Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
264 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Betydning og bruk

  1. med maksimalt innhold;
    fylt (til randen)
    Eksempel
    • et fullt glass med vann;
    • ha fullt program;
    • være full av ideer;
    • gjestelisten er full;
    • ha hendene fulle av kopper og glass;
    • bussene er fullere enn de pleier
  2. fullstending, komplett, hel, uavgrenset
    Eksempel
    • oppgi fullt navn;
    • være ansatt i full stilling;
    • jeg mener det i fullt alvor!
    • være i sin fulle rett;
    • stå i full blomst;
    • ha full kontroll på alle detaljene;
    • være ved full bevissthet
    • brukt som adverb
      • stå fullt på høyde;
      • tro fullt og fast på;
      • ikke fullt så mye
  3. Eksempel
    • drikke seg full;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • dørgende full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • for fulle mugger
    av all sin kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • sette i gang for fulle mugger
  • for fullt
    med alt en har;
    med toppfart
    • hun satset for fullt på musikken;
    • maskinen går for fullt
  • fullt hus
    1. sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    2. i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    3. beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikelig av
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det holder
    • rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde
Artikkelside

hus

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hús

Betydning og bruk

  1. bygning (med tak og vegger) brukt til bo- eller tilholdssted for mennesker eller dyr, til å lagre noe i og lignende
    Eksempel
    • bygge hus;
    • ha både hus og hytte;
    • et toetasjes hus;
    • sette opp nye hus på gården
  2. Eksempel
    • i pressområder er det vanskelig å skaffe seg hus;
    • husets folk;
    • barna i huset;
    • være herre i eget hus
  3. personer som bor i et hus;
    husstand, familie
    Eksempel
    • en venn av huset;
    • vekke hele huset
  4. kongelig eller adelig familie eller slekt
  5. del av nasjonalforsamling i visse land
    Eksempel
    • representantenes hus
  6. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som fungerer som overbygning
  7. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner større forretningstiltak
  8. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en type beholder eller hylster
  9. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som beskytter
  10. i spill: kombinasjon av tre kort av én tallverdi og to kort med annen verdi i kortspill;
    kombinasjon av tre terninger med samme antall øyne og to terninger med samme antall øyne i yatzy

Faste uttrykk

  • fullt hus
    1. sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    2. i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    3. beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • gå hus forbi
    ikke bli lagt merke til, ikke bli oppfattet
    • navnet gikk meg hus forbi;
    • jentenes prestasjoner har gått hus forbi
  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • holde åpent hus
    ta imot gjester uten spesiell innbydelse
  • hus under hver busk
    tilholdssted hvor som helst
  • i hus
    under tak;
    innendørs
    • få avlingen i hus;
    • vi kom i hus før været brøt løs
  • ikke til å være i hus med
    umulig å bo sammen med
  • på huset
    1. på arbeidsplassen;
      internt
      • vi skal ta for oss forholdene her på huset
    2. som blir betalt av en restaurant eller lignende
      • vi håper vodkaen er på huset
Artikkelside

sisal

substantiv hankjønn

Uttale

sisaˊl eller  siˊsal

Opphav

etter byen Sisal i Mexico

Betydning og bruk

  1. fibrer av bladene fra planter i slekta Agave (som brukes til grov hyssing og tauverk)
Artikkelside

fullt hus

Betydning og bruk

Se: full, hus
  1. sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
    Eksempel
    • spille for fullt hus
  2. i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
  3. beste mulige resultat
    Eksempel
    • hun skåret fullt hus
Artikkelside

sale på

Betydning og bruk

legge sal på;
Se: sale
Eksempel
  • hun saler på hesten
Artikkelside

sitte fast/trygt i salen

Betydning og bruk

være trygg i sin maktstilling;
Se: sal
Eksempel
  • politikeren sitter fast i salen;
  • vi trodde vi satt trygt i salen
Artikkelside

sovesal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sal (1, 1) med mange soveplasser
Artikkelside

salt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt salt; beslektet med latin sal

