Bokmålsordboka
tøying
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en tøying | tøyingen | tøyinger | tøyingene |
hunkjønn | ei/en tøying | tøyinga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en tøying | tøyingen | tøyinger | tøyingene |
hunkjønn | ei/en tøying | tøyinga |