Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
253 treff

Bokmålsordboka 133 oppslagsord

tjene

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Betydning og bruk

  1. motta penger for utført arbeid
    Eksempel
    • tjene penger;
    • tjene 200 kr timen;
    • han jobber hardt og tjener godt;
    • jeg tjente bedre i min forrige jobb
  2. være tilsatt;
    ha stilling
    Eksempel
    • tjene som hushjelp;
    • tjene på en gård
  3. stille seg selv til disposisjon;
    vie seg til
    Eksempel
    • tjene fedrelandet;
    • tjene Herren;
    • tjene en god sak
  4. være til hensikt for;
    Eksempel
    • foreningen tjener sosiale formål;
    • loven tjener naturens interesser

Faste uttrykk

  • se seg tjent med
    se fordelen av
    • de ser seg tjent med dagens løsning
  • tjene fett
    få stor avkastning
    • tjene fett på boligsalget
  • tjene inn
    få inn tilsvarende pengesum som en har tapt eller brukt på å kjøpe noe
    • investeringene var tjent inn etter omtrent et år
  • tjene på
    1. ha pengemessig gevinst av
      • tjene på aksjene sine
    2. ha fordel av
      • partiet vil tjene på å være mer synlige
  • tjene seg opp
    samle opp penger
    • tjene seg opp noen kroner før ferien
  • tjene seg rik på
    få en stor formue ved hjelp av
    • tjene seg rik på aksjer;
    • tjene seg søkkrik på gründervirksomhet
  • tjene som
    fungere som
    • en stein fikk tjene som bord;
    • storesøsteren tjener som eksempel for sine søsken
  • tjene til
    ha som hensikt, være godt for
    • uenigheten tjener bare til å gjøre dem ulykkelige;
    • hva skal det tjene til?
  • tjene til livets opphold
    forsørge seg
    • slite med å tjene til livets opphold;
    • mange tjener til livets opphold på sjøen
  • være tjent med
    ha nytte av
    • være tjent med mer fritid;
    • laget er nok best tjent med å ta noen dagers hvile
Artikkelside

beatpoet

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk beat poet

Betydning og bruk

poet med røtter i en amerikansk bevegelse fra 1950-tallet som er kjent for opposisjon mot sosiale og poetiske konvensjoner
Eksempel
  • beatpoeten Allen Ginsberg
Artikkelside

poste

verb

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  2. publisere noe på internett (1)
    Eksempel
    • poste innlegg og bilder på sosiale medier;
    • han slettet innlegget han postet i går etter mye negative reaksjoner
Artikkelside

velferdsstat

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk

Betydning og bruk

stat der myndighetene har ansvaret for den sosiale velferden til innbyggerne
Eksempel
  • bevare den norske velferdsstaten;
  • vi lever vel i en velferdsstat?
Artikkelside

snobbe nedover

Betydning og bruk

på en tilgjort måte prøve å oppføre seg og leve som folk fra lavere sosiale lag i samfunnet enn en selv;
Se: snobbe
Eksempel
  • anklage kongen for å snobbe nedover
Artikkelside

snobbe

verb

Betydning og bruk

være snobbete (1);
prale
Eksempel
  • snobbe med noe;
  • finnes det en mer usmakelig måte å snobbe på?

Faste uttrykk

  • snobbe nedover
    på en tilgjort måte prøve å oppføre seg og leve som folk fra lavere sosiale lag i samfunnet enn en selv
    • anklage kongen for å snobbe nedover
Artikkelside

sømmelig

adjektiv

Opphav

norrønt sǿmiligr

Betydning og bruk

som passer med gjeldende sosiale og moralske normer;
Eksempel
  • alt gikk sømmelig for seg;
  • få en sømmelig begravelse
Artikkelside

radikal 2

adjektiv

Opphav

nydanning av latin radix ‘rot’, egentlig ‘som har med røttene å gjøre’

Betydning og bruk

  1. om (venstreorientert) person: som vil ha gjennomgripende og raske forandringer, særlig av sosiale og politiske forhold;
    til forskjell fra konservativ og moderat
    Eksempel
    • radikal politikk;
    • et radikalt syn på familien;
    • kunstneren må ikke bli en kasteball mellom radikal samfunnsoppfatning og borgerlig estetikk
    • brukt som substantiv:
      • de radikale stemte for forslaget
  2. Eksempel
    • en radikal forandring;
    • forretningen opererer med noen radikale prisavslag;
    • situasjonen er en radikalt annen i dag enn for tjue år siden
Artikkelside

uthenging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

uthengning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å henge opp ute
    Eksempel
    • uthenging av tøy forbudt
  2. det å stille noen eller noe i et dårlig lys;
    jamfør uthengt (2)
    Eksempel
    • uthenging på sosiale medier
Artikkelside

holdning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av holde

Betydning og bruk

  1. måte som en holder eller fører kroppen på
    Eksempel
    • ha god holdning;
    • rank holdning
  2. måte å stille seg på eller opptre på i en viss sak;
    Eksempel
    • kartlegge sosiale og politiske holdninger;
    • være uenig i regjeringens holdning i en sak;
    • ha en avventende holdning til noe;
    • du har for negativ holdning til alt som er nytt
Artikkelside

