Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

stamtre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skjema eller oversikt som viser slektskap over flere generasjoner, formet som et tre med grener;

stamtavle (1);

anetavle, ættetavle

Eksempel

fuglenes stamtre;
familien hadde et stort stamtre

Artikkelside

stamtavle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

skjema eller oversikt som viser slektskap over flere generasjoner;
stamtre;
ættetavle, anetavle
register over forfedrene til et rasedyr eller avlsdyr
Eksempel
- hingsten har en imponerende stamtavle

Artikkelside

spørreskjema

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skjema (3) med spørsmål og rubrikker til utfylling

Artikkelside

tallybok

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

bok med skjema til å føre tally i

Artikkelside

fylle inn

Betydning og bruk

skrive inn (i skjema eller lignende);

Se: fylle

Eksempel

fylle inn svar på spørsmålene

Artikkelside

fylle ut

Betydning og bruk

Se: fylle

skrive i de tomme feltene på et skjema
Eksempel
- fylle ut en blankett
gjøre mer fullstendig;
komplettere
Eksempel
- fylle ut en framstilling

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

med retning eller bevegelse innenfra og utover
Eksempel
- gå ut av huset;
- ut! – vekk fra rommet, huset eller lignende;
- gå ut på gata;
- gå ut og spise;
- døra slår ut;
- slå ut vannet;
- se ut av vinduet;
- leiligheten vender ut mot gata;
- komme seg ut;
- bryte seg ut
- i overført betydning:
  melde seg ut av laget;
  krigen brøt ut;
  bryte ut av miljøet;
  gå ut over (eller utover) mandatet
- fra et sentrum, et opphavssted
  grenene vokser ut fra stammen;
  neset stikker ut i sjøen;
  strekke ut armen;
  gi ut bøker;
  gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning);
  ut fra dette kan vi slutte;
  flytte ut (fra hjemmet, landet);
  føre ut varer;
  vi må ut for å fortelle om våre produkter – til utlandet, utenlands
- fra det indre av landet, mot sjøen eller havet
  dra lenger ut i dalen;
  ut mot fjorden
- til større vidde (2 eller mengde
  strekke ut duken;
  sy ut kjolen
- som preposisjon:
  fiskerflåten stod ut sundet
av noe en har til rådighet
Eksempel
- låne ut penger;
- måtte ut med opplysningene;
- ut med språket! – si sannheten!
- fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
  ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater;
  ta ut sine siste krefter;
  skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
om tid: framover
Eksempel
- skyte ut fristen;
- kom igjen ut i neste uke;
- vare dagen ut – hele dagen;
- forlenge forbudet ut over (eller utover) 1. mai
- som preposisjon:
  bli værende ut året
over det hele
Eksempel
- skitne ut klærne sine;
- skjemme ut noe;
- skjemme seg ut;
- det går ut over meg
til fullføring, helt, ferdig
Eksempel
- lese ut boka;
- sove ut;
- gråte ut;
- slite seg ut;
- snakke ut;
- fylle ut et skjema;
- skjære, hogge ut (figurer) i tre;
- det er fullt ut forståelig;
- holde ut;
- stå løpet ut;
- komme uheldig ut
- til ingenting, bort
  slokne, dø ut;
  blåse, tørke ut noe;
  kutte ut (forbindelsen, røyken)
- i stand, ferdig
  ruste ut et skip, en hær
i det ytre
Eksempel
- se, høres rart ut;
- det ser ut til å bli regn

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
dra ut med
ta tid (med en avtale, hendelse)
drikke ut
tømme glasset eller lignende
drite seg ut
også i overført betydning: gjøre seg til latter
gå ut
- ikke være gyldig lenger;
  overskride, utløpe (1)
  fristen går ut på mandag;
  avtalen gikk ut i fjor
- dra til utested
  jeg går som oftest ut i helgene
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
komme ut på ett
være hipp som happ
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
rase ut
rase fra seg
se godt ut
se sunn og frisk ut
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei

Artikkelside

skjelett

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gresk skeleton (soma) ‘uttørket (kropp)'

Betydning og bruk

beinrad, knokkelsystem hos virveldyr
ytre beskyttende skall hos lavere dyreformer
bærende, sammenbindende konstruksjon i bygg, skip og lignende
skjema, grunnelementer som en framstilling eller lignende er bygd på

