Nynorskordboka
undring
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei undring | undringa | undringar | undringane |
Tyding og bruk
- det å undre (2, 1) (seg);
Døme
- bli frå seg av undring;
- vere full av undring over noko
- det å undre (2, 2) seg;