Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
97 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

våryr

adjektiv

Betydning og bruk

yr og ivrig (av våren);
Eksempel
  • våryre lam;
  • våryre ungdommer
Artikkelside

lummer

adjektiv

Opphav

trolig beslektet med lam (2 og lunke (1

Betydning og bruk

  1. om luft og vær: trykkende, stille, varm og fuktig
    Eksempel
    • en lummer kveld;
    • det er lummert i dag
  2. Eksempel
    • en lummer roman
Artikkelside

rosenkål

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

varietet av arten dyrket kål (1) med små grønne hoder;
Brassica oleracea gemmifera
Eksempel
  • servere stekt lam med poteter og rosenkål
Artikkelside

torpedo

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; av latin torpere ‘være stiv, lam’ etter navnet på en slekt av elektriske skater (1

Betydning og bruk

  1. selvdrevet, sylinderformet prosjektil som en skyter ut under vann mot skip og ubåter
    Eksempel
    • ubåten ble truffet av en torpedo
  2. pengeinnkrever som bruker eller truer med vold for å få inn pengene sine
Artikkelside

søye

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av sau

Betydning og bruk

voksen hunnsau;
Eksempel
  • en søye med to lam
Artikkelside

snill som et lam

Betydning og bruk

uskyldig, harmløs;
godmodig;
Se: lam
Eksempel
  • han er litt rar, men snill som et lam
Artikkelside

steke, steike

verb

Betydning og bruk

  1. tilberede mat med sterk varme og uten vann;
    til forskjell fra koke (2, 2)
    Eksempel
    • steke fisk;
    • steke flesk i panne;
    • de stekte lam på spidd;
    • han steker brødet i stekeovnen
    • brukt som adjektiv:
      • stekt egg;
      • stekt makrell
  2. brukt i kraftuttrykk og banning:
    Eksempel
    • nå må du faen steike meg passe deg!
  3. utsette for sterk varme
    Eksempel
    • sitte og steke seg i sola
  4. om varmekilde: gi fra seg sterk varme;
    jamfør stekende
    Eksempel
    • sola stekte hele dagen

Faste uttrykk

  • banne og steike
    banne kraftig
    • han slår i bordet og banner og steiker
  • steke i sitt eget fett
    bli rammet av egne handlinger
Artikkelside

sau

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sauðr

Betydning og bruk

  1. drøvtygger med langt, krøllete hår av slekta Ovis;
    Eksempel
    • klippe sauer;
    • slippe sauene på beite;
    • ha sau og lam på utmarksbeite
  2. dum, enfoldig person;
    Eksempel
    • du er en ordentlig sau

Faste uttrykk

  • dum som en sau
    svært dum
Artikkelside

lam 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lamb

Betydning og bruk

  1. unge av sau opp til ettårsalderen
    Eksempel
    • slippe lammene ut på fjellbeite
  2. Eksempel
    • en vin som passer til lam og svin
  3. i kristen symbolikk: Kristus, Guds sønn
    Eksempel
    • Guds lam

Faste uttrykk

  • snill som et lam
    uskyldig, harmløs;
    godmodig
    • han er litt rar, men snill som et lam
Artikkelside

from

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘dyktig, tapper, rettskaffen’; beslektet med fram

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en from kvinne;
    • fromme tanker
  2. Eksempel
    • from som et lam;
    • se from ut;
    • sette opp et fromt ansikt

Faste uttrykk

  • fromt ønske
    ønske som en nesten ikke venter vil bli oppfylt
    • dette ble bare stående som et fromt ønske
Artikkelside

Nynorskordboka 50 oppslagsord

våryr

adjektiv

Tyding og bruk

yr og ivrig (av våren);
Døme
  • små våryre lam;
  • ei våryr stemning
Artikkelside

velnært

adjektiv

Opphav

jamfør nære (2

Tyding og bruk

godt nært;
Døme
  • eit velnært lam
Artikkelside

torpedo

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, av latin torpere ‘vere stiv, lam’; etter namnet på ei slekt av elektriske skater (1

