    • arbeide vidare med noko;
    • arbeide seg opp frå små kår;
    • arbeide på spreng;
    • ho har arbeidd som journalist
  2. vere tilsett
    Døme
    • arbeide på fabrikk
  3. Døme
    • hjartet arbeider jamt;
    • motoren arbeider lett
  4. lage til;
    behandle
    Døme
    • arbeide jorda
Artikkelside

funksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av fungere

Tyding og bruk

  1. (evne til å utføre) oppgåve eller arbeid;
    Døme
    • funksjonen som formann;
    • maskinen har fleire funksjonar;
    • anlegget er ute av funksjon;
    • hamna fyller ein viktig funksjon som knutepunkt for sjøtransporten i landet;
    • har blindtarmen nokon funksjon?
  2. i matematikk: variabel storleik som har ein verdi som er avhengig av verdien til ein annan storleik
    Døme
    • f(x) er ein funksjon av x;
    • trykket er ein lineær funksjon av djupna
  3. følgje, konsekvens
    Døme
    • den kalde krigen var ein funksjon av forholdet mellom USA og Sovjetunionen
  4. i IT: operasjon eller handling ei datamaskin eller eit dataprogram kan utføre
    Døme
    • nettsida til ordbøkene har fått mange nye funksjonar

Faste uttrykk

  • tre i funksjon
    byrje å verke
Artikkelside

linje, line 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin linea, av linum ‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’; jamfør line (1

Tyding og bruk

  1. (tenkt) strek, smal stripe
    Døme
    • ei skriveblokk med linjer;
    • ei prikka linje;
    • han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
    Døme
    • trekkje ei bein linje mellom to punkt
  3. omriss eller kontur som dannar ei (tenkt) linje (1) langs ytterkantane av noko
    Døme
    • linjene i landskapet;
    • ein bil med fine linjer
  4. vassrett rad eller rekkje av ord, tal, notar eller liknande
    Døme
    • eit vers på fire linjer;
    • send meg nokre linjer om korleis du har det!
    • du finn svaret på nedste linja
  5. rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar eller liknande
    Døme
    • soldatane stod oppstilte på linje ved sida av kvarandre;
    • dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
  6. rekkje oppover eller nedover i generasjonane av skyldfolk;
    slektsgrein
    Døme
    • stamme frå nokon i rett nedstigande linje
  7. kopling mellom hendingar, fenomen og liknande
    Døme
    • trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
  8. kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg;
    Døme
    • brot på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Døme
    • føre ei politisk restriktiv linje;
    • leggje seg på ei nøktern linje i tingingane;
    • ha klare linjer for korleis dei skal ta seg av slike saker
  10. i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til skilnad frå landvern
  11. eldre nemning for studieretning
    Døme
    • dei mest populære linjene ved skulen;
    • tilby både praktiske og teoretiske linjer
  12. i bunden form: ekvator
    Døme
    • passere linja
  13. gammalt lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knytt til produksjonen; jamfør stab (2)
  • halde linja
    vente eller halde fram med å lytte i telefonen
    • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • over heile linja
    for alle;
    blant alle utan unntak
  • på linje med
    1. på same måte som
      • bli kvalifisert på linje med alle andre
    2. jamgod med
      • båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
  • stamme frå nokon i like linje
    nedstamme direkte gjennom berre mannlege ledd (10)
  • vere på linje
    ha same syn
    • dei er heilt på linje i denne saka
Artikkelside

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
Artikkelside

fyr 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg forkorting av lågtysk firburs ‘handverkssvein utan arbeid’

Tyding og bruk

mann, kar
Døme
  • ein flink fyr;
  • du er meg ein fin fyr;
  • ein ekkel fyr;
  • å, den fyren!
Artikkelside

fresar

substantiv hankjønn

Opphav

av frese (2

Tyding og bruk

  1. roterande skjereverktøy med mange egger (1 til arbeid i metall eller tre;
  2. roterande maskin brukt til dømes til å arbeide jord eller rydde snø med
  3. fagarbeidar som bruker fres (1
Artikkelside

fres 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk fraise, ‘noko krølla’; jamfør frese (2

