Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
29 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

undrende

adjektiv

Opphav

av undre (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • stille seg undrende til noe;
  • sende noen et undrende blikk
Artikkelside

s-verb

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i bokmål: verbform som en får ved å legge ‘-s’ til stammen av et verb, for eksempel ‘undres’ av ‘undre’;
  2. i nynorsk: tidligere sideform av st-verb
Artikkelside

stump 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stumpr, fra lavtysk; jamfør stomp

Betydning og bruk

  1. stykke av noe;
    bit, stubb
    Eksempel
    • en kort stump av veien
  2. undre mersseil
  3. Eksempel
    • få ris på stumpen

Faste uttrykk

  • gå på stumpene
    røyne hardt på
  • i stumper og stykker
    i veldig små biter;
    i fillebiter
    • rive i stumper og stykker;
    • berget ble sprengt i stumper og stykker
  • redde stumpene
    redde siste rest
    • ledelsen i firmaet forsøkte å redde stumpene forrige kvartal
Artikkelside

undre seg

Betydning og bruk

Se: undre
  1. være forundret;
    Eksempel
    • de undrer seg over fenomenet
  2. spekulere, lure;
    Eksempel
    • han undret seg på hva som ville skje
Artikkelside

beundre

verb

Uttale

beunˊdre

Opphav

fra tysk; jamfør undre (2

Betydning og bruk

  1. være imponert over;
    være betatt av
    Eksempel
    • beundre et kunstverk;
    • beundre utsikten;
    • jeg beundrer din tålmodighet
  2. se opp til;
    Eksempel
    • beundre noen på avstand
    • brukt som adjektiv:
      • beundrende blikk
Artikkelside

undres

verb

Opphav

norrønt undrast

Betydning og bruk

  1. være forundret over;
    Eksempel
    • han undres over påfunnet
  2. tenke over, fundere på, lure på;
    Eksempel
    • hun har lenge undres på hva som vil skje

Faste uttrykk

  • ikke å undres på
    rimelig, forståelig
    • det er ikke å undres på at denne kaken er manges favoritt
Artikkelside

undre 2

verb

Opphav

norrønt undra; beslektet med under (1

Betydning og bruk

  1. gjøre forundret;
    forundre, overraske;
    jamfør undrende
    Eksempel
    • det skulle ikke undre meg om du ble syk
  2. lure på
    Eksempel
    • han undrer om noen av dem kommer

Faste uttrykk

  • undre seg
    1. være forundret;
      undres (1)
      • de undrer seg over fenomenet
    2. spekulere, lure;
      undres (2)
      • han undret seg på hva som ville skje
Artikkelside

undringsevne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

evne til å undre seg
Artikkelside

undring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å undre;
forundring
Eksempel
  • lese noe med undring;
  • sperre opp øynene i undring
Artikkelside

undre 1

adjektiv

Opphav

opprinnelig komparativ av under (2; jamfør underst

Betydning og bruk

som er lenger nede;
lavere
Eksempel
  • det undre laget;
  • fire undre seil
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

s-verb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i nynorsk: tidlegare sideform av st-verb
  2. i bokmål: verbform som ein får ved å leggje ‘-s’ til stamma av eit verb, til dømes ‘undres’ av ‘undre’;
Artikkelside

undrande

adjektiv

Opphav

av undre (2

Tyding og bruk

som undrar seg;
Døme
  • stille seg undrande til noko;
  • sjå på nokon med undrande blikk
Artikkelside

stump 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stumpr, frå lågtysk; jamfør stomp

Tyding og bruk

  1. stykke av noko;
    Døme
    • ein kort stump av vegen
  2. undre merssegl
  3. Døme
    • få ris på stumpen
  4. (sur)brød;
    Døme
    • ete stump med sirup på

Faste uttrykk

  • gå på stumpane
    røyne hardt på
  • i stumpar og stykke
    i veldig små bitar;
    i fillebitar
    • rive arka i stumpar og stykke
  • redde stumpane
    redde det vesle som enno kan reddast
    • leiinga i firmaet forsøkte å redde stumpane førre kvartal
Artikkelside

undre 2

undra

verb

Opphav

norrønt undra; samanheng med under (1

Tyding og bruk

  1. gjere undren;
    forundre, overraske;
    jamfør undrande
    Døme
    • det undrar meg at han gjorde dette;
    • det skulle ikkje undre meg
  2. lure på
    Døme
    • eg undrar om han kjem

Faste uttrykk

  • undre seg
    1. vere forundra;
      undrast (1)
      • undre seg over slik framferd
    2. spekulere, lure;
      undrast (2)
      • undre seg på korleis det heng saman
Artikkelside

undrast

verb

Opphav

norrønt undrast

Tyding og bruk

  1. vere forundra;
    Døme
    • ein må undrast om det som skjedde
  2. tenkje over, lure, spekulere;
    Døme
    • undrast på korleis det vil gå;
    • det har eg undrast mykje på

Faste uttrykk

  • ikkje å undrast på
    rimeleg, forståeleg
    • det er ikkje å undrast på at mismotet tok overhand
Artikkelside

furde 2

furda

verb

Opphav

norrønt furða

Tyding og bruk

undre (seg)
Døme
  • furde på noko

Faste uttrykk

  • furde etter
    røkje etter
Artikkelside

forundre

forundra

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2

Faste uttrykk

  • forundre seg
    undre (2, lure på;
    overraske
    • forundre seg over noko;
    • han slutta aldri å forundre seg over naturen;
    • dette opplegget forundrar meg
Artikkelside

undre seg

Tyding og bruk

Sjå: undre
  1. vere forundra;
    Døme
    • undre seg over slik framferd
  2. spekulere, lure;
    Døme
    • undre seg på korleis det heng saman
Artikkelside

undringsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å undre seg
Artikkelside

undring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å undre;
forundring
Døme
  • bli frå seg av undring;
  • vere full av undring over noko
Artikkelside