Tyding og bruk

  1. sjølvdrive, sylinderforma prosjektil som ein skyt ut under vatn mot skip og ubåtar
    Døme
    • skipet er råka av ein torpedo
  2. pengeinnkrevjar som trugar med eller nyttar vald for å få inn pengane sine
Artikkelside

søye 1

substantiv hokjønn

Opphav

av sau

Tyding og bruk

vaksen hosau;
Døme
  • ei søye med to lam
Artikkelside

ta, take

taka

verb
kløyvd infinitiv: taka

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

  1. gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte);
    fate
    Døme
    • ta tauet;
    • ho tok hardt i guten;
    • ta boka frå bordet;
    • han tek fram koppane;
    • du må ta veska opp frå golvet
  2. fange;
    få tak i
    Døme
    • ta laksen i garn;
    • ho tok fisk på snøre;
    • dei har teke tjuven;
    • ta nokon til fange
  3. eigne til seg;
    skaffe, hente;
    krevje;
    stjele
    Døme
    • ta lærdom av noko;
    • ta heim varer;
    • ta pengar ut av banken;
    • kvar skal ho ta pengar frå?
    • sitatet er teke frå Snorre;
    • dei tok inn mykje i inngangspengar;
    • banken tok høg rente;
    • ta 650 kroner for turen;
    • ta lommeboka frå nokon
  4. få makt over;
    tvinge til seg;
    erobre
    Døme
    • ta ei festning;
    • ta noko med vald;
    • generalane har teke makta i landet;
    • dei tok over styret;
    • ta roret;
    • faen ta deg!
    • han tok henne fleire gonger
  5. banke opp;
    straffe;
    drepe;
    slakte
    Døme
    • eg skal ta deg kraftig;
    • den store ville ta den vesle;
    • bjørnen tek lam;
    • vi skal ta grisen i morgon
  6. få til å forsvinne;
    fjerne
    Døme
    • nabohuset tek sola;
    • han tok luven frå konkurrentane;
    • ta blindtarmen
  7. føre inn i ein ny tilstand;
    overmanne, gripe
    Døme
    • sinnet tok han;
    • gråten tek henne
  8. kome borti;
    røre, nå
    Døme
    • ikkje ta på den nymåla veggen!
    • ta seg på kneet;
    • det gjer vondt å ta på såret;
    • vatnet er for varmt å ta i;
    • ho tok varsamt på handa hans;
    • ho vil ikkje ikkje ta i ei bok;
    • flyet tek bakken;
    • dei tok land lengst mot nord;
    • bordet tok i veggen
  9. verke på ei overflate;
    kjennast, merkast;
    røyne
    Døme
    • høvelen tek dårleg;
    • dei nye skoa tek over rista;
    • vinden tok godt;
    • det tek i knea;
    • sjukdomen tok på han;
    • arbeidet tek på kreftene
  10. føre til eit visst resultat;
    lage
    Døme
    • ta knekken på nokon
  11. gjere ei oppgåve;
    lage;
    fotografere
    Døme
    • ta oppvasken;
    • ta ei avskrift;
    • ho tok eit bilete
  12. ha evne til å greie;
    meistre
    Døme
    • båten tek sjøen lett
  13. vinne, oppnå
    Døme
    • ta gullmedalje;
    • ta stikk
  14. bruke
    Døme
    • ta noko som mønster;
    • dei tok tida til hjelp;
    • ta noko i bruk
  15. velje mellom fleire alternativ;
    plukke ut
    Døme
    • eg tek den grå dressen;
    • han tok parti for dei svake;
    • ta nokon som vitne;
    • ta nokon i lære
  16. få i seg mat, drikke, medisin eller liknande
    Døme
    • ta tran;
    • ho tek seg ein matbit
  17. Døme
    • ta temperaturen;
    • skreddaren tok mål
  18. ha ei viss utstrekning i tid eller rom
    Døme
    • det tok lang tid;
    • møblar som tek stor plass
  19. ha plass til;
    romme
    Døme
    • spannet tek to liter;
    • ferja kan ta 80 bilar
  20. gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
    Døme
    • ta til venstre;
    • ta heim;
    • ta seg fram;
    • han tok trappa i eitt byks;
    • ho tek båten inn til bryggja;
    • ta los om bord;
    • ta toget;
    • dei tok bussen til byen
  21. reagere eller oppfatte på ein viss måte;
    forstå, tolke
    Døme
    • han tok det bra;
    • dei tok det med fatning;
    • dei tek det tungt;
    • ta noko på alvor;
    • du tek feil;
    • ta noko bokstavleg;
    • ta nokon med det gode;
    • ho tok forklaringa raskt;
    • dei tok han for ein annan;
    • kva tek du meg for?
  22. brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling eller liknande;
    setje i verk ei viss handling
    Døme
    • ta mot til seg;
    • ta seg saman;
    • ta til vitet;
    • ta ordet;
    • ta ei avgjerd;
    • ta sjansen;
    • ta til nåde;
    • ta i eid;
    • ta ansvaret for noko;
    • ta skulda for noko;
    • ta vågnaden med noko;
    • ta hemn;
    • ta avskil;
    • ta eksamen;
    • ta seg ein tur;
    • ta seg til noko;
    • ta til våpen
  23. brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte;
    utvikle
    Døme
    • ta form;
    • ta koking;
    • ta eld;
    • treet har teke skade av tørken;
    • ta ende
  24. brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
    Døme
    • ta og gå heim!
    • ho tok og hoppa ned
  25. i grammatikk: bli følgt av eit visst ledd;
    krevje ei viss form av eit tilknytt ord
    Døme
    • eit verb som tek objekt;
    • nokre verb tek dativ på tysk

