Nynorskordboka
tørrleggje, turrlegge, turrleggje, tørrlegge
tørrleggja, turrlegga, turrleggja, tørrlegga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tørrleggaå tørrlegge | tørrlegg | tørrla | har tørrlagt | tørrlegg! |
| å tørrleggjaå tørrleggje | ||||
| å turrleggaå turrlegge | turrlegg | turrla | har turrlagt | turrlegg! |
| å turrleggjaå turrleggje |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tørrlagd + substantiv | tørrlagt + substantiv | den/det tørrlagde + substantiv | tørrlagde + substantiv | tørrleggande |
| tørrleggjande | ||||
| turrlagd + substantiv | turrlagt + substantiv | den/det turrlagde + substantiv | turrlagde + substantiv | turrleggande |
| turrleggjande | ||||
Tyding og bruk
- gjere tørr, leie væte bort frå
Døme
- tørrleggje myra;
- elva er tørrlagd etter reguleringa
- forby sal og skjenking av alkohol innanfor (eit område)
Døme
- byen vart tørrlagd etter polavrøystinga