Avansert søk

41 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

usikkerhetsmoment

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

moment (1, 2) eller omstendighet som skaper uvisshet, tvil eller engstelse
Eksempel
  • det er altfor mange usikkerhetsmomenter til å si noe sikkert;
  • været var ett av mange usikkerhetsmomenter før arrangementet

enn 2

subjunksjon

Opphav

norrønt enn ‘og, men’

Betydning og bruk

  1. brukt i spørsmål til å føre inn et nytt moment;
    og, men, hva med
    Eksempel
    • jeg vil, enn du?
    • kan du ikke? Enn i morgen?
  2. brukt i utrop: tenk
    Eksempel
    • enn at du kunne si noe slikt!
    • enn å stå slik!

poeng

substantiv intetkjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; fra latin

Betydning og bruk

  1. tallverdi brukt til måling og gradering
    Eksempel
    • få 100 poenger i pilkast;
    • mangle to poenger på å komme inn på skolen;
    • reallønnen steg to poenger;
    • taleren skåret mange poenger
  2. vesentlig eller slående moment;
    hovedsak, kjerne
    Eksempel
    • poenget er at politikken er forandret;
    • en vits uten poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spille uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
  • vinne/seire på poeng
    vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting)
    • bokseren seirer på poeng;
    • jeg vant til slutt på poeng

spenningsmoment

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

omstendighet som skaper spenning;
Eksempel
  • vær og vind er alltid et spenningsmoment

moment 1

substantiv intetkjønn

Uttale

momenˊt

Opphav

fra latin , av movere ‘bevege’; jamfør norrønt momenta

Betydning og bruk

  1. i fysikk: virkning av en kraft på et legeme
  2. medvirkende faktor eller omstendighet;
    Eksempel
    • mange momenter spiller inn;
    • bringe nye momenter inn i diskusjonen;
    • sløyfe et viktig moment i beskrivelsen
  3. del av turnøvelse med tanke på vanskegrad

implikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør implisere

Betydning og bruk

  1. det som noe medfører;
    konsekvens, følge (1, 1)
    Eksempel
    • saken har mange politiske implikasjoner;
    • de var ikke klar over implikasjonene av vedtaket
  2. i logikk: forhold mellom to utsagn der det andre utsagnet er en logisk følge av det første
  3. underforstått betydning, idé eller lignende;
    moment eller side ved en sak

momentan

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør moment (1

Betydning og bruk

  1. som gjelder bare et øyeblikk;
    Eksempel
    • momentan pengemangel
  2. brukt som adverb: straks, med det samme
    Eksempel
    • stoppe momentant;
    • bilføreren ble drept momentant

C-moment

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. moment (1, 3) med stor vanskegrad i en turnøvelse;
    jamfør A-moment og B-moment
  2. det å gjøre noe svært vanskelig;
    stor prestasjon;
    bragd
    Eksempel
    • et lønnspolitisk C-moment;
    • et kulinarisk C-moment;
    • dristige økonomiske C-momenter

A-moment

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

moment (1, 3) med liten vanskegrad i en turnøvelse;
jamfør B-moment og C-moment

B-moment

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

moment (1, 3) med middels vanskegrad i en turnøvelse;
jamfør A-moment og C-moment

Nynorskordboka 25 oppslagsord

usikkerheitsmoment

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

moment (1, 2) eller omstende som skaper uvisse, tvil eller angst
Døme
  • forskinga har mange usikkerheitsmoment;
  • vêret var eit usikkerheitsmoment før bryllaupet

dra, drage

draga

verb
kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    1. føre (noko) med seg
    2. ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    1. reise frå;
      forlate (1)
      • eg vil ikkje dra frå deg
    2. gjere avstand større
      • dra frå konkurrentane
    3. føre til sides
      • han drog frå gardinene og kika ut
  • dra i hop
    1. i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    2. samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra inn
    1. blande inn (moment til dømes)
    2. oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    skunde seg
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra seg
    1. dovne seg
      • han låg og drog seg
    2. auke, vekse
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    1. gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    2. kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra sin siste sukk
  • dra til
    1. slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    2. stramme
      • ho drog til tauet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    1. vare lenge
    2. hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj

skjerpe 1

skjerpa

verb

Opphav

av skarp (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skjerpe ein kniv
  2. gjere streng og skarp (2, 8)
    Døme
    • skjerpe tonen i samtala
  3. vere meir årvak
    Døme
    • skjerpe auge og øyre
    • brukt som adjektiv:
      • skjerpt tilsyn
  4. auke, styrkje
    Døme
    • hardt arbeid skjerper mathugen
    • brukt som adjektiv:
      • nokre moment i skjerpande retning
  5. varme for å gjere sprø
    Døme
    • skjerpe brødet
  6. om tiur under leik: lage ein skarp, skurrande lyd

Faste uttrykk

  • skjerpe seg
    ta seg saman;
    vere meir merksam

sosiodemografisk

adjektiv

Tyding og bruk

som inneheld både sosiale og demografiske moment

sosiokulturell

adjektiv

Tyding og bruk

som inneheld både sosiale og kulturelle moment
Døme
  • sosiokulturelle faktorar som geografi og utdanningsnivå

poeng

substantiv inkjekjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; frå latin

Tyding og bruk

  1. talverdi nytta til måling og gradering
    Døme
    • få hundre poeng i pilkast;
    • realløna steig to poeng;
    • talaren skåra mange poeng
  2. viktig eller slåande moment;
    hovudsak, kjerne
    Døme
    • poenget er at politikken er endra;
    • vitsen er utan poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spele uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • vinne/sigre på poeng
    sigre ved å ha fått flest poeng (i idrettar som boksing og bryting)
    • boksaren vann på poeng;
    • ho sigrar på poeng etter tolv rundar

grave 2

grava

verb
kløyvd infinitiv: grava

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    1. bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    2. finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    1. fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    2. trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    1. lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    2. i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    1. få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    2. lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda

spenningsmoment

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

omstende som skaper spenning;
Døme
  • det store spenningsmomentet er konklusjonen

grave fram

Tyding og bruk

Sjå: grave
  1. bruke spade for å få fram noko
    Døme
    • grave fram ein stein
  2. finne ved å undersøkje nøye
    Døme
    • grave fram nye moment i saka

dra inn

Tyding og bruk

Sjå: dra
  1. blande inn (moment til dømes)
  2. oppheve, avskipe, beslagleggje