Faste uttrykk

  • ta att
    1. nå att;
      innhente;
      ta igjen (1)
      • dei tok meg att i bakken
    2. gjere motstand;
      hemne;
      ta igjen (2)
      • han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
    3. rette opp, bøte på;
      kompensere;
      ta igjen (3)
      • ta att det tapte
  • ta av
    1. fjerne (frå)
      • ta av loket;
      • ho tok av kåpa;
      • lensmannen vart teken av saka
    2. gje ly, gje livd;
      live (4, 1)
      • ta av for vinden
    3. spakne
      • vinden tok av utover dagen
    4. gå ned i vekt
      • han har teke av i det siste
    5. byrje å stige kraftig;
      nå store høgder
      • salet av el-bilar har teke av
    6. leggje til side;
      halde av;
      reservere
      • ta av ei vare til nokon
    7. lette frå bakken
      • flyet tok av
    8. vike av frå ei retning
      • dei har teke av frå hovudvegen
  • ta av seg
    kle av seg
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere
  • ta for seg
    1. snakke alvorleg med
      • mora tok guten for seg
    2. forsyne seg godt
      • han tek for seg av godsakene
    3. ha som emne;
      drøfte
      • boka tek for seg historia til menneska
  • ta i
    gjere ein ekstra innsats
  • ta igjen
    1. nå igjen;
      innhente;
      ta att (1)
      • ho tok dei igjen i bakken
    2. gjere motstand;
      hemne
      • han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
    3. rette opp, bøte på;
      kompensere;
      ta att (3)
      • ta igjen for mange år med stillstand i næringa
  • ta imot
    1. fange opp;
      motta
      • ho tek imot ballen;
      • ta imot helsinga
    2. ynskje velkomen (og sleppe inn)
      • ta imot gjestene
    3. finne seg i å få
      • han tek imot mykje kjeft
  • ta med
    1. føre med seg;
      la få vere med
      • ho tok med seg sekken;
      • ta med barna til byen
    2. inkludere i ein heilskap;
      ta omsyn til;
      rekne med
      • ho har teke med seg mange erfaringar
  • ta opp
    1. gje plass til (på skule)
      • ta opp studentar
    2. skaffe seg ved å låne
      • ta opp lån
    3. leggje fram (ei sak eller liknande);
      fremje
      • ta opp saka til drøfting;
      • ta opp problema
    4. gjere opptak av lyd eller bilete
  • ta over
    1. ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
      • dei skal ta over butikken
    2. ta på seg ansvar, plikt eller liknande som ein annan har hatt
      • ta over som finansminister
    3. kome i staden for
      • asfalt tok over for grus på vegane
  • ta på
    føre med seg slit og strev;
    tære på;
    røyne
    • det tek på å drive butikk aleine
  • ta på seg
    1. kle på seg
    2. vere villig til å ta ansvar for
      • ta på seg ei oppgåve
  • ta seg
    bli drektig
    • hoppa tok seg
  • ta seg av
    1. gjere, utføre
      • ho tok seg av førebuingane
    2. ha omsorg for
      • ta seg av gamle og sjuke
  • ta seg for
    gripe etter noko å halde seg i;
    finne feste
    • han måtte ta seg for med handa
  • ta seg fram
    flytte seg framover
    • ta seg fram i ukjent lende
  • ta seg inn
    1. kome seg inn
      • nokon hadde teke seg inn i bygget
    2. få igjen krefter;
      samle seg
      • det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
  • ta seg opp
    1. bli betre;
      rette seg
    2. bli sterkare;
      auke
      • vinden tek seg opp
  • ta seg til
    (byrje å) gjere;
    gå i gang
    • kva skal eg ta meg til?
  • ta seg ut
    1. drive seg til det ytste
    2. arte seg eller sjå ut (på ein viss måte);
      synast
      • dette tek seg dårleg ut
  • ta til
    byrje
    • det tok til å mørkne
  • ta ut
    1. hente ut (gode, verdi eller liknande)
      • ta ut pengar;
      • ho har teke ut ferie i juli
    2. velje ut (personar) til konkurranse eller liknande
      • ta ut laget
    3. skaffe offentleg kunngjering om
      • ta ut separasjon;
      • ta ut tiltale
Artikkelside

