Bokmålsordboka
snobbe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snobbe | snobber | snobba | har snobba | snobb! |
| snobbet | har snobbet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snobba + substantiv | snobba + substantiv | den/det snobba + substantiv | snobba + substantiv | snobbende |
| snobbet + substantiv | snobbet + substantiv | den/det snobbede + substantiv | snobbede + substantiv | |
| den/det snobbete + substantiv | snobbete + substantiv | |||
Betydning og bruk
være snobbet, prale
Eksempel
- snobbe med noe
Faste uttrykk
- snobbe nedoverpå en tilgjort måte prøve å oppføre seg og leve som folk fra lavere sosiale lag i samfunnet enn en selv
- anklage kongen for å snobbe nedover