Avansert søk

183 treff

Bokmålsordboka 87 oppslagsord

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opprinnelig ‘av annen skikkelse, på annen måte’

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne to ledd som står for gjensidig utelukkende alternativer
    Eksempel
    • pengene eller livet;
    • eller aldri;
    • et være eller ikke være
  2. brukt til å sideordne to eller flere ledd som står for nokså likeverdige alternativer
    Eksempel
    • lite eller ingenting;
    • eller ingen;
    • feste noe med en knapp eller lignende
  3. brukt til å binde sammen to ledd som betyr det samme
    Eksempel
    • ingen hvisking eller tisking;
    • Bibelen eller Den hellige skrift
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykke at det finnes et annet, men ofte mindre sannsynlig, alternativ
    Eksempel
    • går det bra, eller?
    • klar for ferie, eller?

Faste uttrykk

  • enten … eller …
    1. brukt for å uttrykke at bare ett av alternativene gjelder eller er mulig
      • enten i dag eller i morgen;
      • enten går det, eller så går det ikke;
      • enten Per eller Ola eller Kjell
    2. brukt for å innlede vilkårssetninger og indirekte spørresetninger
      • vi blir med enten det blir sol eller regn;
      • enten du vil eller ikke, må du rydde rommet ditt
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
    • de fikk verken mat eller vann;
    • hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
    • jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
    • katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne

Betydning og bruk

  1. brukt for å markere nøling, liten tenkepause eller usikkerhet;
    Eksempel
    • vil du ha kaffe? Æh, nei takk!
    • de eneste som kom, var Roger og han, æh, Gunnar
  2. brukt for å markere at en har forsnakket seg eller forsøker å unngå å forsnakke seg
    Eksempel
    • hvordan går det med kjæresten, æh, venninna di?
    • vi hadde bare en liten, æh, uenighet

guri

interjeksjon

Opphav

etter navnet Guri

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke forbauselse eller overveldelse;
Eksempel
  • nei, guri, det vet jeg neimen ikke;
  • å guri, noe så fælt!

Faste uttrykk

  • guri land
    brukt som kraftuttrykk;
    guri malla
    • guri land, for et vær vi har i dag!
  • guri malla
    brukt som kraftuttrykk;
    jøye meg
    • å guri malla, for et vidunderlig skue!
    • det var en fin tur, men guri malla så bratt det var!
  • guri meg
    brukt som kraftuttrykk;
    guri malla
    • det er søte unger, men guri meg som de bråker!

ulidelig

adjektiv

Opphav

av lide

Betydning og bruk

  1. som ikke er til å holde ut;
    Eksempel
    • ulidelig hete
    • brukt som adverb:
      • det var en ulidelig kjedelig forelesning
  2. Eksempel
    • det er så ulidelig å si nei også
  3. lite tiltalende;
    Eksempel
    • et ulidelig menneske;
    • ulidelig oppførsel

tvert

adverb

Opphav

nøytrum av tverr

Betydning og bruk

  1. brått, plutselig;
    Eksempel
    • strømmen ble tvert borte;
    • hesten stoppet tvert
  2. i retning som krysser lengderetningen;
    Eksempel
    • bølgene slo tvert over båten;
    • tvert over fjorden
  3. fullstendig
    Eksempel
    • han sa tvert nei til forslaget

Faste uttrykk

  • bryte over tvert
    slutte helt
    • han brøt over tvert med de vante rutinene
  • tvert imot
    1. helt motsatt;
      omvendt
      • forholdene ble ikke bedre, snarere tvert imot
    2. rett overfor (1)
      • de satte seg tvert imot meg
  • tvert om
    helt motsatt;
    omvendt
    • været ble ikke bedre, tvert om ble det verre

uvillighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det ikke å ville;
det å sette seg imot;
Eksempel
  • det er ikke uvillighet som får meg til å si nei;
  • det største hinderet er folks uvillighet til å endre atferd

byrom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

offentlig plass i byen
Eksempel
  • skape nye, attraktive byrom;
  • stille ut kunst i byrommet;
  • partiet sier nei til reklame i byrommet

streike

verb

Opphav

av engelsk strike (work) ‘avbryte (arbeidet)'

