Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
58 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

vik

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vík; jamfør vike (1

Betydning og bruk

  1. mindre område av sjø som danner en innskjæring i strandlinja;
    liten fjordarm;
    Eksempel
    • viker og sund;
    • inne i vika;
    • en grunn vik;
    • ro inn i vika
  2. noe som ligner en vik (1);
    jamfør munnvik
    Eksempel
    • ha store viker over tinningene
Artikkelside

vikje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Vik i Sogn
Artikkelside

steng

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med stenge (2

Betydning og bruk

  1. not (1 som er satt opp som stengsel for fisk i et sund eller i en vik
  2. fisk fanget i et steng
    Eksempel
    • et steng på 100 tonn sild
Artikkelside

verk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt verk; beslektet med yrke (2 og virke (1

Betydning og bruk

  1. (det å utføre et) arbeid;
    handling, gjerning
    Eksempel
    • lysten driver verket;
    • legge siste hånd på verket
  2. resultat eller produkt av innsats eller (natur)kraft
    Eksempel
    • dette var én manns verk;
    • Uppdals samlede verker;
    • grottene er naturens verk
  3. anlegg som leverer noe, for eksempel vann eller elektrisk kraft;
    industrianlegg
    Eksempel
    • Vik Verk;
    • han var ansatt på verket i 40 år
  4. mekanisme som driver noe;
    Eksempel
    • verket driver viserne
  5. (offentlig) institusjon eller organisasjon som utfører samfunnsoppgaver av teknisk eller praktisk art
  7. vare som er laget av naturprodukt;
    jamfør pelsverk
  8. helhet satt sammen av deler

Faste uttrykk

  • gå til verks
    • gå i gang
      • de gikk til verks med motorsag
    • gå fram på den nevnte måten
      • gå forsiktig til verks;
      • gå drastisk til verks;
      • de måtte gå hardere til verks
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps
  • sette i verk
    få i gang;
    realisere
    • sette i verk et tiltak
  • skride til verket
    begynne
    • laget skred til verket med stor innsats
Artikkelside

våg 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vágr

Betydning og bruk

  1. smalt sjøstykke som skjærer inn i landet;
    Eksempel
    • seile ut vågen
  2. Eksempel
    • vågene ute på storhavet
Artikkelside

bakevje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. (stillere) strøm (i elv eller større bekk) som på grunn av naturlig hindring skjærer ut fra hovedstrømmen og bøyer tilbake
    Eksempel
    • båten ble liggende i en bakevje
  2. vik, krok med bakevje (1)
  3. i overført betydning: stagnert tilstand, utvikling;
    Eksempel
    • havne i en bakevje;
    • en økonomisk bakevje
Artikkelside

løk 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lǿkr; beslektet med leke (2

Betydning og bruk

  1. dyp bekk med svak strøm
  2. utbuktning eller vik i elv
Artikkelside

kjos

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjóss

Betydning og bruk

smal vik (1)
Artikkelside

kil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kíll; samme opprinnelse som kile (1

Betydning og bruk

lang, smal bukt eller vik
Artikkelside

nor 1

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør svensk nor ‘trangt sund’, beslektet med engelsk narrow ‘trang’

Betydning og bruk

smalt sund;
trang vik
Artikkelside

Nynorskordboka 46 oppslagsord

vikje 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Vik i Sogn
Artikkelside

vikemanøver

substantiv hankjønn

Opphav

av vike (1

Tyding og bruk

manøver (1) der eit fartøy eller køyretøy vik for eit anna
Døme
  • gjere ein vikemanøver for å unngå kollisjon
Artikkelside

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt víka, víkja

Tyding og bruk

  1. dra seg bort frå;
    flytte seg til sides eller attende
    Døme
    • fienden vik attende;
    • vike av frå kursen;
    • blikket hennar veik til sides;
    • sjå på noko utan å vike med blikket
  2. fjerne seg til føremon for noko anna;
    Døme
    • vike plassen som leiar;
    • solskinet fekk vike for regn og ruskevêr;
    • eg lyt vike for å sleppe til andre;
    • andre omsyn måtte vike for kortsiktig avkastning;
    • den koselege gata måtte vike for store kontorbygg;
    • dagen måtte vike for natt
  3. ikkje handle eller vere i tråd med noko;
    unnlate å følgje opp eller ta tak i noko
    Døme
    • vike frå ansvaret sitt;
    • bli tvinga til å vike frå eigne prinsipp;
    • boka vik unna det verkelege spørsmålet
  4. ikkje kome i vegen for;
    stanse og vente på;
    jamfør vikeplikt
    Døme
    • ein må vike for ambulansen;
    • her må bilar vike for syklistar;
    • normalt skal ein vike for trafikk frå høgre;
    • motorbåtar skal vike for seilskuter
  5. gje etter for;
    bøye av
    Døme
    • vike for lova;
    • til slutt måtte ho vike av for presset;
    • eg vik ikkje ein millimeter

Faste uttrykk

  • på vikande front
    i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande;
    på defensiven
Artikkelside

vik

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vík; jamfør vike (1

Tyding og bruk

  1. mindre område av sjø som dannar ei innskjering i strandlinja;
    liten fjordarm;
    Døme
    • vikar og sund;
    • inst i vika;
    • ei lun vik;
    • ro ut av vika
  2. noko som liknar ei vik (1);
    jamfør munnvik
    Døme
    • ha store vikar over tinningane
Artikkelside

utradisjonell

adjektiv

Tyding og bruk

som vik av frå det vanlege eller typiske;
ikkje i pakt med det hevdvunne;
Døme
  • bruke utradisjonelle metodar
Artikkelside

heterodoks

adjektiv

Opphav

av gresk doksa ‘meining’

Tyding og bruk

som vik av frå den offisielle kyrkjelæra;
motsett ortodoks (1)
Artikkelside

steng

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med stengje

Tyding og bruk

  1. not (1 som er sett opp som stengsel for fisk i eit sund eller i ei vik
  2. fisk fanga i eit steng (1)
    Døme
    • eit steng på 100 tonn sild
Artikkelside

utorskild

adjektiv

Tyding og bruk

som vik sterkt av frå det vanlege;
markert, avstikkande
Døme
  • utorskilde klede
Artikkelside

strende 1

strenda

verb

Opphav

av strand

Tyding og bruk

  1. gå langs stranda;
    gå rundt ein fjord eller ei vik
  2. Døme
    • han strenda landet rundt
  3. gå (snøgt);
    Døme
    • strende forbi
Artikkelside

korrekt

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør korrigere

Tyding og bruk

  1. som ikkje vik av frå sanninga;
    som stemmer med røynda;
    Døme
    • gje korrekte opplysningar;
    • eit korrekt sitat
  2. etter reglane;
    Døme
    • korrekt framferd;
    • ein korrekt herre

Faste uttrykk

  • politisk korrekt
    som samsvarer med rådande oppfatningar
Artikkelside