Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
238 treff

Bokmålsordboka 117 oppslagsord

indikator

substantiv hankjønn

Uttale

indikaˊtor, i flertall indikaˊtorer eller  indikatoˊrer

Opphav

fra latin , av indicare; jamfør indikere

Betydning og bruk

  1. enkelt element som viser tilstanden i et (større) forhold som en ikke kan måle direkte;
    Eksempel
    • lav blodprosent er en indikator på alvorlig sykdom;
    • en indikator på konjunktursvingninger;
    • at han synger for seg selv, er en indikator på godt humør
  2. i teknikk: instrument som viser tilstand eller utvikling
    Eksempel
    • indikatoren viste gasstrykket i maskinen
  3. i kjemi: kjemisk forbindelse som brukes til å påvise andre stoffer
Artikkelside

aktuator

substantiv hankjønn

Uttale

aktuaˊtor, i flertall aktuaˊtorer eller  aktuaˊtorer

Opphav

fra engelsk; beslektet med aktuell

Betydning og bruk

servomekanisme som ved hjelp av styresignaler kontrollerer en maskin og får den til å utføre visse funksjoner
Eksempel
  • ventilen var utstyrt med en aktuator
Artikkelside

predator

substantiv hankjønn

Uttale

predaˊtor, i flertall predaˊtorer eller  predatoˊrer

Opphav

fra latin ‘plyndrer’

Betydning og bruk

organisme som jakter på, og spiser, andre organismer;
Artikkelside

vektor

substantiv hankjønn

Uttale

vekˊtor, i flertall vekˊtorer eller  vektoˊrer

Opphav

fra latin, av vehere ‘føre, bære’

Betydning og bruk

  1. matematisk enhet som uttrykker mengde og retning
    Eksempel
    • kraft kan uttrykkes som en vektor
  2. i medisin: vesen som overfører smitte;
    Eksempel
    • insekter er en typisk vektor
Artikkelside

torshammer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gjenstand formet som hammeren til den norrøne guden Tor
Eksempel
  • en torshammer fra vikingtiden;
  • hun hadde en torshammer i et smykke om halsen
Artikkelside

tordengud

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i mytologi: guddom (1) som en mener rår over torden
Eksempel
  • Tor er tordenguden i norrøn mytologi;
  • den greske tordenguden Zevs
Artikkelside

tore 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

sammenheng med det norrøne gudenavnet Þórr ‘Tor’

Betydning og bruk

lyd som kommer av at lufta utvider seg raskt når det er lyn;
Artikkelside

torden

substantiv hankjønn

Opphav

sammenheng med gudenavnet Þórr ‘Tor’ og dynr ‘bulder, drønn’

Betydning og bruk

lyd som kommer av at lufta utvider seg raskt når det er lyn;
Eksempel
  • lyn og torden;
  • tordenen ruller
Artikkelside

sivilisator

substantiv hankjønn

Uttale

sivilisaˊtor, i flertall sivilisaˊtorer eller  sivilisatoˊrer

Betydning og bruk

person som sprer sivilisasjon (1)
Artikkelside

stabilisator

substantiv hankjønn

Uttale

stabilisaˊtor eller  i flertall: stabilisaˊtorer eller stabilisatoˊrer

Opphav

av stabilisere

Betydning og bruk

  1. apparat eller innretning som holder en bevegelig gjenstand mer stabil eller i ro
    Eksempel
    • mange passasjerskip har stabilisatorer;
    • kameraet har innebygd stabilisator
  2. tilsetningsstoff som skal hindre uønskede kjemiske eller fysiske endringer
  3. noe eller noen som gjør noe mer stabilt eller rolig
    Eksempel
    • valutaen var en viktig stabilisator
Artikkelside

Nynorskordboka 121 oppslagsord

indikator

substantiv hankjønn

Uttale

indika´tor, i fleirtal indikaˊtorar eller  indikatoˊrar

Opphav

frå latin, av indicare; jamfør indikere

Tyding og bruk

  1. einskilt element som viser tilstanden i eit (større) forhold ein ikkje kan måle direkte;
    Døme
    • låg blodprosent kan vere ein indikator på ein alvorleg sjukdom;
    • ein indikator på lågkonjunktur
  2. i teknikk: instrument som viser tilstand eller utvikling
    Døme
    • indikatoren viste gasstrykket i maskinen
  3. i kjemi: kjemisk sambinding nytta til å påvise andre stoff
Artikkelside

attributt

substantiv inkjekjønn

Uttale

atributˊt

Opphav

frå latin , opphavleg perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’; jamfør attribuere