lamslå

verb

Opphav

av lam (2 og slå (2

Tyding og bruk

jamfør lamslått og lamslegen
Døme
  • synet av det brennande huset lamslo han
Artikkelside

ihelslegen

adjektiv

Opphav

av slå i hel

Tyding og bruk

som er slegen i hel;
Døme
  • ihelslegne lam;
  • kvelpane var ihelslegne
Artikkelside

steikje, steike

steikja, steika

verb

Tyding og bruk

  1. lage til mat med sterk varme og utan vatn;
    til skilnad frå koke (2, 2)
    Døme
    • steike fisk;
    • steike flesk i panne;
    • ho steikjer brødet i omnen;
    • dei steikte lam på spidd
    • brukt som adjektiv:
      • steikt egg;
      • steikt makrell
  2. brukt i kraftuttrykk og banning:
    Døme
    • fanden steikje!
    • dei kan faen steikje prøve seg!
  3. utsetje for sterk varme
    Døme
    • sitje og steike seg i sola
  4. om varmekjelde: gje frå seg sterk varme;
    jamfør steikjande
    Døme
    • sola steikte heile dagen

Faste uttrykk

  • banne og steikje
    banne kraftig
    • han banna og steikte i telefonen
  • steikje i sitt eige feitt
    bli ramma av eigne tiltak
Artikkelside

sau

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sauðr

Tyding og bruk

  1. drøvtyggjar med langt, krølla hår av slekta Ovis;
    Døme
    • ha både sauer og geiter;
    • han klipper sauene sjølv;
    • ha sau og lam på beite
  2. dum, einfaldig person;
    Døme
    • du er meg litt av ein sau

Faste uttrykk

  • dum som ein sau
    svært dum
Artikkelside

lam 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lamb

Tyding og bruk

  1. unge av sau opp til eittårsalderen
    Døme
    • lamma vart sende på beite i utmarka
  2. Døme
    • grilla lam
  3. i kristen symbolikk: Kristus, Guds son
    Døme
    • Guds lam

Faste uttrykk

  • snill som eit lam
    uskuldig, harmlaus;
    godmodig
    • privat er ho snill som eit lam
Artikkelside