Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

stø 4, støe

verb

Opphav

norrønt stǿða

Betydning og bruk

  1. holde oppe, oppreist eller på plass;
    Eksempel
    • stø pasienten til senga;
    • jeg stødde henne over golvetu;
    • stø seg på albuen
  2. lene (2 mot noe stabilt;
    Eksempel
    • stø seg på rekkverket;
    • eleven stødde hodet mot hendene;
    • stø ryggen mot en stein;
    • jeg må stø meg på noe for å gå trygt
  3. slutte seg til eller være enig i;
    Eksempel
    • stø streiken;
    • jeg stør en god sak
  4. bygge på eller finne støtte i
    Eksempel
    • stø seg på ny forskning

Faste uttrykk

  • stø opp
    sette noe oppunder for å gi støtte
    • stø opp veiskulderen

støtte 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. holde oppe, oppreist eller på plass;
    Eksempel
    • taket blir støttet av stolper;
    • den syke måtte støttes
  2. lene (2 mot noe stabilt;
    holde
    Eksempel
    • støtte hodet i hendene;
    • han støttet ryggen mot en stein;
    • han ble støttet opp av puter
  3. slutte seg til eller være enig med;
    gi tilslutning til;
    yte hjelp
    Eksempel
    • støtte en god sak;
    • vi må støtte de streikende;
    • vi støtter forslaget

Faste uttrykk

  • støtte opp om
    hjelpe;
    gi tilslutning til
    • takk til alle som har støttet opp om prosjektet
  • støtte seg
    lene (2 seg mot noe stabilt;
    hvile mot
    • han støtter seg mot rekkverket;
    • jeg må støtte meg til deg
  • støtte seg til
    1. finne hjelp i
      • hun støttet seg til familien i den vanskelige tiden;
      • jeg støtter meg til notatene
    2. bygge på som grunnlag for mening, syn eller lignende
      • støtte seg til de siste forskningsresultatene
  • tre støttende til
    hjelpe til
    • i kriser behøver vi at noen trer støttende til

støtte seg

Betydning og bruk

lene (2 seg mot noe stabilt;
hvile mot;
Eksempel
  • han støtter seg mot rekkverket;
  • jeg må støtte meg til deg

stø 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stód

Betydning og bruk

noe fast som tjener til å bære, stive av eller stø (4, 1) noe;

tilbake

adverb

Uttale

også uttale -baˊke

Opphav

av til (2 og bak (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tvinge noe(n) tilbake;
    • vike tilbake;
    • bøye, lene seg tilbake
  2. om fortiden, bakover i tid
    Eksempel
    • se, tenke tilbakeminnes
  3. til utgangspunktet igjen
    Eksempel
    • det står bare tilbake å skrive undergjenstår;
    • hilse tilbakegjengjelde en hilsen, hilse igjen;
    • betale tilbake pengene;
    • levere tilbake noe en har lånt;
    • komme, vende tilbake
  4. på stedet, fast, i uttrykket

Faste uttrykk

  • gå tilbake på
    trekke seg;
    ikke stå ved
    • de gikk tilbake på løftet de hadde gitt
  • holde tilbake
    ikke slippe fra seg;
    holde igjen
    • han prøvde å holde dem tilbake;
    • de har holdt tilbake viktige opplysninger;
    • jeg forsøkte forgjeves å holde tårene tilbake
  • ligge/stå tilbake for
    være dårligere enn;
    være underlegen
    • han ligger litt tilbake for de andre i klassen;
    • hun står ikke tilbake for noen
  • ta tilbake
    oppheve, annullere
    • jeg tar tilbudet tilbake

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Betydning og bruk

  1. bakre del av overkroppen, fra nakke til haleben
    Eksempel
    • rette ryggen;
    • være bred over ryggen;
    • hun lå på ryggen og snorket;
    • sitte på ryggen av en hest
  2. øverste del av langstrakt fjell, høydedrag og lignende
    Eksempel
    • de gikk ned fra fjellet langsetter ryggen
  3. øverste kant eller del av noe
  4. del av stol, benk og lignende til å lene ryggen mot
  5. bakside av bok, der arkene er sydd eller limt sammen
    Eksempel
    • boka har rød rygg med gullskrift;
    • boka er knekt i ryggen
  6. del av klær som dekker ryggen
    Eksempel
    • jakka hadde hull i ryggen
  7. Eksempel
    • konkurrerere i bryst, rygg og krål