Tyding og bruk

  1. i filosofi: eigenskap som er ein essensiell del av det som definerer eit objekt, ein person, eit konsept eller liknande;
  2. symbolsk kjennemerke
    Døme
    • hamaren er attributtet til Tor
  3. kroppsdel som kjønnsleg kjenneteikn (særleg om kvinnebryst);
    konkret (kroppsleg) kjennemerke
    Døme
    • kvinnelege attributt;
    • fysiske attributt skal ikkje vektleggjast i eit jobbintervju
  4. i språkvitskap: ord eller ordgruppe (særleg adjektiv) som står direkte knytt (som underledd) til eit overordna substantiv;
    jamfør attributiv
Artikkelside

predator

substantiv hankjønn

Uttale

predaˊtor, i fleirtal predaˊtorar eller  predatoˊrar

Opphav

frå latin ‘plyndrar’

Tyding og bruk

organisme som jaktar på, og et, andre organismar;
Artikkelside

vektor

substantiv hankjønn

Uttale

vekˊtor, i fleirtal vekˊtorar eller  vektoˊrar

Opphav

frå latin, av vehere ‘føre, bere’

Tyding og bruk

  1. matematisk eining som uttrykkjer mengd og retning
    Døme
    • fart kan uttrykkjast som ein vektor
  2. i medisin: vesen som overfører smitte;
    Døme
    • insekt er ein typisk vektor
Artikkelside

torshamar, torshammar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gjenstand forma som hamaren til den norrøne guden Tor
Døme
  • ein torshamar frå vikingtida;
  • han hadde ein torshamar om halsen
Artikkelside

toregud

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i mytologi: guddom (1) som ein meiner rår over tore (1
Døme
  • Tor er toreguden i norrøn mytologi;
  • den greske toreguden Zevs
Artikkelside

tore 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med norrønt gudenamn Þórr ‘Tor’

Tyding og bruk

lyd som kjem av rask utviding av lufta når det er lyn
Døme
  • lyn og tore;
  • tora rullar
Artikkelside

sivilisator

substantiv hankjønn

Uttale

sivilisaˊtor, i fleirtal sivilisaˊtorar eller  sivilisatoˊrar

Tyding og bruk

person som spreier sivilisasjon (1)
Artikkelside

stamfar

substantiv hankjønn

Opphav

av stam- (2) og far (1

Tyding og bruk

  1. eldste kjende mann i ei slekt eller slektsgrein;
    ane (1 av hankjønn, ættfar;
    til skilnad frå stammor
    Døme
    • stamfaren til slekta kom til Bergen i 1722;
    • stamfaren til menneska levde i Afrika
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammar frå
    Døme
    • den felles stamfaren til alle skjelpadder;
    • oksen Tor er stamfar til halvparten av kyrne i bygda
  3. i overført tyding: skapar, opphavsmann
    Døme
    • han er stamfaren til bluesen
  4. i overført tyding: gjenstand eller fenomen noko har utvikla seg frå
    Døme
    • dette kameraet er stamfaren til dei moderne speilreflekskameraa
Artikkelside

stabilisator

substantiv hankjønn

Uttale

stabilisaˊtor eller  i fleirtal: stabilisaˊtorar eller stabilisatoˊrar

Opphav

av stabilisere

Tyding og bruk

  1. apparat eller innretning som held ein rørleg gjenstand meir stabil eller i ro
    Døme
    • fly og båtar har stabilisatorar;
    • kameraet har innebygd stabilisator
  2. tilsetjingsstoff som skal hindre uynskte kjemiske eller fysiske endringar
  3. noko eller nokon som gjer noko meir stabilt eller roleg
    Døme
    • landet spela ei viktig rolle som stabilisator i regionen
Artikkelside