Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
900 treff
Bokmålsordboka
423
oppslagsord
utøy
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
øy som ligger ute i eller langt ute mot havet
Artikkelside
lykkelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har hell med seg
;
som foregår på en god måte
;
heldig
(2)
;
gunstig
Eksempel
den
lykkelige
vinner
;
en
lykkelig
start
som kjenner eller er preget av
lykke
(3)
;
glad
(
2
II
, 1)
Eksempel
lykkelige
mennesker
;
han var
lykkelig
over utfallet
;
leve et langt og
lykkelig
liv
;
jeg kunne ikke vært lykkeligere
Faste uttrykk
prise seg lykkelig
være glad og takknemlig
vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt
Artikkelside
vesentlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
eller
tysk
Betydning og bruk
som har stor betydning
;
viktig
Eksempel
skille mellom
vesentlige
og uvesentlige ting
;
en
vesentlig
innvending
;
et spørsmål av
vesentlig
betydning
;
være opptatt av langt vesentligere ting
;
svak økonomi er den vesentligste årsaken til nedleggelsen
svært stor
;
størsteparten
Eksempel
en
vesentlig
del av inntektene
brukt
som adverb
: for det meste
;
hovedsakelig
(2)
Eksempel
de frammøtte var
vesentlig
turister
brukt som gradsadverb: i høy grad
;
betydelig
(2)
Eksempel
inntektene blir
vesentlig
større i år
Faste uttrykk
i alt vesentlig/i det vesentlige
i hovedsak
;
stort sett
Artikkelside
fjern
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom eldre
dansk
fjær
,
fra
lavtysk
vern(e)
;
jamfør
norrønt
fjar
(
ri
)
Betydning og bruk
som er langt unna
Eksempel
fjerne
farvann
;
fjerne
land
;
fjerne
slektninger
;
ikke ha den
fjerneste
anelse
;
reise til fjernere strøk
brukt
som substantiv
:
i det
fjerne
;
fra
fjern
og nær
langt unna i tid
Eksempel
en
fjern
fortid
;
i en ikke altfor
fjern
framtid
tankespredt
,
åndsfraværende
Eksempel
bli
fjern
i blikket
;
et
fjernt
smil
Artikkelside
stridsøks
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om eldre forhold: økseformet våpen med kort
eller
langt skaft, brukt i strid
Eksempel
stridsøkser var mye i bruk i vikingtiden
Faste uttrykk
begrave stridsøksa
slutte fred
;
bli enige
ordføreren oppfordret byens bilister og syklister om å begrave stridsøksa
Artikkelside
strek
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strik
Betydning og bruk
risset eller tegnet linje
Eksempel
tegne en rett
strek
;
lage streker på arket
;
det var skåret inn streker i tømmeret
;
læreren setter
strek
under alle feil
som etterledd i ord som
blyantstrek
krittstrek
krøllstrek
skråstrek
en tegners
linjeføring
(1)
Eksempel
han har en elegant
strek
;
her ser vi ham i tegnerens
strek
startstrek
Eksempel
løperne stod på
streken
smal stripe
Eksempel
en fugl med hvite
streker
på siden
linje i (tenkt) gradinndeling
Eksempel
noen
streker
for langt
kompasstrek
Eksempel
vinden dreide noen
streker
mot vest
overraskende, listig eller rampete handling
;
påfunn
;
puss
(
3
III)
,
spikk
(
2
II)
Eksempel
en artig
strek
;
gjøre mange gale
streker
som etterledd i ord som
fantestrek
genistrek
narrestrek
revestrek
skøyerstrek
Faste uttrykk
gå over streken
overskride grensen for det tillatelige
;
gå for vidt
det er greit å være uenig, men personangrep er å gå over streken
;
mest kommer han med godlynte artigheter, men innimellom går han også over streken
rød strek
rødfarget strek som markerer feil i en tekst
få mange røde streker
grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
sette/slå en strek over
regne som ugjort, oppgjort eller glemt
sette en strek over det som har vært og se framover
;
det er på tide å slå en strek over uenigheten
sette strek
avslutte
de satte strek for debatten
starte fra strek
om veddeløpshest: starte uten
handikap
(1)
strek i regningen
noe som går på tvers av planene
;
skuffelse
det var en strek i regningen at de ikke fikk lån
tynn som en strek
svært tynn
Artikkelside
på vei
Betydning og bruk
Se:
vei
på tur til
;
på reise til
Eksempel
hvor er du på vei?
hun er på vei til India
i ferd med (å gjøre eller bli) noe
Eksempel
de er på vei til å skilles
;
han var akkurat på vei til å ringe deg
;
hun er på vei til å bli frisk
brukt for å uttrykke hvor langt en kvinne er kommet i svangerskapet
Eksempel
hun er sju måneder på vei
;
hvor langt er du på vei?