Artikkelside

rulleblad

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i militæret: skjema med opplysninger om den enkelte vernepliktige
opplysninger om straffbare forhold som politi har om en person;
vandel, omdømme
Eksempel
- ha alvorlige lovbrudd på rullebladet;
- personer med kriminelt rulleblad;
- en mann med et fremragende rulleblad

Faste uttrykk

rent rulleblad
plettfri vandel

Artikkelside

fylle 1

verb

Opphav

norrønt fylla, av full

Betydning og bruk

gjøre eller pakke full;
renne full
Eksempel
- fyll glassene!
- fylle bensin;
- fylle et kar med vann;
- salen begynte å fylles;
- fylle saft på flasker;
- fylle skuffer og skap;
- fylle hele arket med kruseduller;
- fylle dagen med gjøremål;
- være fylt av glede;
- maten fyller godt i magen
- brukt som adjektiv
  fylte drops
oppfylle, tilfredsstille
Eksempel
- fylle et behov;
- fylle opptakskravene;
- fylle plassen sin
oppnå en viss alder
Eksempel
- fylle 19 år;
- hun fylte år

Faste uttrykk

fylle inn
skrive inn (i skjema eller lignende)
fylle inn svar på spørsmålene
fylle opp
- legge eller tømme i så det blir fullt
  fylle opp handlekurven med mest mulig
- ta mye plass
  store møbler fyller opp leiligheten
fylle ut
- skrive i de tomme feltene på et skjema
  fylle ut en blankett
- gjøre mer fullstendig;
  komplettere
  fylle ut en framstilling

Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

stamtre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skjema eller oversikt som viser slektskap over fleire generasjonar, forma som eit tre med greiner;

stamtavle (1);

ættetavle, anetavle

Døme

stamtreet til kattedyra;
ein grein på stamtreet til familien

Artikkelside

stamtavle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skjema eller oversikt som viser slektskap over fleire generasjonar;
stamtre;
ættetavle, anetavle
Døme
- setje opp si eiga stamtavle
register over forfedrane til eit rasedyr eller avlsdyr
Døme
- hesten har ei flott stamtavle

Artikkelside

spørjeskjema

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skjema (3) med spørsmål og rubrikkar som skal fyllast ut

Artikkelside

tallybok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bok med skjema til å føre tally i

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

jamfør ytre, ytst

med retning eller rørsle frå inne i noko
Døme
- gå ut av huset, rommet, senga;
- ut! – vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
- gå ut på tunet, golvet;
- gå ut – òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l;
- gå ut og inn hos nokon – vere stadig gjest;
- gå beint, direkte ut (av døra);
- dette er beint ut uforsvarleg – rett og slett, beintfram;
- kome seg ut;
- kome ut for uvêr, vanskar;
- bryte seg ut av fengslet;
- sjukdomen, krigen har brote ut;
- pirke ut ei flis;
- renne ut vatnet;
- sjå ut (av vindauget);
- husværet vender ut mot gata;
- snu vranga ut;
- døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
- låne ut pengar;
- måtte ut med pengane, opplysningane;
- ut med språket! – sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
- ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar;
- ta ut (varer) – òg: borge;
- ta ut reservar, krefter;
- skjere ut (figurar) i tre;
- ein ring ut av gull /;
- det kom ingenting ut av møtet;
- få mykje ut av lite;
- skilje, merkje seg ut (frå andre);
- bryte ut (av miljøet);
- trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
- det veks ut greiner frå stamma;
- neset stikk ut i sjøen;
- rette ut handa;
- sende ut varsel;
- gje ut bøker;
- gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad);
- fare, flytte ut (frå heimen, landet);
- kome seg ut (i verda);
- føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen eller havet
Døme
- ut mot fjorden;
- segle ut sundet;
- reise ut på øyane;
- fare lenger ut i dalen
til større vidd eller mengd
Døme
- breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt;
- sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
- setje ut, skyte ut fristen;
- forlengje avtala ut over 1. mai;
- gå ut over mandatet sitt;
- det dreg ut med avtala – tek tid;
- kom (lenger) ut i veka;
- det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på;
til (3
Døme
- skitne ut kleda;
- molde, snøe seg ut;
- rote ut (i) papira;
- skjemme ut noko(n);
- det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
- lese ut boka;
- kvile, sove ut;
- gråte ut;
- drikke ut – tømme glaset e l;
- la meg få snakke ut – ferdig;
- snakke ut med kvarandre – seie frå om alt;
- fylle ut eit skjema;
- slite ut kleda;
- det er fullt ut forståeleg – heilt;
- møtet varte dagen ut;
- halde ut;
- kome uheldig ut;
- kome ut på eitt – vere hipp som happ;
- kjenne nokon ut og inn – svært godt
til inkjes, bort
Døme
- slokne ut;
- døy ut;
- sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko;
- kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
- bu ut, ruste ut eit skip, ein hær;
- niste ut ein ferdamann;
- ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
- dette ser, høyrest, kjennest rart ut;
- det ser ut til å bli regn;
- han ser godt ut – har god og sunn utsjånad

