Avansert søk

37 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

ligge og slenge

Betydning og bruk

ligge uryddig og spredt;
Se: slenge
Eksempel
  • papirene lå og slang

henge og slenge

Betydning og bruk

dingle løst;
Se: slenge
Eksempel
  • han var så tynn at klærne bare hang og slang på ham

slenge 1

verb

Opphav

norrønt slyngja og slyngva, samme opprinnelse som slynge (2, trolig påvirket av slenge (2

Betydning og bruk

  1. henge og svinge fram og tilbake;
    bevege seg hit og dit;
    henge løst;
    Eksempel
    • døra stod og slang i vinden
  2. Eksempel
    • sleden slang hit og dit
  3. Eksempel
    • han slang innom av og til
  4. dukke opp;
    forekomme
    Eksempel
    • det kunne slenge en turist av og til

Faste uttrykk

  • gå og slenge
    drive uvirksom rundt;
    ikke ha noe å gjøre
    • jeg er lei av å gå og slenge og ønsker meg en jobb
  • henge og slenge
    dingle løst
    • han var så tynn at klærne bare hang og slang på ham
  • ligge og slenge
    ligge uryddig og spredt
    • papirene lå og slang

slangord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ord brukt i slang (2
Eksempel
  • slangord er en viktig del av språket

slanguttrykk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

uttrykk brukt i slang (2

slang 2

substantiv hankjønn

Uttale

slang, slæng

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

ord og uttrykksmåte som avviker fra normalspråket og ikke er knyttet til dialekt, og som har opphav i ulike grupper, for eksempel blant ungdom;
jamfør sjargong
Eksempel
  • slang er en måte å leke med språket på;
  • ord som ‘kjip’ og ‘kul’ var opprinnelig slang

slang 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom sjømannsspråk av engelsk slang ‘bedra, snyte’

Betydning og bruk

tyveri av frukt fra hage
Eksempel
  • gå på slang

sjargong

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk jargon, opprinnelig ‘pludring’

Betydning og bruk

ord og uttrykk som er særegne for en viss alders- eller yrkesgrupper;
jamfør argot og slang (2
Eksempel
  • akademisk sjargong

ligg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i slang: det å ligge med noen;
Eksempel
  • få seg et ligg

gebiss

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘det som en biter med’; beslektet med bite

Betydning og bruk

  1. kunstige tenner
    Eksempel
    • sette inn gebisset
  2. i slang: naturlige tenner
    Eksempel
    • pusse gebisset

Nynorskordboka 17 oppslagsord

slanguttrykk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

uttrykk brukt i slang (2

slangord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ord nytta i slang (2
Døme
  • ungdomen lånar inn mange amerikanske slangord

slang 2

substantiv hankjønn

Uttale

slang, slæng

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

ord og uttrykksmåte som avvik frå normalspråket og ikkje er knytt til dialekt, og som ofte har opphav i ulike grupper, til dømes blant ungdom;
jamfør sjargong
Døme
  • slang kan vere både støytande og fantasifull;
  • ord som ‘kis’ og ‘hundrings’ er døme på slang

slang 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom sjømannsspråk, av engelsk slang ‘lure, snyte’

Tyding og bruk

tjuveri av frukt frå hagar
Døme
  • gå på slang

sjargong

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk jargon, opphavleg ‘pludring’

Tyding og bruk

ord og vendingar som er særeigne for visse alders- eller yrkesgrupper;
jamfør argot og slang (2
Døme
  • språkleg nylaging kjem ofte frå slang og sjargong

full rulle

Tyding og bruk

i slang: full fres, full fart;
Sjå: rulle

ligg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i slang: det å liggje med nokon;
Døme
  • få seg eit ligg

jerrykanne

substantiv hokjønn

Uttale

jerˊri-

Opphav

etter engelsk , av Jerry slang for German ‘tyskar’

Tyding og bruk

bensinkanne av tysk konstruksjon

binge, bing

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bingr

Tyding og bruk

  1. inngjerda plass;
    stor kasse, avdelt rom
  2. avdelt rom i fjøs;
    lita inngjerding ute for småfe
  3. støypt rom, grop til gjødsel
  4. i slang, i bunden form: senga
    Døme
    • han har ikkje stått opp ennå, han ligg og veltar seg i bingen

digge

digga

verb

Opphav

truleg gjennom svensk; frå engelsk slang dig ‘setje seg inn i; setje pris på’

Tyding og bruk

like særs godt;
setje stor pris på
Døme
  • digge å stå på scena;
  • ho digga musikken