Artikkelside
tåkeheim
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tilstand eller situasjon der alt er uklart eller uoversiktelig
;
tenkt sted der alt er uklart
;
skoddeheim
(1)
Eksempel
en jurdisk tåkeheim
;
de langsiktige planene er langt inne i tåkeheimen
;
hun var forsvirret og helt i tåkeheimen
sted som er innhyllet i tåke
;
skoddeheim
(2)
Eksempel
veien forsvinner inn i tåkeheimen
;
de gikk seg vill i tåkeheimen
Artikkelside
skoddeheim
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
skodde
(
1
I)
Betydning og bruk
tenkt sted der alt er uklart
;
tåkeheim
(1)
Eksempel
svaret til politikeren var helt i skoddeheimen
;
hun har forsvunnet langt inn i skoddeheimen
sted som er innhyllet i skodde
;
tåkeheim
(2)
Eksempel
skogen forsvant i skoddeheimen
Artikkelside
tøying
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tøye
Betydning og bruk
det å tøye (seg)
;
tøyning
Eksempel
treningen ble avsluttet med tøying
i overført betydning
: det å strekke noe for langt
Eksempel
tøying av regler
Artikkelside
Nynorskordboka
477
oppslagsord
gevær
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
samanheng
med
verje
(
2
II)
Tyding og bruk
handskytevåpen
med langt løp
;
børse
(
1
I)
som etterledd i ord som
jaktgevær
haglgevær
maskingevær
salonggevær
Faste uttrykk
i gevær
med våpen
;
i full beredskap
presentere gevær
gjere honnør
ved å halde geværet loddrett framfor brystkassa med munninga opp
på aksel gevær!
brukt i militært kommandorop om å kvile eit gevær mot skuldra
Artikkelside
ryke
ryka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rjúka
Tyding og bruk
sende ut røyk eller damp
;
dampe
(1)
Døme
det ryk frå pipa
;
omnen ryk
;
det ryk av kaffien
;
hesten er så varm at det ryk av han
røre seg raskt
;
fyke
(1)
,
fare
(
2
II
, 3)
;
falle
(1)
Døme
sjøen rauk
;
prisane rauk i vêret
;
ryke over ende
;
ryke i golvet
gå i stykke
;
slitne
,
breste
(
2
II
, 1)
Døme
koppen rauk sund
;
ekteskapet har roke
;
korsbandet rauk
tape
(
2
II
, 1)
, miste
;
forsvinne
;
gje tapt
Døme
ryke 3–5 i ein fotballkamp
;
der rauk den sjansen
;
da de la om vegen, rauk dei siste kundane
Faste uttrykk
ryke i hop
byrje å slåst
ryke og reise
ha seg langt vekk
;
dra
dit peparen gror
ryk og reis!
ho var rasande og bad dei ryke og reise
ryke opp
blåse opp til storm
ryke opp i
havne eller kome i ein konflikt
dei rauk opp i slåstkamp
ryke uklar
bli uvener
han rauk uklar med resten av gruppa
ryke ut
bli slegen ut av ein konkurranse, turnering
eller liknande
laget rauk ut i kvartfinalen
;
partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
vere så dum at det ryk av ein
vere veldig tåpeleg
du er så dum at det ryk av deg!
Artikkelside
vitende
substantiv
hankjønn
Opphav
jamfør
norrønt
vitend
‘medvit, kunnskap’
;
av
vite
Tyding og bruk
det at ein veit eller har kjennskap til noko
Døme
gjere noko med vitende og vilje
;
handle mot betre vitende
Faste uttrykk
med mitt vitende
så langt eg veit
Artikkelside
midt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
midte
Tyding og bruk
punkt eller stad som ligg like langt frå to
eller
fleire ytterpunkt
eller
grenser
;
mellomste delen av noko
;
midtpunkt
(1)
Døme
skistaven gjekk av på midten
;
klippe stoffet etter midten
;
ein gammal tiøring med hol i midten
tidspunkt mellom byrjinga og slutten av eit tidsrom
Døme
i midten av neste månad
;
midten av 1800-talet
Artikkelside
reise
3
III
reisa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
bryte opp
;
fare av stad
;
dra
(3)
Døme
dei reiser snart
;
ho er reist frå mannen sin
;
vi reiste heim i går
kome bort
;
smelte
(
3
III
, 2)
,
tine
(
2
II
, 2)
Døme
snøen har reist
vere på reise
;
fare
(
2
II
, 1)
Døme
reise rundt i verda
;
eg liker best å reise med tog
;
dei reiser til varmare strok så ofte dei kan
;
vi har vore ute og reist
om eldre forhold: dra frå stad til stad og selje ei vare
Døme
han reiser i skotøy
Faste uttrykk
reise lett
ha lite bagasje
reise med
ta med seg noko
;
stele
reise sin veg
dra frå nokon eller noko
ryke og reise
ha seg langt vekk
;
dra
dit peparen gror
ryk og reis!