Tyding og bruk

roterande skjereverktøy med mange egger (1 til arbeid i metall eller tre;
Artikkelside

dra, drage

draga

verb
kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1) mot seg;
    rykkje (til seg), hale (3
    Døme
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra garn;
    • han dreg hardt i døra;
    • ho drog han innåt seg;
    • hale og dra!
    • kan du dra litt i tauet?
  2. slepe (noko) tungt med eller etter seg;
    Døme
    • hesten dreg vogna opp bakken;
    • dra på bagasje;
    • lære oksen å dra plogen;
    • ho drog den slitne kroppen bort til sofaen;
    • dra båten opp på land
  3. fare til ein annan stad;
    Døme
    • eg dreg bort i helga;
    • dra ut på landet;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dei drog heim tidleg;
    • båten dreg vidare nordover;
    • det gjer vondt å dra frå familien
  4. føre frå ein stad til ein annan
    Døme
    • dra frå gardinene;
    • han dreg for gardinene slik at det blir mørkt i rommet;
    • dra ut skuffa;
    • faren drog guten inn på badet;
    • ho dreg dyna over ungane;
    • dra fram ein stol
  5. gje drivkraft til;
    Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  6. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet;
    • ho drog handa gjennom håret;
    • gitaristen dreg fingrane forsiktig over strengane
  7. ta eller finne fram noko frå ei lomme, eit hylster, eit skap eller liknande
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet;
    • han dreg fram eit lite kamera;
    • kunden drog fram lommeboka for å betale
  8. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet;
    • munnen drog seg til eit smil
  9. lokke til seg;
    ha tekke på
    Døme
    • kjenne seg dregen mot nokon;
    • konserten dreg fulle hus;
    • merksemda hennar vart dregen mot noko i utkanten av biletet;
    • diktaren dreg folk til festivalen
  10. kome fram til;
    Døme
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • vi kan dra samanlikningar mellom ulike epokar;
    • begge partar dreg drastiske konklusjonar på tynt grunnlag
  11. gjere lenger;
  12. suge inn, trekkje inn;
    ta eit drag (4)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • dra inn lukta av noko
  13. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom av ulykka;
    • dra nytte av tidlegare erfaringar;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  14. ta klede av eller på
    Døme
    • dra på seg buksa;
    • dra av seg sokkane;
    • dra gensaren over hovudet
  15. kome inn på;
    trekkje fram, ta opp
    Døme
    • leiaren drog fram det framifrå arbeidet til heile gruppa;
    • det er betre å leggje vekt på det positive, og ikkje berre dra fram det negative
  16. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  17. i idrett: liggje fremst (og styre farten)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  18. Døme
    • dra 3 frå 5
  19. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  20. om vêr: bevege seg over eit område
    Døme
    • vinden drog gjennom gata
  21. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    føre (noko) med seg;
    ha som verknad
    • teknologiske endringar dreg etter seg nye kulturelle former
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    1. reise frå;
      forlate (1)
      • eg vil ikkje dra frå deg
    2. gjere avstand større
      • dra frå konkurrentane
    3. føre til sides
      • han drog frå gardinene og kika ut
  • dra i hop
    semjast, samarbeide
    • dei dreg godt i hop
  • dra inn
    1. blande inn i eit samarbeid eller ei stode
      • her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn;
      • dra inn kommunane i prosjektet;
      • familien vart òg dregen inn i skandalen
    2. oppheve, avskipe, beslagleggje
      • dra inn legelisensen til nokon
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine;
    • alle må dra lasset saman
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    1. auke farten
      • det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
    2. smørje tjukt på;
      overdrive
      • eg liker å dra på litt for å få ei god historie
    3. ta hardt i;
      trykkje til
      • koret dreg på litt ekstra i refrenga
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
    • ho drog lenge på det før ho svarte
  • dra på seg
    skaffe seg (noko uynskt);
    pådra seg, måtte finne seg i
    • dra på seg stor gjeld;
    • dra på seg raudt kort;
    • dra på seg ein skade
  • dra på åra
  • dra seg
    1. dovne seg
      • han låg og drog seg på morgonen
    2. kare seg, kreke seg
      • han drog seg bort til glaset;
      • ho drog seg fram til døra;
      • dei drog seg opp av senga
    3. fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
      • troppane drog seg attende til trygg grunn;
      • fleire drog seg tidleg attende til romma sine;
      • etter istida drog isen seg attende;
      • han merka at ho drog seg unna han;
      • kan du sjå å dra deg vekk?
    4. lide (1, 1), gå (1, 10)
      • klokka dreg seg mot midnatt;
      • det drog seg mot kveld
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    1. gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor, spisse seg til
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    2. kome seg, friskne
      • han drog seg til att etter feberen
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra til
    1. stramme
      • ho drog til tauet
    2. slå (nokon), gje eit slag
      • dra til nokon midt i ansiktet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    1. vare lenge
      • etteforskinga dreg ut
    2. hale ut;
      dryge
      • spelarane dreg ut tida
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
Artikkelside

tenesteyting, tenestyting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. verksemd eller arbeid innanfor servicenæringa;
    Døme
    • drive med sal og anna tenesteyting
  2. verksemd eller arbeid knytt til velferdstenester
    Døme
    • det er etterslep på vedlikehald av skular og andre bygningar for offentleg tenesteyting
Artikkelside