Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
44 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

uviselig, uvislig

adverb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han for uviselig fram
  2. Eksempel
    • stien lå uviselig til
Artikkelside

varde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt varði; beslektet med var (3

Betydning og bruk

  1. oppreist stein eller stabel med steiner som merker av en fjelltopp, sti eller lignende
    Eksempel
    • følge vardene langs stien
  2. om eldre forhold: vedstabel på fjelltopp, som ble tent på for å varsle om fiender;
Artikkelside

dugnadsgruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av dugnad

Betydning og bruk

gruppe med personer som ulønnet og frivillig gjør et arbeid for et bestemt tiltak
Eksempel
  • stien blir vedlikeholdt av en av turistforeningens dugnadsgrupper;
  • starte en dugnadsgruppe
Artikkelside

vann 1, vatn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vatn, beslektet med våt

Betydning og bruk

  1. klar, gjennomsiktig væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen
    Eksempel
    • den kjemiske formelen for vann er H2O
  2. vann (1, 1) i mer eller mindre ren tilstand
    Eksempel
    • drikke et glass vann;
    • du kan drikke vannet fra springen;
    • fylle opp vann i badekaret
  3. samling av vann (1, 2) i naturen
    Eksempel
    • det er mye vann i elva;
    • vannet skvulpet mot skroget;
    • vi må sette båten på vannet;
    • det er 20 °C i vannet
  4. Eksempel
    • svømme under vannet
  5. mindre innsjø
    Eksempel
    • landskapet er fullt av bekker og små vann;
    • turfølget slo leir ved et lite vann;
    • de stoppet ved flere av vannene langs stien
  6. kroppsvæske som ligner vann (1, 1)
    Eksempel
    • vannet er gått;
    • ha vann i kneet

Faste uttrykk

  • blod er tykkere enn vann
    slektskap betyr mer enn vennskap
  • bløtt vann
    kalkfattig vann;
    mykt vann
  • bære vann i såld
    drive med noe nytteløst
  • fiske i rørt vann
    utnytte en forvirret situasjon til egen fordel
  • få vann på mølla
    få stadfestet meningen sin og derfor kunne hevde den enda ivrigere enn før;
    bli ivrig
    • kritikerne fikk vann på mølla etter tapet
  • gå for lut og kaldt vann
    få for lite stell og omsorg
    • ungene gikk for lut og kaldt vann
  • gå gjennom ild og vann
    ikke sky noe for å hjelpe
    • han ville gå gjennom ild og vann for henne
  • gå i vannet
    1. bade
      • det var så varmt at vi gikk i vannet flere ganger
    2. falle i vannet
      • padleturen endte med at vi gikk i vannet
    3. dumme seg ut;
      mislykkes
      • jeg gikk i vannet på det siste spørsmålet
  • gå over bekken etter vann
    1. gå langt bort etter noe som er nær ved
    2. løse et problem unødig tungvint
  • ha/holde hodet over vannet
    så vidt greie seg
    • nå har vi endelig hodet over vannet;
    • det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • helle/slå kaldt vann i blodet på noen
    dempe sterke følelser hos noen;
    skuffe
  • holde vann
    1. ikke la vann trenge gjennom;
      være vanntett
      • båten holdt ikke vann
    2. tåle nærmere undersøkelse;
      være logisk eller rimelig
      • vi må undersøke om argumentene holder vann
  • late vannet
    tisse, urinere
  • legge inn vann
    ordne det slik at en få vann i springen innendørs;
    føre ledning for rennende vann inn i hus
    • vi har fått lagt inn vann og strøm på hytta
  • mykt vann
    kalkfattig vann;
    bløtt vann
  • prelle av som vann på gåsa
    ikke ha noen virkning
    • kritikken prellet av som vann på gåsa
  • på dypt vann
    uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om;
    ille ute;
    som innebærer risiko;
    på tynn is
    • vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
  • sitte på vann og brød
    sitte i fengsel
  • skremme vannet av noen
    gjøre noen veldig redd
    • vi kledde oss ut som spøkelser og skremte vannet av naboene
  • som ild og vann
    totalt ulike
    • de to søsknene er som ild og vann
  • som ringer i vannet
    om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange;
    som ild i tørt gress
  • som å skvette vann på gåsa
    aldeles nytteløst, bortkastet
  • stille vann har dypest grunn
    den som sier lite, kan ofte være den mest dyptenkte eller den som har mest gjemt i seg
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
    • jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
  • til vanns
    på vannet;
    på sjøen
    • fartøyet går like godt til vanns som til lands
  • trives som fisken i vannet
    være i sitt rette element;
    ha det bra
  • trå vannet
    1. holde seg flytende i vannet ved å bevege beina opp og ned
    2. holde en situasjon ved like uten mulighet for framgang
      • de må bare trå vannet enn så lenge
  • være like som to dråper vann
    være så like at en ikke kan skille den ene fra den andre;
    være identiske
    • far og sønn var like som to dråper vann
  • åpent vann
    isfritt vann
Artikkelside

usynlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en ikke kan se
    Eksempel
    • usynlig blekk;
    • legge inn en usynlig søm i fôret;
    • stien var så smal at den nesten var usynlig;
    • huset er usynlig fra veien
  2. som en forestiller seg, men som ikke kan oppfattes med sansene;
    Eksempel
    • markedets usynlige hånd;
    • kjempe mot en usynlig fiende;
    • være knyttet sammen med usynlige bånd
  3. som er vanskelig å legge merke til;
    Eksempel
    • føle seg usynlig;
    • gjøre seg usynlig i folkemengden;
    • lide av en usynlig sykdom
Artikkelside

vandre

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gå (rolig)
    Eksempel
    • vi vandrer hånd i hånd;
    • de vandret stien helt til topps;
    • vandre hvileløst rundt i lokalet
    • brukt som adjektiv:
      • den fargerike genseren får meg til å se ut som et vandrende juletre
  2. gå, dra eller flytte seg fra sted til sted;
    Eksempel
    • laksen vandrer;
    • la ungene vandre fritt i hagen;
    • jeg lot blikket vandre over området
    • brukt som adjektiv:
      • en vandrende fiskebestand;
      • en vandrende fant;
      • hun er vandrende spiss på fotballaget
  3. i overført betydning: dø
    Eksempel
    • han er gammel og klar til å vandre
  4. om abstrakte ting: spre eller utvikle seg
    Eksempel
    • eventyrene har vandret fra land til land;
    • jeg lot tankene vandre
  5. brukt som adjektiv: med like egenskaper som
    Eksempel
    • et vandrende leksikon;
    • du er som en vandrende klisjé

Faste uttrykk

  • vandre heden
    dø;
    ta kvelden
    • han vandret heden i en alder av 90 år;
    • datamaskinen min vandret heden forrige uke
  • vandre inn
    flytte fra et annet land;
    innvandre;
    immigrere
  • vandre ut
    flytte til et annet land;
    utvandre;
    emigrere
  • vandrende nyre
    nyre som har unormalt mye rom til å forskyve seg;
    vandrenyre
  • vandrende ugress
    flerårig ugress som formerer og sprer seg både med utløpere fra rota og med frø eller sporer;
    rotugress
Artikkelside

steil

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • steile fjell
    • brukt som adverb:
      • stien gikk steilt opp gjennom lia
  2. som holder urokkelig fast på sin egen mening eller handlemåte;
    Eksempel
    • innta en steil holdning
    • brukt som adverb:
      • stå steilt på sitt;
      • partene står steilt mot hverandre
Artikkelside

vike 1

verb

Opphav

norrønt víka, víkja

Betydning og bruk

  1. bevege seg bort fra;
    flytte seg til side eller tilbake
    Eksempel
    • vike noen skritt tilbake;
    • vike av fra veien;
    • etter å ha gått en stund vek hun av fra stien;
    • han vek unna;
    • stirre på noe uten å vike med blikket
  2. fjerne seg til fordel for noe annet;
    Eksempel
    • vike plassen sin for eldre passasjerer;
    • den lille skogen måtte vike for et stort møbelsenter;
    • vike for å slippe til yngre krefter;
    • andre hensyn må vike for jakta på profitt;
    • lyset fikk mørket til å vike
  3. ikke handle eller være i tråd med noe;
    ikke følge opp eller ta tak i noe
    Eksempel
    • vike fra ansvaret sitt;
    • politikeren måtte vike fra sine egne prinsipper;
    • forfatteren viker unna de store spørsmålene
  4. ikke komme i veien for;
    stanse og vente på;
    jamfør vikeplikt
    Eksempel
    • en må vike for trikken;
    • vike for trafikk fra høyre;
    • biler må vike for fotgjengere;
    • motorbåter skal vike for seilbåter
  5. gi etter for;
    bøye av
    Eksempel
    • vike for loven;
    • til slutt måtte han vike av for presset;
    • jeg viker ikke en millimeter

