Artikkelside

Bokmålsordboka

vektor

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en vektorvektorenvektorervektorene

Uttale

vekˊtor, i flertall vekˊtorer eller  vektoˊrer

Opphav

fra latin, av vehere ‘føre, bære’

Betydning og bruk

  1. matematisk enhet som uttrykker mengde og retning
    Eksempel
    • kraft kan uttrykkes som en vektor
  2. i medisin: vesen som overfører smitte;
    Eksempel
    • insekter er en typisk vektor