Nynorskordboka
oppstilling
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei oppstilling | oppstillinga | oppstillingar | oppstillingane |
Tyding og bruk
- det å stille (5, 1) opp
Døme
- først var det oppstilling utanfor
- noko som er oppstilt
Døme
- ei imponerande oppstilling av veteranbilar
- måte noko er stilt opp på;
Døme
- ei alfabetisk oppstilling;
- turnarar i stram oppstilling
Faste uttrykk
- ta oppstillingstille seg opp (for å sjå eller vente på noko)
- både politi og ambulanse har teke oppstilling rundt konsertområdet