Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
59 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

klare 3

verb

Opphav

beslektet med klar (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • klare en oppgave;
  • klare en påkjenning;
  • jeg klarer ikke helt å slappe av;
  • til slutt klarte de å løse gåten

Faste uttrykk

  • klare brasene
    overvinne vanskene
  • klare seg
    1. komme seg gjennom en vanskelig situasjon;
      greie seg (2)
      • klare seg godt økonomisk;
      • klare seg til eksamen;
      • klare seg ut av en kinkig situasjon
    2. være nok
      • nå får det klare seg
Artikkelside

trenge

verb

Opphav

av trang (2

Betydning og bruk

  1. ha behov for;
    behøve;
    jamfør trengende og trengt
    Eksempel
    • barn trenger melk;
    • jeg kan trenge litt hjelp;
    • de trenger ikke å bry seg
  2. Eksempel
    • de trenger seg sammen om vinneren;
    • han trengte på for å komme først i køen;
    • tårene trenger seg fram;
    • hun har trengt seg inn i et hus
  3. i overført betydning: streve med å komme fram til noe
    Eksempel
    • hun forsøkte å trenge inn i det vanskelige stoffet

Faste uttrykk

  • trenge gjennom
    bli hørt;
    få oppmerksomhet
    • hun klarte endelig å trenge gjennom med budskapet sitt;
    • et nytt syn er i ferd med å trenge gjennom
  • trenge seg innpå noen
    være innpåsliten
    • han ville ikke trenge seg innpå henne
  • trenge unna
    drive unna;
    konkurrere ut
    • siken har trengt unna ørreten
Artikkelside

tefte

verb

Betydning og bruk

  1. særlig om dyr: være (3, 1), lukte (1)
  2. i overført betydning: komme på sporet av
    Eksempel
    • de klarte å tefte det beste med byen
Artikkelside

stokke beina

Betydning og bruk

plassere beina riktig i forhold til hverandre;
Se: stokke
Eksempel
  • spissen klarte ikke å stokke beina foran mål
Artikkelside

stille seg

Betydning og bruk

gå forsiktig;
liste seg;
stiltre seg;
Se: stille
Eksempel
  • de stiller seg fram;
  • hun klarte å stille seg innpå ham
Artikkelside

stokke

verb

Opphav

av stokk (1

Betydning og bruk

  1. blande spillkort
    Eksempel
    • stokke før en deler ut nye kort
  2. blande sammen
    Eksempel
    • han har problemer med at han ofte stokker ordene

Faste uttrykk

  • stokke beina
    plassere beina riktig i forhold til hverandre
    • spissen klarte ikke å stokke beina foran mål
  • stokke kortene
    1. blande spillkortene
    2. plassere de ulike elementene slik at det blir en ny helhet
      • bedriften må stokke kortene på nytt etter sammenslåingen
  • stokke seg
    gå i surr;
    gå i stå
    • på eksamen stokket det seg helt for henne
Artikkelside

stille 4

verb

Opphav

norrønt stilla

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • tablettene stilte de verste smertene
  3. Eksempel
    • det ble sagt at hun kunne stille blod

Faste uttrykk

  • stille seg
    gå forsiktig;
    liste seg;
    stiltre seg
    • de stiller seg fram;
    • hun klarte å stille seg innpå ham
Artikkelside

stikke 2

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre et spisst redskap inn i noe eller noen
    Eksempel
    • stikke kniven i noen;
    • stikke noen ned;
    • stikke hull på noe;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på en nål;
    • hun stikker ham med nålen i foten;
    • myggen stakk som besatt
  2. gi en følelse av å bli berørt av noe spisst
    Eksempel
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkende øyne
  3. få en plutselig innskytelse
    Eksempel
    • hva var det som stakk henne?
  4. føle en plutselig smerte
    Eksempel
    • det stakk i tanna
  5. bevege, føre
    Eksempel
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke noe til side;
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • hun stikker papirene ned i veska;
    • han stakk til henne en pakke
  6. gå raskt, smette;
    dra, fare
    Eksempel
    • stikke bort i butikken etter noe;
    • komme stikkende;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. være synlig eller framstående i en viss retning fra en skjult posisjon
    Eksempel
    • høye fjell stakk ende til værs;
    • gresstuster stikker opp av snøen;
    • mobilen stakk opp av lomma;
    • hodet stikker ut av vinduet;
    • føttene stikker fram under dyna;
    • tennene stikker ned fra overleppa
  8. i ballspill: treffe med ball
    Eksempel
    • hun var flink til å stikke motspillerne
  9. i kortspill: legge på høyere kort enn dem eller det som ligger der før
    Eksempel
    • stikke tieren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å overgå den!
  • stikke av
    1. rømme
      • han stakk av da politiet kom
    2. forsyne seg med;
      ta
      • stikke av med førstepremien
  • stikke av mot
    skille seg ut mot (noe);
    jamfør avstikkende
  • stikke dypt
    1. nå langt nedover
      • båten stikker nokså dypt
    2. ha god forankring
      • godheten hans stikker ikke så dypt
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke i
    begynne
    • hun stakk i å gråte
  • stikke innom
    gjøre en snarvisitt
  • stikke seg unna/vekk
    gjemme seg
    • vi klarte å stikke oss unna de andre;
    • katten har stukket seg vekk i skogen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg ut
    skille seg ut
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noe under
  • stikke ut
    planlegge retning
    • stikke ut kursen;
    • stikke ut en vei
Artikkelside

utmanøvrere

verb

Betydning og bruk

vinne helt eller delvis over (med taktikk eller list);
sette ut av spill
Eksempel
  • ubåten klarte å utmanøvrere krysseren;
  • under valgkampen ble de konservative fullstendig utmanøvrert av venstresiden
Artikkelside

under 1

substantiv intetkjønn

Uttale

un´der

Opphav

norrønt undr

Betydning og bruk

overnaturlig hendelse med betydningsfullt positivt resultat;
Eksempel
  • bli helbredet ved et under;
  • det var et under at han klarte eksamen;
  • et av naturens store undere

