Bokmålsordboka
stedegen
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
stedegen | stedegent | stedegne | stedegne |
Betydning og bruk
egen, typisk for et bestemt sted
Eksempel
- den stedegne dialekten
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
stedegen | stedegent | stedegne | stedegne |