Nynorskordboka 120 oppslagsord

tene 1

tena

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Tyding og bruk

  1. få pengar for utført arbeid
    Døme
    • tene pengar sjølv;
    • ho tener gode pengar;
    • tene 500 000 kr i året;
    • eg tente meir som advokat enn som forskar
  2. vere tilsett hos;
    ha stilling
    Døme
    • tene som hushjelp;
    • han hadde tent familien i mange år
  3. stille seg eller stå til rådvelde for;
    vie seg til
    Døme
    • tene fedrelandet;
    • tene Herren;
    • tene ei god sak
  4. vere til hensikt for;
    Døme
    • dette tener best dei norske interessene;
    • organisasjonen tener sosiale føremål

Faste uttrykk

  • sjå seg tent med
    sjå fordelen av
    • dei ser seg tente med å bryte samarbeidet
  • tene feitt
    få stor avkastning
    • selskapet tener feitt på dei høge prisane
  • tene inn
    få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
    • investeringa tener inn seg sjølv;
    • prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
  • tene på
    1. ha økonomisk utbyte av
      • butikken tente på å utvide vareutvalet
    2. ha føremon av
      • dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
  • tene seg opp
    samle opp pengar
    • tene seg opp nokre kroner før ferien
  • tene seg rik på
    få ein stor formue gjennom
    • tene seg rik på aksjar
  • tene som
    fungere som
    • andre land kan tene som døme;
    • steinar tener som stolar
  • tene til
    1. gjere nytte som;
      fungere som
      • bussen tener til erstatning for toget
    2. vere godt for;
      ha til hensikt
      • kva skal det heile tene til?
  • tene til livets opphald
    forsørgje seg
    • det er berre så vidt dei tener til livets opphald;
    • tene til livets opphald i helsetenesten
  • vere tent med
    ha nytte, fordel av
    • alle er tente med å få ei ny løysing;
    • arbeidarane er ikkje tente med vanstyre
Artikkelside

drift

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt drift; av drive (3

Tyding og bruk

  1. det å halde i gang eit selskap, ein institusjon eller liknande;
    Døme
    • stå for den daglege drifta;
    • vere i drift;
    • stanse drifta;
    • dyr i drift;
    • drifta av ferjesambandet
  2. Døme
    • det er slik drift i han!
  3. medfødd drivkraft (2) for åtferd;
    Døme
    • gjere noko av eiga drift;
    • følgje driftene sine
  4. flokk med dyr som flyttar seg samla
    Døme
    • ei drift av reinsdyr
  5. ukontrollert rørsle på grunn av straum eller vind
    Døme
    • skipet kom i drift i uvêret;
    • det var stor drift i isflaka

Faste uttrykk

  • i drift
    som har mista den sosiale og moralske forankringa
    • sårbare ungdommar i drift;
    • politiet møter ofte ungdom i drift
Artikkelside

følgje 3, følge 3, fylgje 4

følgja, følga, fylgja

verb

Opphav

norrønt fylgja; jamfør tysk folgen

Tyding og bruk

  1. fare eller gå saman med (nokon);
    Døme
    • følgje nokon heim;
    • følgje ein på turen;
    • verten følgde gjestene ut;
    • følgje straumen;
    • slutt å følgje etter meg!
  2. kome etter (som neste ledd);
    avløyse
    Døme
    • brev følgjer seinare;
    • ei vond tid følgde;
    • mykje følgde i kjølvatnet av hendinga;
    • følgje etter den avtroppande leiaren i stillinga
  3. fare langs
    Døme
    • følgje vegen;
    • vegen følgjer stranda;
    • helikopteret følgjer terrenget;
    • følgje horisonten med auga
  4. rette merksemda mot;
    observere, oppfatte, studere
    Døme
    • følgje hendingane på nært hald;
    • følgje ein med auga;
    • følgje utviklinga nøye;
    • følgje kampen på storskjerm
  5. handle i samsvar med;
    rette seg etter;
    Døme
    • følgje samvitet;
    • følgje råda frå styresmaktene;
    • følgje føredømet til nabolandet;
    • denne framgangsmåten følgjer ikkje vanleg praksis
  6. vere resultat eller slutning
    Døme
    • av det følgjer at vi må byggje ut vegnettet i området
  7. vere eller henge saman med;
    høyre til
    Døme
    • det følgjer mykje stress med jobben;
    • det følgjer slikt liv med henne;
    • må hell og lykke følgje deg!
    • namnet følgjer ætta
  8. ta regelmessig del i
    Døme
    • følgje undervisninga;
    • mange sjåarar følgjer serien kvar veke
  9. få faste oppdateringar om eller frå ein person, organisasjon eller liknande på sosiale medium
    Døme
    • følgje kvarandre på Instagram;
    • det er mange som følgjer statsråden på sosiale medium

