Bokmålsordboka
undres
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
|---|---|---|---|
| å undres | undres | undredes | har undres |
Opphav
norrønt undrastBetydning og bruk
- være forundret over;
Eksempel
- han undres over påfunnet
- tenke over, fundere på, lure på;
Eksempel
- hun har lenge undres på hva som vil skje
Faste uttrykk
- ikke å undres pårimelig, forståelig
- det er ikke å undres på at denne kaken er manges favoritt