Bokmålsordboka
nærvær
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et nærvær | nærværet | nærvær | nærværanærværene |
Opphav
jamfør være (1Betydning og bruk
det å være til stede;
det å overvære
Eksempel
- åpningen fant sted i nærvær av kongen;
- skrive under i vitners nærvær