Bokmålsordboka
tøying
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tøying | tøyingen | tøyinger | tøyingene |
| hunkjønn | ei/en tøying | tøyinga | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tøying | tøyingen | tøyinger | tøyingene |
| hunkjønn | ei/en tøying | tøyinga | ||