Betydning og bruk

  1. iverksette en samordnet og kollektiv stans i arbeidet, særlig for å få gjennomført krav som gjelder lønn, arbeidsforhold og lignende;
    delta i streik (1);
    gå til streik
    Eksempel
    • streike for høyere lønn;
    • flere tusen av forbundets medlemmer streiker
  2. nekte å utføre noe, som protest
    Eksempel
    • nei, nå gidder jeg ikke mer. Jeg streiker!
  3. slutte å fungere
    Eksempel
    • motoren streiket

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Betydning og bruk

  1. som stemmer med virkeligheten;
    riktig, korrekt
    Eksempel
    • en sann historie;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • Lise pluss Per er sant;
    • er det sant at bygget er revet?
    • gi et sannere bilde av noe
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når en brått kommer på eller tar seg i noe
    Eksempel
    • det var sant, jeg skulle gi deg denne boka
  3. ekte, virkelig
    Eksempel
    • den eneste sanne Gud;
    • ha en sann glede av noe;
    • en sann venn;
    • det var et sant virvar
  4. brukt i forsikringer og eder
    Eksempel
    • det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per
  5. brukt i uttrykk for overraskelse
    Eksempel
    • nei, det er ikke sant!
  6. ærlig, oppriktig
    Eksempel
    • vær sann og tro mot deg selv

Faste uttrykk

  • ikke sant
    1. brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
      • problemet er løst, ikke sant?
    2. brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
      • det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
  • sant for dyden!
  • sant å si
    oppriktig talt
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er

tøve

verb

Opphav

norrønt þǿfa ‘stride, slite’

Betydning og bruk

  1. snakke usant;
    tulle, tøyse, vrøvle
    Eksempel
    • nei, nå tøver du bare
  2. være treg;
    Eksempel
    • han stod og tøvet utenfor huset
  3. behandle ull eller andre materialer slik at det filtrer seg sammen og blir tettere og tykkere;

Nynorskordboka 96 oppslagsord

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opphavleg ‘av annan skapnad, på annan måte’

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to ledd som står for gjensidig utelukkande alternativ
    Døme
    • liv eller død;
    • no eller aldri;
    • ver still, eller så …!
  2. brukt til å jamstille to eller fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
    Døme
    • lite eller ingenting;
    • to eller tre;
    • eitt kilo eller så;
    • køyre bil, ta buss eller anna
  3. brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
    Døme
    • Oslo, eller Kristiania som byen heitte på den tida;
    • ho fekk ei bot på 25 euro eller 250 kroner
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykkje at det er eit anna, men ofte mindre sannsynleg, alternativ
    Døme
    • går det bra, eller?
    • skal du sjå kampen i dag, eller?

Faste uttrykk

  • anten … eller …
    1. brukt for å uttrykkje at berre eitt av alternativa gjeld eller er mogleg
      • anten du eller eg må dra
    2. brukt for å innleie vilkårssetningar og indirekte spørjesetningar
      • anten du kjem eller går, er det ingen som ser det;
      • ho visste ikkje anten han kom eller ikkje
    3. brukt etter nekting: verken (2
      • dei var ikkje heime anten faren eller mora
  • korkje … eller …
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    verken … eller …
    • korkje ete eller drikke;
    • han korkje kan eller vil gjere noko;
    • katten var ikkje å finne, korkje oppe, nede, inne eller ute;
    • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
  • verken … eller ...
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    korkje … eller …
    • verken det eine eller det andre;
    • katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute;
    • ho verken et eller drikk;
    • dei var ikkje heime, verken far eller mor;
    • ho ville verken sjå eller høyre meir

guri meg

Tyding og bruk

brukt som kraftuttrykk;
Sjå: guri
Døme
  • nei, guri meg, no gidd eg ikkje meir

guri

interjeksjon

Opphav

etter namnet Guri

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje overrasking eller sterk kjensle;
Døme
  • guri, kor merkeleg at ho ikkje sa noko;
  • å guri, ja, det var ikkje bra