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge;
støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg

Artikkelside

skjelett

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gresk skeleton (soma) ‘uttørka (kropp)'

Tyding og bruk

samanhengande system av knoklar hos ryggbeinsdyr som stør kroppen, gjev han form og vernar indre organ;
beingrind
ytre vernande skal hos lågare dyreslag
berande, sambindande konstruksjon i bygg, skip og liknande
grunndrag, skjema som ei framstilling eller liknande er bygd på

Artikkelside

rulleblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i militæret: skjema med skrivne opplysningar om ein vernepliktig
opplysningar om straffbare forhold som politi har om ein person;
vandel, omdøme
Døme
- folk med kriminelt rulleblad;
- ha ei fartsbot på rullebladet;
- ein organisasjon med eit lurvete rulleblad

Faste uttrykk

reint rulleblad
lytefri vandel

Artikkelside

fylle 2

fylla

verb

Opphav

norrønt fylla; av full

Tyding og bruk

gjere eller pakke full;
renne full
Døme
- fylle glaset med vatn;
- fylle bensin;
- fylle att eit hol;
- ein sekk fylt med ull;
- fylle magen sin;
- fylle salen med folk;
- fylle arket med krusedullar;
- fylle avisa med sport;
- røyken fylte heile rommet;
- fylle dagen med noko;
- vere fylt av glede
- brukt som adjektiv
  fylte drops
oppfylle, stette (2, 1)
Døme
- fylle vilkåra;
- vere i stand til å fylle oppgåvene sine
nå ein viss alder
Døme
- fylle 50 år;
- han fylte år

Faste uttrykk

fylle inn
skrive inn (i skjema eller liknande)
fylle inn opplysningar i eit skjema
fylle opp
- leggje eller tømme i så det blir fullt
  fylle opp tanken
- ta mykje plass;
  ruve
  sengekleda fyller så opp i bilen
fylle ut
- skrive i dei tomme felta på eit skjema
  fylle ut ein blankett
- gjere meir fullstendig;
  komplettere
  fylle ut framstillinga

Artikkelside

verseskjema, versskjema

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skjema som viser versemålet

Artikkelside

sudoku

substantiv hankjønn

Opphav

frå japansk

Tyding og bruk

spel som går ut på å fylle inn tala 1-9 i eit påbyrja rutedelt skjema (3 x 3 felt med 3 x 3 ruter i kvart felt), der kvart tal berre skal førekome éin gong i kvart felt

Artikkelside

Side 1 av 3

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

stamtre

Betydning og bruk

Eksempel

stamtavle

Betydning og bruk

Eksempel

spørreskjema

Betydning og bruk

tallybok

Betydning og bruk

fylle inn

Betydning og bruk

Eksempel

fylle ut

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

ut

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skjelett

Opphav

Betydning og bruk

rulleblad

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

fylle 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 28 oppslagsord

stamtre

Tyding og bruk

Døme

stamtavle

Tyding og bruk

Døme

Døme

spørjeskjema

Tyding og bruk

tallybok

Tyding og bruk

ut

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

skjelett

Opphav

Tyding og bruk

rulleblad

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

fylle 2II

fylla

fylle 1

fylle 2