Bokmålsordboka
gebiss
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et gebiss | gebisset | gebissgebisser | gebissagebissene |
Opphav
fra tysk , opprinnelig ‘det som en biter med’; beslektet med biteBetydning og bruk
- kunstige tenner
Eksempel
- sette inn gebisset
- i slang: naturlige tenner
Eksempel
- pusse gebisset