Faste uttrykk

  • bak noens rygg
    uten at vedkommende vet det;
    i hemmelighet
    • han gikk bak ledelsens rygg;
    • de snakket om henne bak hennes rygg;
    • alt skjedde bak farens rygg
  • bak ryggen på noen
    uten at vedkommende vet det;
    i hemmelighet
    • han gikk bak ryggen på familien;
    • de har gått bak ryggen på naboene;
    • de mener ledelsen har forhandlet bak ryggen på dem
  • brekke ryggen
    lide stor skade
    • de økonomiske nedgangstidene vil brekke ryggen på flere bedrifter
  • falle noen i ryggen
    angripe noen bakfra;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne stole på noen eller noe til hjelp og støtte
    • det er godt å ha foreldrene i ryggen når en skal kjøpe bolig
  • ha ryggen fri
    1. være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
    2. være sikret mot fysisk angrep bakfra
  • har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
    har en vært overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • legge/sette ryggen til
    hjelpe til
    • alle må legge ryggen til om lokalbutikken skal overleve;
    • problemet løses om alle setter ryggen til
  • ligge med brukket rygg
    ha lidd stor skade;
    være veldig redusert
    • industrien ligger med brukket rygg;
    • etter valget ligger partiet med brukket rygg
  • med ryggen mot veggen
    uten mulighet til å trekke seg tilbake;
    på siste skanse
    • lokalbutikken kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • laget slåss med ryggen mot veggen for å unngå nedrykk;
    • folket står med ryggen mot veggen
  • midt i/på ryggen
    slett ikke;
    midt i ræva
    • sport interesserer meg midt i ryggen;
    • prosjektet hans interesserer oss midt på ryggen
  • pisse/sleike noen oppetter ryggen
    smiske for noen
    • han pisser den nye lederen oppetter ryggen;
    • pressen sleiker politikeren opp etter ryggen
  • skyte rygg
    1. bli sint, vise uvilje
      • hun skyter rygg hvis du kritiserer henne
    2. krumme ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tåle eller orke mye
    • det skal sterk rygg til for å tåle dette;
    • hun har hatt sterk rygg som har holdt ut dette presset;
    • i denne jobben trengs det en sterk rygg
  • styggen på ryggen
    negativ tanke eller vane, for eksempel depresjon eller rus, som plager en;
    jamfør har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
  • ta på ryggen
    ta på seg noe tungt eller vanskelig
  • vende noe/noen ryggen
    avvise noen eller noe;
    holde seg borte fra noen eller noe;
    svikte
    • han har vendt foreldrene ryggen;
    • hun vender problemene ryggen
  • vende/snu ryggen til noen
    avvise noen eller noe;
    holde seg borte fra noen eller noe;
    svikte
    • de har vendt ryggen til det moderne samfunnet;
    • nå snur velgerne ryggen til partiet

pute

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. fylt eller stoppet pose av stoff eller skinn til å hvile hodet mot eller til å ha til pynt
    Eksempel
    • en sofa med myke puter;
    • lene seg bakover i putene;
    • legge en pute i ryggen;
    • han la hodet på puta
  2. stoppet gjenstand til bruk i håndarbeid
  3. noe som skal ta av for støt, trykk eller lignende

Faste uttrykk

  • sy puter under armene på noen
    gjøre det for lettvint for noen

helle 2

verb

Opphav

norrønt hella, av hallr ‘skrå, hellende’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • helle bensin på tanken;
    • helle ut innholdet på flaska;
    • helle i seg flere flasker øl
  2. Eksempel
    • terrenget heller mot sjøen;
    • veggen heller utover
  3. Eksempel
    • helle seg bakover;
    • helle på hodet
  4. gå mot slutten
    Eksempel
    • sommeren heller;
    • dagen heller mot kveld

Faste uttrykk

  • helle til/mot
    utvikle seg i retning mot;
    ha en tendens mot;
    bevege seg i retning av å foretrekke noe
    • det heller mot seier til det blå laget;
    • jeg heller til den oppfatning at alternativ 1 er best

lene 2

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • lene hodet mot en stein;
  • lene seg godt tilbake i stolen;
  • lene seg mot veggen;
  • len deg ikke ut vinduet

løevegg

substantiv hankjønn

Opphav

av løe

Betydning og bruk

vegg i løe
Eksempel
  • lene seg mot løeveggen

Nynorskordboka 14 oppslagsord

stø seg

Tyding og bruk

lene (2 seg mot noko stabilt;
kvile mot;
Sjå: stø
Døme
  • stø seg mot rekkverket;
  • han stødde seg til stokken

støtte seg

Tyding og bruk

lene (2 seg mot noko stabilt;
kvile mot;
Sjå: støtte
Døme
  • støtte seg til rekkverket;
  • ho støtta seg til sjukepleiaren

støtte 2

støtta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. halde oppe, oppreist eller på plass;
    Døme
    • ho støtta seg på olbogen;
    • taket er støtta av søyler
  2. lene mot noko stabilt;
    Døme
    • han støttar hovudet i handa;
    • ho støtta seg mot ein stein
  3. slutte seg til eller vere samd i;
    gje tilslutning til;
    Døme
    • dei støtta streiken;
    • alle støttar forslaget

