Nynorskordboka
snobbe
snobba
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snobbaå snobbe | snobbar | snobba | har snobba | snobb!snobba!snobbe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| snobba + substantiv | snobba + substantiv | den/det snobba + substantiv | snobba + substantiv | snobbande |
Tyding og bruk
vere snobbete;
blære seg, vise seg
Døme
- snobbe seg;
- snobbe med noko
Faste uttrykk
- snobbe nedoverpå ein tilgjord måte vere eller te seg som folk i lågare sosiale lag enn ein sjølv
- skulde avisa for å snobbe nedover