Faste uttrykk

  • på vikende front
    i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende;
    på defensiven
    • epidemien er på vikende front
Artikkelside

sno seg

Betydning og bruk

Se: sno
  1. bevege seg i bukter og svinger;
    åle seg, bukte seg
    Eksempel
    • stien snor seg fram mellom steinene;
    • slangen snodde seg gjennom gresset
  2. opptre lurt og fleksibelt, ofte med den hensikt å lure noen
    Eksempel
    • vite å sno seg etter forholdene;
    • de snor seg alltid unna dugnaden;
    • prøve å sno seg rundt byråkratiet
Artikkelside

sno 3

verb

Opphav

norrønt snúa; samme opprinnelse som snu (2

Betydning og bruk

bevege noe slik at det dreier seg;
flette, tvinne;
Eksempel
  • håret var snodd i en topp;
  • sno barten sin

Faste uttrykk

  • sno seg
    1. bevege seg i bukter og svinger;
      åle seg, bukte seg
      • stien snor seg fram mellom steinene;
      • slangen snodde seg gjennom gresset
    2. opptre lurt og fleksibelt, ofte med den hensikt å lure noen
      • vite å sno seg etter forholdene;
      • de snor seg alltid unna dugnaden;
      • prøve å sno seg rundt byråkratiet
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

rein 3

adjektiv

Opphav

norrønt hreinn

Tyding og bruk

  1. fri for skit eller forureining
    Døme
    • vere rein på hendene;
    • brette saman reine klede;
    • det er reinare luft på fjellet;
    • vi treng reint vatn;
    • kan du gjere reint på badet?
    • setje fram dei reinaste glasa
  2. fri for hindringar eller liknande
    Døme
    • skipet kom seg ut i reint farvatn
  3. moralsk lytefri;
    Døme
    • ha reint samvit
  4. utan tilsetningar;
    Døme
    • reine fargar;
    • ein ring i reint gull;
    • han gjorde det av rein idealisme
  5. som er klar og tydeleg;
    Døme
    • reine linjer
  6. Døme
    • det var reine elendet;
    • han er reine barnet
  7. brukt som adverb: heilt (1, fullstendig (2)
    Døme
    • det gjekk reint ille;
    • ho var reint galen

Faste uttrykk

  • gjere reint bord
    1. ete alt som er sett fram
    2. reinske opp;
      kvitte seg med alt
    3. i konkurransar og liknande: vinne alt som er mogleg å vinne
  • ha reine hender
    vere uskuldig
  • ha reint mjøl i posen
    vere uskuldig;
    ha godt samvit
  • halde buret reint
    om målvakt: ikkje sleppe inn mål
  • halde stien sin rein
    te seg ulasteleg
  • med reine ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • bodskapen er formulert med reine ord
  • på det reine
    klarlagt
    • det er på det reine at han ikkje kjem tilbake;
    • vi må bringe på det reine kva som skjedde
  • på det reine med
    klar over
    • eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
  • rein og skjær
    klar og tydeleg;
    fullstendig
    • det var rein og skjær lygn alt saman
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • reint rulleblad
    lytefri vandel
  • reint ut
    rett og slett;
    beint fram
    • det var reint ut hjartelaust
  • snakke reint
    snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
  • syngje reint
    syngje utan falske tonar
Artikkelside

vatn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vatn; samanheng med våt

Tyding og bruk

  1. klar, gjennomsiktig væske som er ei kjemisk sambinding av hydrogen og oksygen
    Døme
    • den kjemiske formelen for vatn er H2O
  2. vatn (1) i meir eller mindre rein tilstand
    Døme
    • vi treng rein luft og reint vatn;
    • drikke eit glas vatn;
    • vatnet er skitent;
    • du må skylje skjorta i fleire vatn
  3. samling av vatn (2) i naturen
    Døme
    • vatnet er djupt ute i fjorden;
    • han fall i vatnet som liten;
    • dei sette båten på vatnet;
    • det er mykje vatn i elva;
    • vatnet skvulpa mot svaberga;
    • det er 20 °C i vatnet
  4. Døme
    • symje under vatnet
  5. mindre innsjø
    Døme
    • landskapet er fullt av sjøar og vatn;
    • dei slo læger vet eit lite vatn;
    • turgjengarane fiksa i fleire av vatna langs stien
  6. kroppsvæske som liknar vatn (1)
    Døme
    • vatnet er gått;
    • ha vatn i kneet

