Artikkelside

Bokmålsordboka

appell

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en appellappellenappellerappellene

Uttale

apelˊl

Opphav

fra fransk; jamfør appellere

Betydning og bruk

  1. sterk oppfordring;
    Eksempel
    • politikeren holdt appell under demonstrasjonen;
    • rette en sterk appell til styresmaktene
  2. evne til å appellere (2);
    kraft til å påvirke
    Eksempel
    • ha stor appell
  3. lett slag i gulvet med foten i fekting, gymnastikk eller for å markere takten under marsjering
  4. i militærstell: samlingssignal;
  5. evne som en hund har til å lystre (1
    Eksempel
    • hunden har god appell