Bokmålsordboka
vete
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vete | veten | veter | vetene |
Opphav
norrønt viti; beslektet med viteBetydning og bruk
om eldre forhold: vedstabel på fjelltopp, som ble tent på for å varsle om fiender, varde (1, 2)