Faste uttrykk

  • guri land
    brukt som kraftuttrykk;
    guri malla
    • guri land, for eit styr!
  • guri malla
    brukt som kraftuttrykk;
    jøye meg
    • guri malla, kor dumt!
  • guri meg
    brukt som kraftuttrykk;
    guri malla
    • nei, guri meg, no gidd eg ikkje meir

eh

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt for å markere nøling, liten tenkjepause eller uvisse;
Døme
  • eh, kva var det du sa eigenleg?
  • nei, eg er nok meir, eh, uformell i stilen

ulideleg

adjektiv

Opphav

av lide (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er til å halde ut;
    Døme
    • ulideleg sorg
    • brukt som adverb:
      • kampen var ulideleg spennande
  2. Døme
    • det er så ulideleg å seie nei òg
  3. lite tiltalande;
    Døme
    • eit ulideleg menneske;
    • ulideleg framferd

tvert

adverb

Opphav

nøytrum av tverr

Tyding og bruk

  1. brått, plutseleg;
    Døme
    • bli tvert slutt;
    • straumen vart tvert borte;
    • eg kjem tvert
  2. i retning som kryssar lengderetninga;
    Døme
    • tvert over fjorden;
    • tvert igjennom;
    • dele seg på tvert;
    • liggje på tvert i senga
  3. fullstendig, heilt;
    beint, plent
    Døme
    • svare tvert nei;
    • det er tvert umogleg

Faste uttrykk

  • bryte over tvert
    slutte heilt
    • ho braut over tvert med all politisk verksemd
  • tvert imot
    1. heilt motsett;
      omvendt
      • tilhøva har ikkje vorte betre, snarare tvert imot
    2. rett overfor (1)
      • ho sat tvert imot han
  • tvert om
    heilt motsett;
    omvendt
    • vêret vart ikkje betre, tvert om vart det verre

bærtur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tur (1, 2) der ein plukkar bær (1, 1)
Døme
  • dra på bærtur i skogen om hausten

Faste uttrykk

  • vere på bærtur
    vere på villspor;
    vere langt vekke frå der ein skal vere
    • nei, no er du heilt på bærtur!
    • motstandarane skåra fordi keeperen var på bærtur i feltet

ørske 2

ørska

verb

Tyding og bruk

Døme
  • nei, no ørskar du;
  • ho låg og ørska heile natta i høg feber

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Tyding og bruk

  1. som samsvarer med det røynlege;
    korrekt, rett
    Døme
    • ei sann historie;
    • seie som sant er;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • det er sant at bygget er rive;
    • prøve å gje eit sannare bilete av noko
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når ein brått kjem på eller tek seg i noko
    Døme
    • det var sant, eg skulle på møte
  3. ekte, røynleg, verkeleg
    Døme
    • éin sann Gud frå æva og til æva;
    • ha ei sann glede av noko;
    • ein sann ven;
    • eit sant virvar
  4. i stadfestingar og eidar
    Døme
    • det skal eg gjere så sant eg heiter Per
  5. brukt i uttrykk for overrasking
    Døme
    • nei, det er ikkje sant!
  6. truverdig, ærleg
    Døme
    • vere sann og tru mot seg sjølv

Faste uttrykk

  • ikkje sant
    1. brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
      • du ser det for deg, ikkje sant?
    2. brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
      • det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
  • sant for dyden!
  • sant å seie
    ærleg talt
  • vise sitt sanne andlet
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har

tøve

tøva

verb

Opphav

norrønt þǿfa; samanheng med tave (1

Tyding og bruk

  1. tale usant;
    tulle, tøyse, vrøvle
    Døme
    • nei, no tøver du berre
  2. vere treg;
    Døme
    • gå og tøve lenge med noko;
    • tøve ei stund før ein svarer
  3. behandle ull eller andre materiale slik at det filtrar seg saman og blir tettare og tjukkare;
    Døme
    • tøve vottar