Faste uttrykk

  • støtte opp om
    gje støtte til;
    gje tilslutning til;
    stø opp om
    • takk til alle som har støtta opp om prosjektet;
    • støtte opp om saka
  • støtte seg
    lene (2 seg mot noko stabilt;
    kvile mot;
    stø seg
    • støtte seg til rekkverket;
    • ho støtta seg til sjukepleiaren
  • støtte seg til
    1. finne hjelp i;
      stø seg til (1)
      • han støtta seg til vener og familie;
      • støtte seg til notata
    2. bygge på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
      stø seg til (2)
      • dei støttar seg på ny teknologi
  • tre støttande til
    hjelpe til
    • barna tredde støttande til då mora vart sjuk

stø 4

verb

Opphav

norrønt stǿða

Tyding og bruk

  1. halde oppe, oppreist eller på plass;
    Døme
    • stø nokon over golvet;
    • ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga;
    • elevane stør seg på olbogen;
    • han stødde bestefaren opp trappa;
    • hesa vart stødd med skorder
  2. lene (2 mot noko stabilt;
    Døme
    • stø hovudet i hendene;
    • stø ryggen mot ein stein;
    • stø seg på rekkverket;
    • stø seg til noko for å gå trygt
  3. slutte seg til eller vere samd i;
    Døme
    • stø streiken;
    • stø ei god sak;
    • stø eit framlegg

Faste uttrykk

  • stø opp om
    gje støtte til;
    gje tilslutning til;
    støtte opp om
    • partiet vil stø opp om denne satsinga
  • stø seg
    lene (2 seg mot noko stabilt;
    kvile mot;
    støtte seg
    • stø seg mot rekkverket;
    • han stødde seg til stokken
  • stø seg til
    1. finne hjelp i;
      støtte seg til (1)
      • han stødde seg til vener og familie;
      • eg stør meg til notata
    2. byggje på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
      støtte seg til (2)
      • stø seg til den nyaste forskinga;
      • eg stødde meg til kunnskapen din

stø 2

substantiv hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt stoð

Tyding og bruk

noko fast som tener til å bere, stive av eller stø (4, 1) noko;
Døme
  • finne stø for vedladet

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • han låg på ryggen i blomsterenga;
    • ho klappa hunden på ryggen;
    • sitje på ryggen av ein hest
  2. øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • vi følgde ryggen oppetter fjellet
  3. øvste kant eller del av noko
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
    Døme
    • boka har losna i ryggen;
    • på ryggen står tittel og forfattar av boka
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka
  7. Døme
    • ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

  • bak ryggen på nokon
    utan at vedkomande veit om det;
    i smug
  • brekke ryggen
    lide stor skade eller reduksjon
    • økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
    • bransjen held på å brekke ryggen
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    1. vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    2. vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
    har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • leggje/setje ryggen til
    hjelpe til
    • dette krev at alle legg ryggen til;
    • du må setje ryggen til om du skal klare dette
  • liggje med brekt rygg
    ha lidd stor skade;
    vere særs redusert
    • partiet låg med brekt rygg etter valet;
    • industrien ligg med brekt rygg
  • med ryggen mot veggen
    utan mogelegheit til å dra seg attende;
    på siste skanse
    • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
    • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
  • midt i/på ryggen
    slett ikkje;
    midt i ræva
    • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
    • VM bryr oss midt på ryggen
  • pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
    • han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
  • skyte rygg
    1. bli sint, vise uvilje
      • leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
    2. krumme ryggen
      • å skyte rygg er ein god øving for ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tole mykje
    • det skal sterk rygg til for å tole dette;
    • han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
    • det krevst ein sterk rygg i denne jobben
  • styggen på ryggen
    negativ tanke eller vane, til dømes depresjon eller rus, som plagar ein;
    tung bør;
    jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende ryggen til nokon/noko
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei har vendt ryggen til tradisjonane;
    • han har snudd ryggen til familien sin

lite 2

lita

verb

Opphav

norrønt hlíta, opphavleg ‘stø, lene seg til’; samanheng med li (1

Faste uttrykk

  • lite på
    vere viss på;
    tru fullt og fast på;
    stole på
    • lite på nokon;
    • du kan lite på at det er sant;
    • ho er ikkje å lite på

lene 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lene (2

Tyding og bruk

noko som er til å lene seg mot;

lene 2

lena

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med lein (1

Tyding og bruk

Døme
  • lene seg mot veggen;
  • lene seg innåt veggen;
  • lene seg utover rekkverket;
  • lene hovudet mot ein stein

bakover

adverb

Tyding og bruk

  1. i den retninga ryggen eller baksida peikar, mot den bakre enden;
    Døme
    • lene hovudet bakover;
    • ta eit steg bakover;
    • kike bakover;
    • gå bakover i toget
  2. om tid: tilbake, i retning bort frå notida
    Døme
    • leite bakover i historia;
    • gå lenger bakover i tid
  3. brukt som preposisjon: mot baksida, bakre enden
    Døme
    • stryke nokon bakover ryggen;
    • det kom kviskring bakover rekkene;
    • kikke seg bakover skuldra