Faste uttrykk

  • bere vatn i såld
    drive med noko nyttelaust
  • blautt vatn
    kalkfattig vatn;
    mjukt vatn
  • blod er tjukkare enn vatn
    slektskap betyr meir enn venskap
  • fiske i rørt vatn
    utnytte ein forvirra situasjon til eigen fordel
  • få vatn på mølla
    få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde henne enda ivrigare enn før;
    bli ivrig
    • kritikarane har fått vatn på mølla etter tapet
  • gå for lut og kaldt vatn
    få for lite stell og omsut
    • ungane gjekk for lut og kaldt vatn
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn for ungane sine
  • gå i vatnet
    1. bade
      • det var så varmt at vi gjekk i vatnet fleire gonger
    2. falle i vatnet
      • padleturen enda med at vi gjekk i vatnet
    3. dumme seg ut;
      mislykkast
      • eg gjekk i vatnet på det siste spørsmålet
  • gå over bekken etter vatn
    1. fare langt av stad etter noko som er å finne nær ved
    2. løyse eit problem på ein unødvendig tungvinn måte
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til;
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • halde vatn
    1. ikkje late vatn trengje gjennom;
      vere vasstett
      • båten heldt ikkje vatn
    2. tole nærmare gransking;
      vere logisk eller rimeleg
      • undersøkje om teorien held vatn
  • hardt vatn
    kalkhaldig vatn
  • helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon;
    skuffe
  • late vatnet
    tisse, urinere
  • leggje inn vatn
    ordne det slik at ein får vatn i springen innandørs;
    føre leidning for rennande vatn inn i hus
    • vi har fått lagt inn vatn og straum på hytta
  • mjukt vatn
    kalkfattig vatn;
    blautt vatn
  • ope vatn
    isfritt vatn
  • prelle av som vatn på gåsa
    ikkje ha nokon verknad
    • kritikken prella av som vatn på gåsa
  • på djupt vatn
    utan ordentleg greie på det ein driv med eller snakkar om;
    ille ute;
    som inneber risiko;
    på tynn is
    • vi kasta han ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
  • sitje på vatn og brød
    sitje i fengsel
  • skremme vatnet av nokon
    gjere nokon veldig redd
    • filmen skremde vatnet av publikum
  • som eld og vatn
    heilt ulike
    • dei er som eld og vatn
  • som ringar i vatnet
    om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange;
    som eld i tørt gras
  • som å skvette vatn på gåsa
    heilt fåfengt, bortkasta
  • stillaste vatnet har djupaste grunnen
    den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
  • trivast som fisken i vatnet
    vere i sitt rette element;
    ha det bra
  • trø vatnet
    1. røre beina slik at ein held seg flytande i vatn
    2. halde situasjonen ved like utan moglegheit for framgang
      • dei er nøydde til å trø vatnet så lenge
  • vere like som to dropar vatn
    vere så like at ein ikkje kan skilje den eine frå den andre;
    vere identiske
    • tvillingane er like som to dropar vatn
Artikkelside

vandre

vandra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. gå (roleg)
    Døme
    • vandre rundt føremålslaust;
    • vi vandrar hand i hand;
    • dei vandra stien heilt til topps
    • brukt som adjektiv:
      • han ser ut som eit vandrande juletre i den påkledninga
  2. gå eller fare frå stad til stad;
    Døme
    • laksen vandrar;
    • ho lét blikket vandre langs stolradene;
    • vi lét ungane vandre fritt på tunet
    • brukt som adjektiv:
      • vandrande kysttorsk;
      • ein vandrande fant;
      • han var vandrande spiss på fotballbana
  3. i overført tyding: døy
    Døme
    • ho er gammal og klar til å vandre
  4. om abstrakte ting: spreie eller utvikle seg
    Døme
    • eventyra har vandra frå land til land;
    • eg lét tankane vandre
  5. brukt som adjektiv: med like eigenskapar som
    Døme
    • eit vandrande leksikon;
    • du er ein vandrande katastrofe

