Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

appellere

verb

Uttale

apeleˊre

Opphav

fra latin ‘kalle, tiltale’, av ad ‘til’ og pellere ‘drive’

Betydning og bruk

  1. vende seg til noen med oppfordring, bønn om medhold
    Eksempel
    • appellere til alle gode krefter;
    • appellere til velgerne
  2. Eksempel
    • talen appellerte til alle;
    • appellere til følelsene
  3. i jus: anke (2, 3);
    jamfør appell (3)
    Eksempel
    • appellere til retten

mitt bedre jeg

Betydning og bruk

den moralske delen av personligheten;
det gode i en person;
Se: jeg
Eksempel
  • appellere til hans bedre jeg

jeg 1

substantiv intetkjønn

Opphav

substantivering av jeg (2

Betydning og bruk

  1. ens egen person;
    ens egentlige karakter eller personlighet;
    Eksempel
    • bare være opptatt av sitt eget jeg;
    • jeget og omverdenen;
    • finne sitt sanne jeg
  2. forteller i 1. person entall i en litterær tekst
    Eksempel
    • det lyriske jeget

Faste uttrykk

  • mitt andre jeg
    • den skjulte eller ukjente siden av personligheten
      • avsløre sitt andre jeg
  • mitt bedre jeg
    den moralske delen av personligheten;
    det gode i en person
    • appellere til hans bedre jeg

galleri

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. overdekket gang eller balkong langs ytterveggen på bygning
  2. øverste plasser langs veggene ut mot salen (1 i teater, kirke eller lignende
    Eksempel
    • sitte på galleriet
  3. (lokale til) utstilling av kunst (3)
    Eksempel
    • gå i gallerier
  4. rekke av figurer eller personer i roman, film eller lignende

Faste uttrykk

  • spill for galleriet
    bevisst forsøk på å gjøre massen eller publikum fornøyd på en lettvint måte
  • spille for galleriet
    appellere bevisst til massen eller publikum på en lettvint måte

anke 2

verb

Opphav

trolig sammenfall av lavtysk anken og norrønt aumka; beslektet med ynke

Betydning og bruk

  1. være urolig, engstelig (for);
  2. klage (2 (over, på)
  3. i jus: kreve (en dom, avgjørelse) inn for en høyere rettsinstans;
    Eksempel
    • anke over straffeutmålingen;
    • anke dommen i tingretten til lagmannsretten

Faste uttrykk

  • anke seg
    jamre seg
    • ligge og anke seg i søvne

appellativ 2

adjektiv

Uttale

apelˊlativ

Opphav

fra latin; jamfør appellere

Betydning og bruk

som forsøker å overbevise en om noe
Eksempel
  • en appellativ forklaring;
  • appellativ reklame

appellativ 1

substantiv intetkjønn

Uttale

apelˊlativ

Opphav

fra latin; jamfør appellere

Betydning og bruk

i språkvitenskap: betegnelse for en klasse av ting;
til forskjell fra proprium
Eksempel
  • appellativer skrives med liten forbokstav på norsk

appellabel

adjektiv

Uttale

apelaˊbel

Opphav

av appellere

Betydning og bruk

jus: som kan ankes (2
Eksempel
  • en appellabel avgjørelse

appell

substantiv hankjønn

Uttale

apelˊl

Opphav

fra fransk; jamfør appellere

Betydning og bruk

  1. sterk oppfordring;
    Eksempel
    • politikeren holdt appell under demonstrasjonen;
    • rette en sterk appell til styresmaktene
  2. evne til å appellere (2);
    kraft til å påvirke
    Eksempel
    • ha stor appell
  3. lett slag i gulvet med foten i fekting, gymnastikk eller for å markere takten under marsjering
  4. i militærstell: samlingssignal;
  5. evne som en hund har til å lystre (1
    Eksempel
    • hunden har god appell

appelldomstol

substantiv hankjønn

Opphav

av appellere

Betydning og bruk

Nynorskordboka 9 oppslagsord

appellere

appellera

verb

Uttale

apeleˊre

Opphav

frå latin ‘kalle, tiltale’, av ad ‘til’ og pellere ‘drive’