Betydning og bruk

  1. hvitt stoff med skarp smak som i renset form brukes i husholdningen;
    Eksempel
    • utvinne salt av sjøvann;
    • tilsette salt i suppa;
    • drysse salt på blomkålen
  2. kjemisk forbindelse bygd opp av ioner
    Eksempel
    • basiske salter;
    • sure salter

Faste uttrykk

  • ikke ha/tjene til salt i maten
    være svært fattig;
    tjene svært dårlig
    • fiskerne har ikke til salt i maten;
    • arbeiderne tjente ikke til salt i maten
  • jordens salt
    (etter Matt 5,13) noen som holder noe friskt og ubedervet
  • strø salt i såret
    gjøre vondt verre
  • ta med en klype salt
    ikke ta bokstavelig
  • veie salt
    lek der to står rygg mot rygg og vekselvis vipper hverandre i været
Artikkelside

salong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk, opphavlig fra germansk; samme opprinnelse som sal (1

Betydning og bruk

  1. lokale der en selger tjenester til kunder
    Eksempel
    • en salong som tilbyr manikyr og pedikyr
  2. møbelgruppe som består av sofa, lenestoler og lavt bord;
    Eksempel
    • i stua stod en helt ny salong
  3. felles oppholdsrom på båt, hotell eller lignende
    Eksempel
    • bestille mat i salongen om bord;
    • de samlet seg i salongen
  4. stort, flott selskapsrom (særlig i Paris på 1600- og 1700-tallet som møtested for kunstnere og politikere)
  5. rom for publikum i teater, konsertsal eller lignende
    Eksempel
    • publikum fylte salongen
  6. publikum i teater, konsertsal eller lignende
    Eksempel
    • hele salongen klappet
  7. om utenlandske forhold: utstillingslokale for kunst
    Eksempel
    • besøke den store salongen i Torino

Faste uttrykk

  • holde salong
    om eldre forhold: samle en omgangskrets hos seg til selskapelig samvær, diskusjon eller litterær eller musikalsk underholdning
Artikkelside

sale, sadle

verb

Opphav

norrønt sǫðla

Betydning og bruk

legge sal på (hest eller annet ridedyr)
Eksempel
  • sale en hest

Faste uttrykk

  • sale av
    ta av sal
    • sale av hestene
  • sale om
    1. legge salen på igjen og på en ny måte
    2. gjøre noe annerledes;
      skifte taktikk
      • de saler om for å tilpasse seg innvendinger
  • sale på
    legge sal på
    • hun saler på hesten
Artikkelside

Nynorskordboka 213 oppslagsord

tørrleggje, tørrlegge, turrleggje, turrlegge

tørrleggja, tørrlegga, turrleggja, turrlegga

verb

Tyding og bruk

  1. gjere tørr;
    leie væte bort frå;
    Døme
    • tørrleggje myra;
    • elva er tørrlagd etter reguleringa
  2. i overført tyding: forby sal og skjenking av alkohol innanfor eit visst område
    Døme
    • byen vart tørrlagd etter innføringa av skjenkeforbodet
Artikkelside

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Tyding og bruk

  1. som har maksimalt innhald;
    fylt (til randa)
    Døme
    • duken er full av flekker;
    • ho er full av idear;
    • glaset er fullt av vatn;
    • beina er fulle i myggstikk;
    • magasina er fullare enn på same tid i fjor
  2. fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
    Døme
    • fullt namn;
    • betale full pris;
    • ein modell i full storleik;
    • eg har full kontroll!
    • dei var alt i full gang, då eg kom;
    • gje full gass;
    • den heile og fulle sanninga;
    • huset står i full loge
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på;
      • det er heilt og fullt mi skyld;
      • ho er ikkje fullt så stor;
      • det er hardt, men like fullt moro
  3. Døme
    • drikke seg full;
    • skjenkje nokon full;
    • vere drita full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mykje stemme ein har;
    så høgt ein kan
    • syngje av full hals
  • for fulle mugger
    av all si kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • produsere for fulle mugger
  • for fullt
    med alt ein har;
    med toppfart
    • ho arbeider no for fullt med saka;
    • produksjonen går for fullt
  • fullt hus
    1. sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    2. i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
    3. beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikeleg av
  • ha hendene fulle
    ha mykje å gjere;
    vere travel
  • i fullt mål
    rikeleg, fullstendig
  • like fullt
    kor som er;
    likevel, enda
    • konklusjonen er like fullt krystallklar;
    • dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det monar
    • statistikken viser detaljane til fulle;
    • forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive
Artikkelside