Faste uttrykk

  • følgje av seg sjølv
    vere sjølvsagd
  • følgje ein til grava
    delta i gravferda til nokon
  • følgje med
    bli med, halde tritt;
    vere merksam;
    passe på
    • følg med inn!
    • sokken følgde med da ho tok av seg støvelen;
    • følg med ungen litt!
    • du må følgje med i tida;
    • eg har litt vanskeleg for å følgje med i timen
  • følgje opp
    gå eller arbeide vidare med noko mot eit mål;
    utfylle, komplettere
    • følgje opp ei sak;
    • lova må følgjast opp i praksis;
    • følgje opp suksessen;
    • følgje opp kurset med praktiske øvingar
  • følgje på
    halde følgje;
    kome etter;
    halde fram
    • om renta blir kutta, vil truleg bankane følgje på med lågare rente for bustadlån
Artikkelside

dele 2

dela

verb

Opphav

norrønt deila(st); opphavleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stykkje opp ein heilskap i mindre einingar;
    kløyve, skilje
    Døme
    • dele noko på tvers;
    • kokken delte først potetene i små biter;
    • elva deler landskapet i to
    • brukt som adjektiv:
      • det er delte meiningar om kva som er best;
      • mange foreldre har delt omsorg
  2. Døme
    • gonge og dele;
    • 12 delt på 3 er 4
  3. skifte (2, 5), fordele;
    Døme
    • fiskarane delte fangsten mellom seg;
    • arbeidet er delt på fleire byggjefirma
  4. ha felles eigarskap over;
    ha saman
    Døme
    • dele hybel;
    • dele æra;
    • eg deler ikkje meininga di
  5. informere, fortelje, kunngjere;
    gje andre innsikt i
    Døme
    • venninnene delte alt med kvarandre;
    • dele innlegg på sosiale medium;
    • dele meiningane sine;
    • han delte erfaringane sine med gruppa

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelingar;
    gruppere, avgrense (2)
    • boka er delt inn i femten kapittel
  • dele seg
    splitte seg i fleire delar eller komponentar;
    samle seg i to eller fleire grupperingar
    • retten delte seg i saka
  • dele syn
    vere samd
    • eg deler syn med partiet i mange saker
  • dele ut
    gje (1), overrekkje;
    fordele
    • dele ut ein pris;
    • dei delte ut gratis vaflar på arrangementet
Artikkelside

poste

posta

verb

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  2. publisere noko på internett (1)
    Døme
    • poste innlegg og bilete på sosiale medium;
    • ho posta eit nytt innlegg på bloggen i går
Artikkelside

velferdsstat

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk

Tyding og bruk

stat der styresmaktene har ansvaret for den sosiale velferda til innbyggjarane
Døme
  • forsvare den norske velferdsstaten;
  • tankegangen er ein trugsel mot velferdsstaten
Artikkelside

snobbe nedover

Tyding og bruk

på ein tilgjord måte vere eller te seg som folk i lågare sosiale lag enn ein sjølv;
Sjå: snobbe
Døme
  • skulde avisa for å snobbe nedover
Artikkelside

snobbe

snobba

verb

Tyding og bruk

blære seg, vise seg
Døme
  • snobbe seg;
  • snobbe med noko

Faste uttrykk

  • snobbe nedover
    på ein tilgjord måte vere eller te seg som folk i lågare sosiale lag enn ein sjølv
    • skulde avisa for å snobbe nedover
Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

  1. tynn snor av tekstil eller anna materiale
    Døme
    • sy med nål og tråd;
    • træ i tråden;
    • spinne ein tråd av ull
  2. samanheng i ei historie, utvikling, ein diskusjon eller liknande;
    jamfør raud tråd
    Døme
    • eg finn ingen tråd i framstillinga;
    • nøste opp dei viktigaste trådane i historia
  3. nettstad, chat eller anna digitalt forum der ein kan diskutere eit særskilt emne;
    Døme
    • på jobben har vi ein felles tråd for sosiale sprell;
    • mange melde seg på i tråden om formuesskatt

Faste uttrykk

  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • i tråd med
    i samvar med;
    som følgje av
    • leve i tråd med eigne verdiar;
    • vedtaket er heilt i tråd med reglane
  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
  • laus tråd
    uoppklara omstende eller spor
    • drapsvåpenet er framleis ein laus tråd;
    • historia har mange lause trådar
  • lett på tråden
    som har mange seksualpartnarar;
    promiskuøs
  • miste tråden
    gå surr i samanhengen
    • miste tråden i resonnementet
  • på tråden
    i andre enden i ein telefonsamtale
    • ha mormor på tråden
  • samle trådane
    setje saman den overordna samanhengen i noko basert på mange ulike opplysningar
    • forsøkje å samle trådane frå litteraturhistoria;
    • vi må få samla trådane i saka
  • slå på tråden
    ringje opp;
    telefonere
  • ta opp tråden
    byrje att med noko ein har gjort tidlegare
    • ta opp tråden frå førre møte;
    • ta opp att tråden med den årlege teltturen
  • trekkje i trådane
    dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
    • trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
  • utan ein tråd
    heilt naken
Artikkelside

uthenging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å hengje opp ute
    Døme
    • uthenging av klede er forbode sundagar
  2. det å stille nokon eller noko i eit dårleg lys;
    jamfør uthengd (2)
    Døme
    • uthenging på sosiale medium
Artikkelside