Tyding og bruk

  1. vende seg til nokon med oppmoding, bøn om medhald
    Døme
    • appellere til alle gode krefter
  2. Døme
    • talen appellerte til alle;
    • appellere til kjenslene
  3. i jus: anke (2, 4);
    jamfør appell (3)
    Døme
    • appellere til retten

galleri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. overdekt gang eller balkong langs ytterveggen på bygning
  2. øvste plassar langs veggene ut mot salen (1 i kyrkje, teater eller liknande
    Døme
    • sitje på galleriet;
    • følgje saka frå galleriet
  3. (lokale for) utstilling av kunst (3)
  4. rekkje av figurar eller personar i roman, film eller liknande

Faste uttrykk

  • spel for galleriet
    medvite forsøk på å gjere massen eller publikum nøgde på ein lettvint måte
  • spele for galleriet
    appellere medvite og på ein lettvint måte til publikum eller massen

fornuft

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk vornemen ‘oppfatte’

Tyding og bruk

  1. sunn sans eller dømmekraft;
    Døme
    • bruke fornuft;
    • kome til fornuft;
    • eig du ikkje fornuft?
    • appellere til fornuft;
    • vanleg fornuft;
    • det er inga fornuft i dette;
    • fornufta vil sigre;
    • i strid med all fornuft
  2. evne til logisk og rasjonell tenking;
    Døme
    • den reine fornuft;
    • redsla vann over fornufta;
    • late seg styre av kjensler framfor fornuft
  3. det som er rett, vitug eller gagnleg
    Døme
    • ei handling bortanfor all fornuft;
    • tale ein til fornuft

Faste uttrykk

  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande;
    folkevit
    • bruke sunn fornuft for å avgjere saka;
    • vere utstyrt med sunn fornuft
  • ta til fornuft
    innsjå kva som er mest føremålstenleg, rett, klokt eller liknande
    • be regjeringa ta til fornuft;
    • folk må ta til fornuft snart

anke 2

anka

verb

Opphav

truleg samangliding av lågtysk anken og norrønt aumka; samanheng med ynke

Tyding og bruk

  1. vere uroleg, ottefull (for);
  2. angre, trege (på noko)
  3. i jus: krevje (ein dom, ei avgjerd) inn for høgare rettsinstans til overprøving;
    Døme
    • anke over straffeutmålinga;
    • anke dommen i tingretten til lagmannsretten

Faste uttrykk

  • anke seg
    jamre seg
    • liggje og anke seg i søvne

appell

substantiv hankjønn

Uttale

apelˊl

Opphav

frå fransk; jamfør appellere

Tyding og bruk

  1. sterk oppmoding;
    Døme
    • politikaren heldt appell under demonstrasjonen;
    • rette ein sterk appell til styresmaktene
  2. evne til å appellere;
    kraft til å påverke
    Døme
    • ha stor appell
  3. lett slag i golvet med foten i fekting, gymnastikk eller for å markere takta under marsjering
  4. i militærstell: samlingssignal;
  5. evne ein hund har til å lystre (1
    Døme
    • hunden har god appell

appellativ 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

apelˊlativ

Opphav

frå latin; jamfør appellere

Tyding og bruk

i språkvitskap: nemning for ei klasse av ting;
til skilnad frå proprium
Døme
  • appellativ blir skrivne med liten forbokstav på norsk

appelldomstol

substantiv hankjønn

Opphav

av appellere

Tyding og bruk

appellabel

adjektiv

Uttale

apelaˊbel

Opphav

av appellere

Tyding og bruk

jus: som kan ankast;
Døme
  • ei appellabel avgjerd

appellativ 2

adjektiv

Uttale

apelˊlativ

Opphav

frå latin; jamfør appellere

Tyding og bruk

som prøver å overtyde ein om noko
Døme
  • ei appellativ forklaring;
  • appellativ reklame