Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
79 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

lokal 2

adjektiv

Opphav

fra latin , av locus ‘sted’

Betydning og bruk

  1. som gjelder et avgrenset område eller sted
    Eksempel
    • lokale regnbyger;
    • de lokale myndighetene;
    • på lokalt plan;
    • klokka 20 lokal tid
  2. som er karakteristisk for et sted;
    Eksempel
    • den lokale kulturen;
    • lokale skikker
  3. brukt som substantiv: person som hører hjemme på et sted
    Eksempel
    • det var konflikter mellom soldatene og de lokale
Artikkelside

stortid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tid da noen eller noe har gode tider;
storhetstid
Eksempel
  • jul er stortid for lokal historie
Artikkelside

bedøvelse

substantiv hankjønn

bedøving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

bedøˊvelse eller  bedø´ving

Betydning og bruk

  1. det å bedøve (1) eller bli bedøvet
    Eksempel
    • lokal bedøvelse
  2. tilstand av bevisstløshet framkalt ved bruk av bedøvelsesmiddel
    Eksempel
    • våkne fra bedøvelsen
  3. Eksempel
    • få bedøvelse
Artikkelside

stedlig

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller hører til et bestemt sted;
Eksempel
  • den stedlige ungdom;
  • de stedlige forhold
Artikkelside

stedbunden, stedbundet

adjektiv

Betydning og bruk

som er bundet eller knyttet til et bestemt sted;
lokal
Eksempel
  • hun er svært stedbunden;
  • stedbundne næringer
Artikkelside

selvråderett, sjølråderett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett som for eksempel en person eller et samfunn har til å rå over seg selv;
Eksempel
  • lokal selvråderett;
  • de har jobber med liten selvråderett
Artikkelside

bølge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bylgja, beslektet med ball (1 og belg; opprinnelig ‘noe svulmende’

Betydning og bruk

  1. hvelvet rygg (med tilsvarende søkk) som danner seg på overflaten av vann, og som synes å bevege seg bortover;
    Eksempel
    • bølgene slo mot stranda;
    • bølgene gikk høye som hus
  2. i overført betydning: noe som minner om en bølge (1, 1);
    noe som strømmer fram eller brer seg
    Eksempel
    • ha bølger i håret;
    • en bølge av hete slo mot oss;
    • en bølge av arrestasjoner;
    • ri på bølgen av nasjonale følelser;
    • den grønne bølge;
    • en ny bølge i fransk film;
    • bølgene etter revolusjonen
  3. i fysikk: det at en lokal tilstandsendring sprer seg i et medium
    Eksempel
    • elektromagnetiske bølger

Faste uttrykk

  • gå i bølger
    gå opp og ned
  • seile på bølgen den blå
    være til sjøs
Artikkelside

universaltid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Greenwich middeltid;
GMT;
forkortet UT
Artikkelside

særavtale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lokal eller sentral tariffavtale som omfatter sprørsmål som ikke er regulert i hovedtariffavtalen
Artikkelside

tilstedeværelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være til stede (fysisk eller mentalt);
Eksempel
  • det er viktig for politiet med fysisk tilstedeværelse og lokal kunnskap;
  • en musiker med tilstedeværelse og utstråling
Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

kraft 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; òg innverknad frå tysk

Tyding og bruk

  1. drag eller press på masse (1, 2);
    påverknad som er årsak til endring
    Døme
    • magnetiske krefter
  2. Døme
    • elektrisk kraft
  3. Døme
    • samle krefter;
    • i si fulle kraft
  5. helse (1, 1), det å vere frisk
  6. i overført tyding: drivande, tiltøk, leiande person
    Døme
    • ei lokal kraft i kulturlivet;
    • leiande krefter
  7. Døme
    • sleppe til yngre krefter
  8. (løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
    Døme
    • sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
  9. overnaturleg evne, styrke
    Døme
    • ei hemmeleg kraft;
    • fylt av Guds kraft
  10. i lovmål: rettsverknad
    Døme
    • lov med tilbakeverkande kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    1. på grunn av;
      takk vere
      • i kraft av kvalitet og kompetanse
    2. med heimel i
      • i kraft av lova
  • kome til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
    • ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
  • setje i kraft
    setje i verk
  • setje ut av kraft
    oppheve
  • tre/trå i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar;
    • forbodet har allereie trådd i kraft
Artikkelside

stadleg

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til på ein stad;
Døme
  • staten yter ein sum som svarer til det stadlege tilskotet
Artikkelside

stadbunden

adjektiv

Tyding og bruk

som er knytt til ein viss stad;
lokal
Døme
  • han er særs stadbunden;
  • stadbundne planter
Artikkelside

oppsøkje, oppsøke

oppsøkja, oppsøka

verb

Tyding og bruk

sjå etter og finne;
Døme
  • oppsøkje gamle kjende;
  • oppsøkje advokat

Faste uttrykk

  • oppsøkjande verksemd
    det å ta kontakt med eller vende seg til folk der dei er
    • drive oppsøkjande verksemd og synleggjere lokal mat
Artikkelside

materiell 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av materiell (2

Tyding og bruk

  1. utstyr som reiskapar, maskinar og liknande
    Døme
    • militært materiell;
    • setje inn meir materiell på bussrutene
  2. hjelpemiddel til bruk i til dømes undervisning eller forsking
    Døme
    • samle materiell om lokal historie

Faste uttrykk

  • rullande materiell
    vogner på tog- eller trikkeskjener
Artikkelside

vertsmaskin

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

datamaskin som ein terminal (2) eller ein lokal datamaskin er knytt til
Artikkelside

vêrmelding, vermelding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • lokal vêrmelding
Artikkelside

universaltid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Greenwich middeltid;
GMT;
forkorta UT
Artikkelside

særavtale

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

lokal eller sentral tariffavtale som omfattar spørsmål som ikkje er regulert i hovudtariffavtala
Artikkelside

årmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ármaðr, av árr ‘tenar’

Tyding og bruk

i norsk mellomalder: lokal ombodsmann for konge eller biskop i eit distrikt
Artikkelside