Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
250 treff

Bokmålsordboka 124 oppslagsord

style

verb

Uttale

staiˊle

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

gi en bestemt stil (4);
pynte, fikse på
Eksempel
  • frisøren både føner og styler håret;
  • jakka kan gjerne styles med et løst skjerf og en tøff kaps
Artikkelside

handle

verb

Opphav

av tysk handeln, norrønt handla ‘håndtere, ta på’; av hånd

Betydning og bruk

  1. kjøpe, gjøre innkjøp;
    gå til innkjøp av
    Eksempel
    • gå ut og handle litt;
    • handle inn til jul;
    • handle hos kjøpmannen på hjørnet;
    • de er ute og handler mat;
    • har du handlet alt vi trenger?
  2. Eksempel
    • handle med dagligvarer;
    • handle en gros;
    • handle i smått;
    • firmaet handler på utlandet
  3. være virksom, gjøre noe;
    gripe aktivt inn;
    opptre, oppføre seg
    Eksempel
    • ikke bare snakke, men handle;
    • handle raskt;
    • handle som i ørske

Faste uttrykk

  • handle om
    ha som innhold eller emne;
    dreie seg om
    • boka handler om en spion;
    • det handler om å få folk til å le
Artikkelside

gråte

verb

Opphav

norrønt gráta

Betydning og bruk

felle tårer ved sinnsbevegelse (og samtidig gi fra seg klagende lyd, hikst eller hulk)
Eksempel
  • begynne å gråte;
  • barnet gråter av fortvilelse;
  • vinneren gråt av glede;
  • vi har grått mye de siste dagene;
  • gråte seg i søvn;
  • dette er ikke noe å gråte for;
  • situasjonen er til å gråte av;
  • jeg trenger en skulder å gråte på

Faste uttrykk

  • ikke vite om en skal le eller gråte
    være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
Artikkelside

krokete, kroket

adjektiv

Opphav

norrønt krókóttr; av krok

Betydning og bruk

  1. som det er krok(er) på;
    bøyd, buet
    Eksempel
    • et krokete tre;
    • bli gammel og krokete;
    • trange og krokete gater;
    • le seg krokete
  2. Eksempel
    • være krokete i ord
Artikkelside

rå 4

adjektiv

Opphav

norrønt rár

Betydning og bruk

  1. som ikke er (tilstrekkelig) kokt eller stekt
    Eksempel
    • rå fisk;
    • brødet var rått inni
  2. våt (tvers gjennom);
    Eksempel
    • rå tåke;
    • veden er rå
  3. som ikke er bearbeidet eller foredlet;
    Eksempel
    • rå huder;
    • bygget hadde vegger og tak i rå betong
  4. Eksempel
    • være plump og rå;
    • en rå latter;
    • en rå vits
    • brukt som adverb:
      • le rått
  5. Eksempel
    • være rå og hjerteløs;
    • et rått ran;
    • de brukte rå makt for å få gjennom viljen sin
    • brukt som adverb:
      • flere førere kjører rått i trafikken
  6. Eksempel
    • en rå pris
  7. Eksempel
    • en målvakt med en rå reaksjonsevne;
    • sistehoppet hans var helt rått
    • brukt som adverb:
      • ha det rått morsomt

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den ene parten er uten sjanse til å vinne
  • sluke rått
    godta noe kritikkløst
    • de sluker rått alt hun sier
Artikkelside

kald

adjektiv

Opphav

norrønt kaldr

Betydning og bruk

  1. med lav temperatur;
    Eksempel
    • kaldt vann;
    • jeg er kald på føttene;
    • maten blir kald;
    • i dag er det kaldt ute;
    • det blir kaldere i vannet for hver dag som går;
    • dette er den kaldeste vinteren jeg kan huske
    • brukt som adverb:
      • blåse kaldt
  2. Eksempel
    • ha et kaldt oppsyn;
    • gjøre noe med kald beregning
    • brukt som adverb:
      • le kaldt;
      • hun så kaldt på meg
  3. Eksempel
    • spilleren er kald foran mål

Faste uttrykk

  • få en kald skulder
    møte lite forståelse
  • få kalde føtter
    bli redd følgene av noe
    • de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
  • gå kaldt nedover ryggen på
    kulse, grøsse
    • lyden fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg
  • helle/slå kaldt vann i blodet på noen
    dempe sterke følelser hos noen;
    skuffe
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • kald fisk
    hard og hensynsløs person
  • kald krig
    spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
  • kalde farger
    blålige farger (som virker kalde)
  • med kaldt blod
    uten skrupler
Artikkelside

løyen

adjektiv

Opphav

jamfør løyer

Betydning og bruk

  1. som er til å le av;
    morsom
    Eksempel
    • en løyen idé
  2. rar, pussig
    Eksempel
    • hun har blitt litt løyen i det siste
Artikkelside

ly 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hlý ‘varme’; beslektet med le (1 og lunken

Betydning og bruk

vern (mot vind og vær);
Eksempel
  • søke ly for uværet;
  • sitte i ly;
  • de kom seg unna i ly av mørket;
  • industrien har utviklet seg i ly av høye tollsatser
Artikkelside

storskratte

verb

Betydning og bruk

le høyt og inderlig;
Eksempel
  • hele salen storskrattet
Artikkelside

lått

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlátr; beslektet med le (3

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 126 oppslagsord

uhemma, uhemja

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje hemma;
Døme
  • uhemma vekst;
  • uhemma brøling
  • brukt som adverb:
    • le uhemma;
    • skryte uhemma av nokon
Artikkelside

gråte

gråta

verb

Opphav

norrønt gráta

Tyding og bruk

felle tårer ved sinnsrørsle (og samstundes gje frå seg klagande lyd, hikst eller hulk)
Døme
  • han slo seg og byrja å gråte;
  • dei græt over tapet av dottera;
  • vinnaren gret av glede;
  • ha behov for å gråte;
  • mange har gråte mykje etter den tragiske ulykka;
  • gråte seg i søvn;
  • dette er ingenting å gråte for

