Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
98 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

åpen

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vendt oppover’; beslektet med opp

Betydning og bruk

  1. ikke lukket eller stengt
    Eksempel
    • et åpent vindu;
    • skjorta er åpen i halsen;
    • veien over fjellet er åpen for trafikk;
    • en åpen bok
  2. ikke tildekket;
    uten ly
    Eksempel
    • en åpen båt;
    • stedet ligger åpent for vind og vær
  3. med god plass fritt utsyn;
    vid
    Eksempel
    • komme ut i åpent hav;
    • en stor, åpen slette
  4. som ikke er fylt;
    tom, ledig
    Eksempel
    • skjemaet har en åpen plass til underskrift;
    • stillingen står åpen ut året
  5. tilgjengelig for offentligheten
    Eksempel
    • museet er åpent på søndager;
    • partiet arrangerte et åpent møte
  6. som ikke skjuler avgjørelser og handlinger
    Eksempel
    • arbeide for et åpnere samfunn
  7. uten forbehold;
    Eksempel
    • være åpen mot noen
    • brukt som adverb:
      • snakke åpent om noe
  8. klar, tydelig;
    • brukt som adverb:
      • en åpent homofil fotballspiller
  9. Eksempel
    • ha et åpent blikk for skjevhetene i samfunnet;
    • være åpen for motpartens synspunkter
  10. ikke avgjort, uløst
    Eksempel
    • et åpent spørsmål
  11. med mulighet for utvidelser;
    som kan bygges videre ut
    Eksempel
    • dataspill med fleksible og åpne systemer
  12. om vokal: som dannes med lav tungestilling;
    om stavelse: som slutter på vokal

Faste uttrykk

  • for åpen scene
    1. med sceneteppet trukket fra
      • applaus for åpen scene
    2. som alle kan observere
      • krangle for åpen scene
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • holde øyne og ører åpne
    følge nøye med
  • holde åpen
    la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
  • ligge åpent i dagen
    være helt tydelig
    • årsaken lå åpent i dagen
  • med åpne øyne
    med bevissthet om hva en gjør
    • begå lovbrudd med åpne øyne;
    • gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
  • på åpen gate
    i full offentlighet så forbipasserende kan se det
    • bli slått ned på åpen gate
  • spille med åpne kort
    ikke skjule noe
  • ta imot med åpne armer
    ta imot med velvilje og glede
  • under åpen himmel
    ute i det fri
  • åpent brev
    skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
  • åpent landskap
    1. landskap uten skog, åser eller fjell som stenger for utsyn
  • åpent sår
    1. sår som ikke har fått skorpe
    2. vond konflikt
  • åpent vann
    isfritt vann
Artikkelside

vid

adjektiv

Opphav

norrønt víðr

Betydning og bruk

  1. med stor bredde og utstrekning
    Eksempel
    • vide sletter;
    • vidt utsyn;
    • den store, vide verden;
    • være kjent i vide kretser;
    • buksa har blitt litt videre i livet
  2. som omfatter mye
    Eksempel
    • kultur er et vidt begrep;
    • en vid definisjon;
    • i ordets videste betydning
  3. brukt som adverb: langt
    Eksempel
    • reise vidt omkring;
    • være vidt bereist;
    • nå går det for vidt!
  4. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • ord med vidt forskjellig betydning

Faste uttrykk

  • i det vide og det brede
    svært omstendelig
    • diskutere en sak i det vide og det brede
  • på vidt gap
    helt åpen;
    vidåpen
    • sette døra på vidt gap;
    • stå med munnen på vidt gap
Artikkelside

swagger

substantiv hankjønn

Uttale

svægger

Opphav

fra engelsk av swag ‘henge løst’

