Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

bønn

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bón, bǿn; beslektet med gresk phone ‘stemme’

Betydning og bruk

  1. det å be (1) om noe;
    sterk oppfordring
    Eksempel
    • bære fram en bønn;
    • en bønn om forståelse;
    • det var ingen bønn, han måtte gå på skolen
  2. påkalling av en guddommelig makt enten ved hjelp av faste formularer eller egne ord
    Eksempel
    • be en bønn til Gud om hjelp;
    • bønn og faste;
    • samles i moskeen til bønn
  3. Eksempel
    • sverge en stygg bønn

Faste uttrykk

  • Herrens bønn
    bønn som Jesus, ifølge Det nye testamente, lærte disiplene å be;
    Fadervår

moské, moske

substantiv hankjønn

Uttale

moskeˊ

Opphav

gjennom fransk; fra arabisk ‘sted der en bøyer seg i bønn’

Betydning og bruk

islamsk gudshus
Eksempel
  • holde kveldsbønn i moskeen

bønnerop

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i islam: utrop som varsler at det er tid for rituell bønn (2)
    Eksempel
    • bønnerop fra moskeen
  2. bønn der en roper til Gud
    Eksempel
    • ‘Kyrie eleison’ blir brukt som bønnerop i høymessen

iftar

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk

Betydning og bruk

kveldsmåltid som bryter fasten under ramadan
Eksempel
  • moskeen arrangerte iftar for 600 mennesker

koranskole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skole der muslimske barn lærer å lese og gjengi deler av Koranen
Eksempel
  • gå på koranskolen i moskeen

Nynorskordboka 4 oppslagsord

iftar

substantiv hankjønn

Opphav

frå arabisk

Tyding og bruk

kveldsmåltid som bryt fasten under ramadan
Døme
  • moskeen arrangerte iftar for 500 menneske

bønerop, bønnerop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i islam: utrop som varslar at det er tid for rituell bøn (2)
    Døme
    • bønerop frå moskeen
  2. bøn der ein ropar til Gud
    Døme
    • ‘Kyrie eleison’ blir brukt som bønerop i høgmessa

koranskule, koranskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skule der muslimske barn lærer å lese og gje att delar av Koranen
Døme
  • gå på koranskulen i moskeen

moské, moske 2

substantiv hankjønn

Uttale

moskeˊ

Opphav

gjennom fransk; frå arabisk ‘stad der ein bøyer seg i bøn’

Tyding og bruk

islamsk gudshus
Døme
  • fredagsbøna i moskeen