ho var rasande og bad dei ryke og reise
Artikkelside
fanden
1
I
substantiv
ubøyeleg
Opphav
truleg av
frisisk
fannen
‘freistar’
Tyding og bruk
personifikasjon av det vonde
;
i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
Døme
han frykta verken Gud eller Fanden
brukt i
banning
;
faen
(
1
I
, 1)
,
fan
(
2
II)
Døme
fanden ta dykk!
sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!
Faste uttrykk
dra fanden i vald
fare langt bort
fanden er laus
alt går gale
fanden og hans oldemor
alle vonde krefter
fanden veit
kven veit
;
det er uvisst
fanden veit kor han er blitt av
før fanden har fått sko på
svært tidleg på dagen
gje fanden veslefingeren
gje litt etter
måle fanden på veggen
gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
som fanden les Bibelen
på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv
Artikkelside
lykkeleg
,
lukkeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har hell med seg
;
som går føre seg på ein god måte
;
heldig
(2)
;
tenleg
Døme
den
lykkelege
vinnaren
;
ein
lykkeleg
start
;
vi hadde håpt på eit lykkelegare utfall
som kjenner eller er prega av
lykke
(3)
;
glad
(
2
II
, 1)
Døme
lykkelege menneske
;
vere
lykkeleg
over noko
;
leve eit langt og
lykkeleg
liv
Faste uttrykk
prise seg lykkeleg
vere glad og takksam
han kan prise seg lykkeleg som slapp så lett frå det
Artikkelside
fjern
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
eldre
dansk
fjær
,
frå
lågtysk
vern
(
e
)
;
jamfør
norrønt
fjar
(
ri
)
Tyding og bruk
som ligg langt unna
Døme
fjerne himmelstrok
;
fjerne slektningar
;
dette verkar fjernt for meg
;
det har eg ikkje den fjernaste idé om
;
turistar frå fjernare land
brukt som substantiv
frå fjern og nær
;
sjå noko i det fjerne
langt unna i tid
Døme
i ei fjern fortid
tankespreidd
,
åndsfråverande
;
utilnærmeleg
Døme
du verkar så fjern
;
vere fjern i blikket
Artikkelside
strek
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
strik
Tyding og bruk
rissa eller teikna linje
Døme
teikne ein rett strek
;
lage strekar på arket
;
det var skore inn strekar i tømmeret
;
læraren set strek under alle feila
som etterledd i ord som
blyantstrek
kritstrek
krøllstrek
skråstrek
linjeføring
(1)
til ein teiknar
Døme
ho har ein elegant og tydeleg strek
startstrek
Døme
deltakarane stod på streken
smal stripe
Døme
ein fugl med kvite strekar på sida
linje i (ei tenkt) gradinndeling
Døme
nokre strekar for langt
kompasstrek
Døme
vinden dreidde nokre strekar mot vest
overraskande, listig eller rampete handling
;
påfunn
;
spikk
(
2
II)
,
prette
,
puss
(
3
III)
Døme
ein artig strek
;
gjere mange leie strekar
som etterledd i ord som
fantestrek
genistrek
narrestrek
revestrek
skøyarstrek
Faste uttrykk
gå over streken
overskride grensa for det sømelege
;
gå for vidt
politikaren har mange gongar gått over streken med rasistiske utsegner
;
komikaren har ein grov humor, og somme tider går vitsane hennar over streken
raud strek
raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
få mange raude strekar
grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
foreldre må setje nokre raude strekar for barna
setje/slå ein strek over
sjå på som ugjort, oppgjort eller gløymt
dei sette ein strek over det som hadde hendt
;
vi slår ein strek over usemja
setje strek
avslutte
dei sette strek for debatten
starte frå strek
om veddeløpshest: starte utan
handikap
(1)
strek i rekninga
noko som går på tvers av planane
;
vonbrot
det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga
tynn som ein strek
svært tynn
Artikkelside
til langt/opp over øyra
Tyding og bruk
svært mykje
;
Sjå:
øyre
Døme
setje seg i gjeld til langt over øyra
;
ha lån til opp over øyra
Artikkelside
1
2
3
…
48
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
48
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100