Betydning og bruk

vid, løs kåpe
Artikkelside

romslig

adjektiv

Opphav

av rom (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • romslige klær
  2. i overført betydning: som kan gi rom for mye;
    Eksempel
    • ha et romslig syn på tingene
Artikkelside

rom 4

adjektiv

Opphav

norrønt rúmr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • romme sko;
    • det var romt mellom husene;
    • rom tid
  2. brukt som adverb: godt og vel
    Eksempel
    • romt hundre besøkende
  3. Eksempel
    • seile i rom sjø
  4. om vind: som er lett å seile i
    Eksempel
    • seile i rom vind
Artikkelside

flå 4

adjektiv

Opphav

beslektet med flat

Betydning og bruk

  1. vid og flat
    Eksempel
    • flåe vidder
Artikkelside

tunika

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. vid bluse for kvinner, særlig til å bære utenpå langbukser
  2. under- eller inneplagg hos de gamle romere
  3. kappe (1, 1) båret av lavere romersk-katolske geistlige
Artikkelside

på vidt gap

Betydning og bruk

helt åpen;
vidåpen;
Se: gap, vid
Eksempel
  • sette døra på vidt gap;
  • stå med munnen på vidt gap
Artikkelside

uten videre

Betydning og bruk

uten å betenke seg;
straks;
Artikkelside

timeglassfasong

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fasong som et timeglass (smal på midten og vid oppe og nede)
Artikkelside

Nynorskordboka 54 oppslagsord

brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Tyding og bruk

  1. med stor utstrekning på tvers av lengda eller høgda;
    motsett smal (2, til skilnad frå lang (2 og høg (1
    Døme
    • vere brei over akslene;
    • sjå ut over den breie fjorden;
    • ho har det breiaste smilet av alle;
    • gjere gata litt breiare
  2. med ei viss oppgjeven utstrekning, målt på tvers av lengda eller høgda
    Døme
    • huset er tolv meter langt og seks meter breitt
  3. som femner om mykje eller mange;
    Døme
    • eit breitt vareutval;
    • ein open, brei og sakleg debatt;
    • opptre for eit breitt publikum;
    • dei mobiliserte breie lag av folket;
    • eit breitt fleirtal slutta seg til forslaga
  4. Døme
    • prate brei lærdøl;
    • ho prata ei brei søritaliensk dialekt
    • brukt som adverb
      • prate breitt

Faste uttrykk

  • dei breie laga
    den store mengda av folk;
    massane;
    folk flest
    • dei breie laga av folket
  • i det vide og det breie
    svært omstendeleg
    • ho la ut i det vide og det breie
  • i sju lange og sju breie
    svært lenge;
    i det uendelege
    • vente på svar i sju lange og sju breie
  • vidt og breitt
    mange stader;
    overalt
    • ho hadde kontaktar vidt og breitt
Artikkelside

tøyeleg

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt teygiligr ‘lokkande’

Tyding og bruk

  1. som lèt seg tøye (2, 1);
    Døme
    • tøyeleg stoff;
    • gjere muskulaturen meir tøyeleg
  2. i overført tyding: som kan definerast nokså vidt og ulikt;
    lite fast;
    romsleg, smidig, vid
    Døme
    • ei tøyeleg ordning;
    • eit tøyeleg omgrep
Artikkelside

open

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vend oppover’; samanheng med opp

Tyding og bruk

  1. ikkje lukka eller stengd
    Døme
    • eit ope vindauge;
    • skjorta er open i halsen;
    • vegen over fjellet er open for biltrafikk;
    • ei open bok
  2. ikkje dekt til;
    utan ly
    Døme
    • ein open båt;
    • her er så ope for vinden
  3. med god plass og fritt utsyn;
    vid
    Døme
    • i open sjø;
    • ein open plass der folk møtest
  4. som ikkje er fylt;
    tom, ledig
    Døme
    • skjemaet har eit ope rom til underskrifta;
    • stillinga står open ut året
  5. tilgjengeleg for allmenta
    Døme
    • museet er ope på søndagar;
    • førelesingane på universitetet er opne;
    • eit ope møte
  6. som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
    Døme
    • arbeide for eit opnare samfunn
  7. utan atterhald;
    Døme
    • vere open mot nokon
    • brukt som adverb:
      • snakke ope om noko
  8. klar, tydeleg;
    • brukt som adverb:
      • han har lenge vore ope homofil
  9. Døme
    • vere open for nye synspunkt;
    • ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
  10. ikkje avgjord;
    uløyst
    Døme
    • eit ope spørsmål
  11. som ein kan utvide eller byggje ut
    Døme
    • opne ordklassar
  12. om vokal: som blir laga med låg tungestilling;
    om staving: som sluttar på vokal