Faste uttrykk

  • ikkje vite om ein skal le eller gråte
    vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
Artikkelside

våge seg til

Tyding og bruk

vere freidig nok til;
ha mot til;
Sjå: våge
Døme
  • ho våga seg til å spørje om lov;
  • dei vågar seg til å le
Artikkelside

våge 2

våga

verb

Opphav

norrønt vága; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje på spel;
    Døme
    • våge livet for å kome dei til hjelp
  2. ha mot til;
    Døme
    • våge seg opp på mønet;
    • ingen våga protestere;
    • eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr;
    • dei våga ikkje heilt å tru på det;
    • korleis vågar du?
  3. bruke som innsats (2);
    Døme
    • ho våga 100 kr;
    • eg skal våge om så mykje du vil

Faste uttrykk

  • det får våge seg
    det får gå som det vil;
    det får stå si prøve
    • det får våge seg om ikkje alt går etter planen
  • våge seg
    ha mot eller nerver til å flytte seg i ei retning;
    driste seg
    • ho vågar seg inn i det mørke rommet;
    • etter kvart våga gjestene seg ut på dansegolvet
  • våge seg til
    vere freidig nok til;
    ha mot til;
    driste seg til
    • ho våga seg til å spørje om lov;
    • dei vågar seg til å le
Artikkelside

velje

velja

verb
kløyvd infinitiv: velja

Opphav

norrønt velja; samanheng med val (3 og vilje (1

Tyding og bruk

  1. av eigen vilje bestemme seg for (noko);
    Døme
    • velje å bli lærar;
    • velje orda sine med omhug;
    • velje ut det beste;
    • eg valde feil løysing;
    • ho valde å ikkje seie noko;
    • dei kjem til å velje det tryggaste alternativet;
    • i dag kan du få velje kva vi skal ete;
    • la barna velje sjølv;
    • eg er så glad for at eg valde deg
  2. peike ut ved røysting eller sjefsavgjerd;
    Døme
    • velje nytt styre;
    • velje nokon til lagkaptein;
    • bli vald inn på Stortinget;
    • vere einrøystes vald;
    • dei har valt feil person til oppgåva
  3. gjere bruk av;
    Døme
    • eg valde heilt klart feil tidspunkt å le på;
    • nei, no valde du feil avkøyring;
    • ho kjem til å velje sykkelen til jobb i dag;
    • dømet er ikkje tilfeldig valt

Faste uttrykk

  • ha/vere å velje i
    kunne velje mellom
    • festivalen har mykje å velje i;
    • i ei lita bygd er det så klart mindre å velje i enn i byen;
    • eg liker å ha litt å velje i i kjøleskapet
  • velje bort
    la vere å velje;
    velje noko anna enn
    • løysinga vart vald bort fordi ho var for dyr
  • velje mellom
    plukke ut mellom ei bestemd gruppe alternativ
    • eg klarar ikkje velje mellom teater og musikk;
    • dei har mange dyktige folk å velje mellom
  • velje og vrake
    ta det ein helst vil ha
    • det er berre å velje og vrake frå menyen;
    • du kan velje og vrake frå eit utval italienske vinar
  • velje seg
    plukke ut til seg sjølv
    • jenta valde seg ein grøn ball;
    • eg ville valt meg eit meir pynta antrekk
  • velje ut
    gå inn for mellom fleire eller mange alternativ;
    plukke ut, peike ut
    • ein jury valde ut vinnaren av prisen;
    • velje ut låtar til konserten
Artikkelside

krokete

adjektiv

Opphav

norrønt krókóttr; av krok

Tyding og bruk

  1. som det er krok(ar) på;
    bøygd, bogen
    Døme
    • eit krokete tre;
    • ei gammal, krokete kone;
    • ein krokete veg;
    • le seg krokete
  2. Døme
    • gjere seg krokete
Artikkelside

storskratte

storskratta

verb

Tyding og bruk

le høgt og inderleg;
Døme
  • heile salen storskratta
Artikkelside

unaturleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje i samsvar med naturen eller naturlovene;
    Døme
    • ha unaturleg hårfarge;
    • kroppen låg i ei unaturleg stilling;
    • det er unaturleg for hunden å ikkje jage fugl
  2. imot det som er rimeleg, sjølvsagt eller vanleg;
    Døme
    • ha ei unaturleg ro;
    • det er ikkje unaturleg at det tek litt ekstra tid;
    • eit unaturleg dødsfall;
    • le ein unaturleg latter
    • brukt som adverb:
      • seie noko med unaturleg høg stemme;
      • gå unaturleg fort
Artikkelside

tisse på seg

Tyding og bruk

tisse slik at kleda blir blaute;
tisse i buksa, tisse seg ut;
Sjå: tisse
Døme
  • le så ein nesten tissar på seg
Artikkelside

tisse

tissa

verb

Opphav

frå dansk; omlaging av pisse

Tyding og bruk

tømme urinblæra for tiss;
Døme
  • eg må tisse;
  • setje seg og tisse;
  • tisse i buksa

Faste uttrykk

  • tisse i buksa for å halde seg varm
    gjere noko som hjelper på kort sikt, men som straffar seg på lang sikt
  • tisse på seg
    tisse slik at kleda blir blaute;
    tisse i buksa, tisse seg ut
    • le så ein nesten tissar på seg
  • tisse seg ut
    tisse slik at kleda eller kroppen blir blaut;
    tisse på seg
    • tisse seg ut om natta
Artikkelside