Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
311 treff

Bokmålsordboka 294 oppslagsord

bort i/borti været

Betydning og bruk

uten noen mening eller sammenheng;
Se: vær
Eksempel
  • hun svarte bort i været;
  • ytringene var helt borti været
Artikkelside

gå i været

Betydning og bruk

stige sterkt;
Se: vær
Eksempel
  • prisene gikk i været
Artikkelside

med unntak av

Betydning og bruk

bortsett fra;
Se: unntak
Eksempel
  • med unntak av litt regn på onsdag, blir det en uke med fint vær
Artikkelside

snakke om vær og vind

Betydning og bruk

snakke om løst og fast;
Se: vær
Artikkelside

himmel og hav!

Betydning og bruk

utrop som betegner overraskelse;
Se: hav
Eksempel
  • himmel og hav for et vær!
Artikkelside

til en forandring

Betydning og bruk

ulikt det som er vanlig eller normalt;
Eksempel
  • til en forandring var det fint vær i ferien;
  • til en forandring lå sjøen stille
Artikkelside

i fjor

Betydning og bruk

i året før det som er nå;
Se: fjor
Eksempel
  • i fjor vår;
  • i fjor var det fint vær
Artikkelside

i ørska

Betydning og bruk

også: (svare, snakke) helt meningsløst, i hytt og vær;
Se: ørske
Artikkelside

komme under vær med

Betydning og bruk

(ved omveier) få rede på noe (hemmelig);
Se: vær
Eksempel
  • folk kom under vær med hva som var på gang
Artikkelside

ligge på været

Betydning og bruk

ligge omtrent stille mot vinden;
Se: vær
Eksempel
  • båten lå på været
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

selvær

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -vær

Tyding og bruk

person frå Sel i Gudbrandsdalen
Artikkelside

være

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt væri; jamfør vær (3

Tyding og bruk

  1. det å vere eller finnast på ein stad;
  2. stad der ein held til;
  3. (det ein har i) forvaring
    Døme
    • det finst ikkje i mitt være
Artikkelside

-væring

substantiv hankjønn

Opphav

av -vær

Tyding og bruk

etterledd i nemning for person som er frå den staden som førsteleddet nemner;
Artikkelside

værig, værug

adjektiv

Opphav

av vær (3

Tyding og bruk

som finst, som er til;
som er (slik eller slik)
Døme
  • gladværig;
  • ingen værig ting;
  • alle værige slag
Artikkelside

væreigar

substantiv hankjønn

Opphav

av vær (1

Tyding og bruk

person som eig grunnen i eit fiskevær
Artikkelside

vær 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ver, av verja ‘breie over, dekkje’

Tyding og bruk

  1. sekk, pose, omslag til å forvare noko i, emballasje
    Døme
    • ha varene i eit vær
  2. pose, overdrag til vern;
Artikkelside

vær 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ver ‘fangstplass ved sjøen’

Tyding og bruk

  1. tilhaldsstad med hamn ved havet der folk samlar seg og driv fiske frå;
    jamfør fiskevær
    Døme
    • i Nord-Noreg er det mange vær
  2. stad der ein sankar egg og dun av sjøfugl
Artikkelside

vinstravær

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -vær

Tyding og bruk

person frå Vinstra i Gudbrandsdalen
Artikkelside

vice versa

adverb

Uttale

viˋse værˊsa

Opphav

frå latin, av vertere ‘snu’

Tyding og bruk

motsett;
omvend
Døme
  • svenskane lagar vitsar om oss og vice versa
Artikkelside

var 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ver, av verja ‘breie over, dekkje’; jamfør verje (2

Tyding og bruk

vernande overtrekk;
jamfør putevar
Artikkelside
Side 1 av 30