stæsje

stæsja

verb

Opphav

av stæsj

Tyding og bruk

pynte eller leggje til ekstra utstyr;
Døme
  • stæsje opp bilen for sal;
  • alle hadde pynta og stæsja seg heilt likt
Artikkelside

stykksal

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sal (3

Tyding og bruk

det å selje noko (som òg kan seljast i større mengder) einskildvis
Døme
  • stykksal av skruar
Artikkelside

bodrunde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

type auksjon ved sal av eigedom der overbod (1) kan følgje eit bod (3)
Døme
  • dei nådde ikkje opp i bodrunden;
  • seks personar deltok i første bodrunde
Artikkelside

by 2, byde

byda

verb

Opphav

norrønt bjóða

Tyding og bruk

  1. gje ordre om å gjere noko;
    gje pålegg om;
    Døme
    • gjere det som lova byr
  2. føre fram helsing eller liknande
    Døme
    • by velkomen
  3. gje tilbod om;
    invitere til å bli med
    Døme
    • by nokon drikke;
    • dei vart bodne til bords
  4. vere villig til å betale;
    gje pristilbod
    Døme
    • by 100 kroner for kniven;
    • kjøparen baud 3 millionar for huset

Faste uttrykk

  • by av
    nekte, avslå
  • by fram
    1. setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
      • by fram eit fat med kaker
    2. stille til rådvelde
      • kvalitetar som berre bygdene kan by fram
    3. leggje fram for sal
      • biletet vart bode fram til sal
  • by imot
    vekkje mothug eller kvalme
    • maten baud han imot
  • by inn
    invitere
    • by inn til kyrkjekonsert
  • by opp
    1. be nokon om å danse (med seg);
      engasjere
      • han baud opp til dans
    2. drive opp prisen med høgare bod (3)
  • by over
    gje eit høgare bod (3)
  • by på
    1. tilby mat eller drikk
      • by på kaffi
    2. føre med seg;
      ha (eit visst trekk)
      • arbeidet baud på store utfordringar;
      • byen baud på eit pulserande liv
    3. gje bod (3) på
      • by på ein antikk vase
  • by på seg sjølv
    la andre ta del i eigne tankar og kjensler;
    syne fram personlegdomen sin
  • by seg
    1. oppstå;
      melde seg
      • nytte høvet når det byr seg;
      • det baud seg betre sjansar for arbeid i byen;
      • ta det som byr seg
    2. seie seg villig
      • ho baud seg til å følgje han
  • by seg fram
    gjere seg attraktiv for bruk;
    stå til rådvelde
    • kroppar som byr seg fram på reklameflater;
    • næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
  • by til
    1. byrje
      • plantene baud til å vekse
    2. gjere seg klar til
      • by til kamp
  • by under
    gje eit lågare bod (3)
  • by ut
    gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
    • dei baud ut odelsjord til sal
  • takk som byr
    brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande
Artikkelside

hagebruk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør bruk (2

Tyding og bruk

det å dyrke frukt, bær, grønsaker og blomstrar for sal eller privat bruk
Artikkelside

innspela, innspelt

adjektiv

Opphav

av inn (2 og spele

Tyding og bruk

  1. som er spela inn
    Døme
    • ein ferdig innspela film
  2. som er tent inn ved sal av billettar til framsyning, kamp eller liknande
    Døme
    • dei innspela pengane dekte ikkje utgiftene
Artikkelside

valutaspekulasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjøp og sal av valuta med mål om å tene pengar på endringar i valutakursane
Artikkelside

valutaomsetnad

substantiv hankjønn

valutaomsetning, valutaomsetjing, valutaomsetting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjøp og sal av framand valuta (1)
Artikkelside