Nynorskordboka
postleggje, postlegge
postleggja, postlegga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å postleggaå postlegge | postlegg | postla | har postlagt | postlegg! |
| å postleggjaå postleggje |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| postlagd + substantiv | postlagt + substantiv | den/det postlagde + substantiv | postlagde + substantiv | postleggande |
| postleggjande | ||||
Tyding og bruk
Døme
- brevet var postlagt i Oslo