Bokmålsordboka
våryr
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| våryr | våryrt | våryre | våryre |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| våryrere | våryrest | våryreste |
Betydning og bruk
yr og ivrig (av våren);
Eksempel
- våryre lam;
- våryre ungdommer