Faste uttrykk

  • for open scene
    1. med sceneteppet frådrege
      • applaus for open scene
    2. som alle kan observere
      • ei oppgjerd for open scene
  • for opne dører
    med tilgjenge for publikum
    • rettssaka gjekk for opne dører
  • halde auge og øyre opne
    følgje nøye med
  • halde ope
    la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
  • liggje ope i dagen
    vere heilt tydeleg
    • det ligg ope i dagen at det er duka for strid
  • med opne auge
    medviten om kva ein gjer
    • feil som er gjort med opne auge;
    • gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
  • ope brev
    brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
  • ope landskap
    1. landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
  • ope sår
    1. sår som ikkje har fått skorpe på seg
    2. vond konflikt
  • ope vatn
    isfritt vatn
  • på open gate
    i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
    • ranet skjedde på open gate
  • spele med opne kort
    ikkje løyne noko
  • ta imot med opne armar
    ta imot med velvilje og glede
  • under open himmel
    ute i det fri
Artikkelside

vid 2

adjektiv

Opphav

norrønt víðr

Tyding og bruk

  1. med stor breidd og utstrekning
    Døme
    • ei vid slette;
    • vidt utsyn;
    • den store, vide verda;
    • vere kjend i vide krinsar;
    • bukselinninga har vorte vidare i livet
  2. som omfattar mykje
    Døme
    • kultur er eit vidt omgrep;
    • ein vid definisjon;
    • forstå noko i vidaste meining
  3. brukt som adverb: langt
    Døme
    • reise vidt omkring;
    • gå for vidt med krava
  4. brukt som forsterkande adverb: særs
    Døme
    • på vidt forskjellige måtar

Faste uttrykk

  • i det vide og det breie
    svært omstendeleg
    • ho la ut i det vide og det breie
  • på vidt gap
    heilt open;
    vidopen
    • setje døra på vidt gap;
    • med kjeften på vidt gap
Artikkelside

swagger

substantiv hankjønn

Uttale

svægˊger

Opphav

frå engelsk av swag ‘henge laust’

Tyding og bruk

vid, laus kåpe
Artikkelside

yven 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýfinn; jamfør yve (1

Tyding og bruk

  1. som står og sprikjer
    Døme
    • yve hår
  2. tjukk, omfangsrik
    Døme
    • skodda låg yven over vatnet
  3. om dyr: som reiser på fjørene eller håra;
    Døme
    • høna er yven;
    • når katta er sint, blir rumpa yven;
    • han ser så yven og uflidd ut
    • brei eller stor å sjå til;
      vid (2, ruvsam
      • du ser så yven ut i dei kleda;
      • ei yven bjørk
    • òg: som gjer seg til, som vil vere stor, som briskar seg;
      hovmodig, overlegen
      • dette er da ikkje noko å gjere seg yven over
  4. som reiser bust;
    Døme
    • ho såg yven ut
  5. som vêret har teke hardt på
Artikkelside

romsleg

adjektiv

Opphav

av rom (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • romslege klede
  2. i overført tyding: som kan gje rom for mykje;
    Døme
    • ha eit romsleg syn
Artikkelside

rom 4

adjektiv

Opphav

norrønt rúmr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • romme sko;
    • det var romt mellom husa;
    • rom tid
  2. brukt som adverb: godt og vel
    Døme
    • romt hundre deltakarar
  3. Døme
    • i rom sjø
  4. om vind: som er lett å segle i
    Døme
    • segle i rom vind
Artikkelside

meining

substantiv hokjønn

Opphav

av meine

Tyding og bruk

  1. tanke, innhald, tyding (i eit ord, ei ytring, ei handling eller liknande);
    samanheng, plan, føremål
    Døme
    • skjøne meininga i det som blir sagt;
    • i vid meining;
    • finne ei meining i tilværet;
    • det er inga meining i slikt!
    • er det meininga at eg skal vere med?
    • gjere noko i beste meining
  2. oppfatning, overtyding;
    Døme
    • seie meininga si;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • det er berre éi meining om det

Faste uttrykk

  • delte meiningar
    ulike, ofte motsette, meiningar
    • det er delte meiningar om den saka
  • meiningars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot
Artikkelside

romleg

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt rúmliga

Tyding og bruk

  1. som gjeld rom (3, 4)
    Døme
    • romlege omgrep
  2. Døme
    • eit romleg kjøken;
    • romlege vilkår
Artikkelside