Faste uttrykk

  • vandrande nyre
    nyre som har unormalt mykje rom til å forskuve seg;
    vandrenyre
  • vandrande ugras
    fleirårig ugras som formeirar og spreier seg både med utløparar frå rota og med frø eller sporar;
    rotugras
  • vandre hedan
    døy;
    ta kvelden (3)
    • han vandra hedan i ein alder av 90 år
  • vandre inn
    flytte frå eit anna land;
    innvandre;
    immigrere
  • vandre ut
    flytte til eit anna land;
    utvandre;
    emigrere
Artikkelside

byrje

byrja

verb
kløyvd infinitiv: byrja

Opphav

norrønt byrja; samanheng med bere (3 ‘lyfte opp’

Tyding og bruk

  1. gå i gang med;
    ta til med;
    Døme
    • byrje spelet;
    • byrje livet på nytt;
    • byrje å gå i førevegen;
    • byrje med to tomme hender;
    • dei byrja arbeidet i går
  2. gå først i gang;
    Døme
    • det er eg som skal byrje
  3. ta til;
    bli sett i gang;
    Døme
    • ferien var slutt og skulen byrja att;
    • sesongan byrjar i morgon
  4. syne tidlege teikn til;
    vere i ferd med;
    Døme
    • byrje å bli gammal
  5. ha utgangspunkt
    Døme
    • stien byrjar ved dammen

Faste uttrykk

  • byrje for seg sjølv
    skape si eiga næringsverksemd
    • etter fem år i bransjen ynskte han å byrje for seg sjølv
  • til å byrje med
    i førstninga
    • til å byrje med gjekk det greitt
Artikkelside

på villspor

Tyding og bruk

Sjå: villspor
  1. på feil stad;
    Døme
    • stien leidde oss på villspor
  2. med feil oppfatning, haldning, synspunkt eller liknande;
    Døme
    • partiet er heilt på villspor i dette spørsmålet;
    • politiet har hamna på villspor i etterforskinga
Artikkelside

villspor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

veg eller spor som leier ein i feil retning

Faste uttrykk

  • på villspor
    1. på feil stad;
      på avvegar, på ville vegar (1)
      • stien leidde oss på villspor
    2. med feil oppfatning, haldning, synspunkt eller liknande;
      på ville vegar (2)
      • partiet er heilt på villspor i dette spørsmålet;
      • politiet har hamna på villspor i etterforskinga
Artikkelside

hoppetusse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. livleg jente
    Døme
    • vi gratulerer hoppetussa vår med dagen
  2. maskin med vibrerande plate brukt til å komprimere grunnen, til dømes pakke saman grus;
    Døme
    • stien blir pakka hard med ei hoppetusse
Artikkelside

sti 2, stig 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stígr; samanheng med stige (2

Tyding og bruk

smal veg (trødd opp av folk eller dyr);
Døme
  • det går ein sti over fjellet

Faste uttrykk

  • halde stien sin rein
    te seg ulasteleg
Artikkelside

krøkje 2, krøke 3

krøkja, krøka

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Tyding og bruk

  1. gjere krokete;
    bøye seg saman
    Døme
    • krøkje i hop noko;
    • krøkje føtene oppunder seg;
    • krøkje seg saman;
    • han krøkte fingrane
    • brukt som adjektiv
      • ein krøkt rygg
  2. om veg: bukte seg;
    Døme
    • stien krøkte seg oppover dalen
  3. hekte (ein krok i)
  4. rykkje (1, 1) fast krok i fisk
    Døme
    • krøkje laks

Faste uttrykk

  • den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
    skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg
Artikkelside

krinkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kringle (1

Tyding og bruk

bukting, slyng

Faste uttrykk

  • krinkel og krok
    1. slyngingar, svingar
      • stien gjekk i krinklar og krokar
    2. bortgøymd stad;
      alle tenkjelege stader
      • insekta kryp fram frå alle krinklar og krokar;
      • kjenne kvar krinkel og krok i skuleverda
Artikkelside