Faste uttrykk

  • opp i under over
    svært forundret over (noe)
    • være opp i under over resultatet
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    Døme
    • springe 100 m;
    • springe etter nokon;
    • springe frå nokon;
    • dei spring om kapp;
    • barna sprang så fort dei klarte;
    • eg hadde sprunge langt før eg stansa
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette, fyke
    Døme
    • springe ut av bilen;
    • springe over noko;
    • prisane sprang i vêret;
    • døra sprang opp
  3. brukt som adjektiv: usamanhengande
    Døme
    • eit springande foredrag
  4. falde seg ut;
    opne seg
    Døme
    • springe ut i fullt flor;
    • rosa har sprunge
  5. eksplodere, sprekke
    Døme
    • båten sprang lek;
    • fjellknausen sprang i lufta;
    • ei blodåre har sprunge

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
    • det springande punktet i saka er pengar
  • la bomba springe
    gjere kjent noko uventa
    • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • fjell som spring fram i landskapet
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
  • springe i lufta
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg
  • springe ut av
    ha grunnlaget sitt i
    • terrorisme spring ut av politiske konfliktar
Artikkelside

trengje, trenge 2

trengja, trenga

verb

Opphav

norrønt þrøngva, þrøngja; jamfør trenge (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • trengje på for å kome fram;
    • trengje seg saman kring nokon;
    • ho trengjer seg fram;
    • dei har trengd seg inn;
    • folk trengde seg ut gjennom døra
  2. i overført tyding: streve med å kome fram til noko
    Døme
    • ho prøvde å trengje seg inn i den innfløkte saka

Faste uttrykk

  • trengje gjennom
    bli høyrd;
    få merksemd
    • han klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin;
    • eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
  • trengje seg innpå nokon
    vere innpåsliten
    • han ville ikkje trengje seg innpå henne
  • trengje unna
    drive unna;
    konkurrere ut
    • engelske ord trengjer ofte unna dei norske orda
Artikkelside

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: eta

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med kniv og gaffel;
    • dei sat og åt;
    • dei et brød til frukost;
    • han åt på eit eple
  2. kunne eller ville ha noko som mat;
    Døme
    • eg et ikkje fisk;
    • ho et kjøt;
    • han et berre glutenfri mat
  3. i overført tyding: bruke opp;
    ta
    Døme
    • utgiftene et fortenesta;
    • dei nye rutinane åt mykje tid
  4. i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
    Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
  • ete for to
    vere gravid
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • ete i seg
    akseptere utan å ta til motmæle
    • ete i seg nederlaga
  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
  • ete nokon ut av huset
    ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
  • ete om seg
    spreie seg;
    vekse i omfang;
    utvide seg
    • katastrofen et om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    1. ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
      • han åt opp maten
    2. redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
      • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
    3. gjere sterkt inntrykk;
      øydeleggje;
      plage (2, ergre
      • det dårlege samvitet et meg opp;
      • sorga åt ho opp
  • ete seg
    trengje seg;
    presse (2, 3), fortære (2)
    • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
    • elden åt seg oppover terrenget;
    • frosten et seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    1. ta igjen eit forsprang eller ei leiing
      • konkurrenten åt seg innpå
    2. ta over areal
      • byggjefeltet et seg innpå skogen
  • ete seg opp
    leggje på seg
    • grisane et seg opp til slaktevekt
  • ete som ein fugl
    ete lite;
    vere småeten
  • ete som ein gris
    ete på ein grådig måte;
    ete utan bordskikk
  • ete som ein hest
    ete mykje
  • ete ute
    ete på restaurant eller liknande
    • vi et ute kvar helg
  • vere til å ete opp
    vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
    • den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside

ete opp

Tyding og bruk

Sjå: ete
  1. ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
    Døme
    • han åt opp maten
  2. redusere gradvis;
    bruke opp;
    ta
    Døme
    • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
    • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
  3. gjere sterkt inntrykk;
    øydeleggje;
    Døme
    • det dårlege samvitet et meg opp;
    • sorga åt ho opp
Artikkelside

trøytte ut

Tyding og bruk

få til å bli sliten eller lei;
Sjå: trøytte
Døme
  • ho klarte å trøytte ut motstandaren
Artikkelside

trøytte 2

trøytta

verb

Opphav

norrønt þreyta; same opphav som trøyte (3

Tyding og bruk

gjere trøytt (3);
Døme
  • trøytte tilhøyrarane med lange utgreiingar

Faste uttrykk

  • trøytte ut
    få til å bli sliten eller lei
    • ho klarte å trøytte ut motstandaren
Artikkelside

kvar/kva/korleis i granskogen

Tyding og bruk

brukt forsterkande i spørsmål: i alle dagar, i all verda;
Sjå: granskog
Døme
  • kvar i granskogen gjekk dei no?
  • kva i granskogen er dette for noko?
  • korleis i granskogen klarte du dette?
Artikkelside

blokke 3

blokka

verb

Opphav

av engelsk block

Tyding og bruk

  1. i kampsport, handball, volleyball: hindre slag eller kast frå motparten
    Døme
    • han blokkar ned angrepet

Faste uttrykk

  • blokke ut
    ikkje la seg distrahere av;
    stengje ute
    • eg klarte å blokke ut alle freistingane
Artikkelside

slanke

slanka

verb

Tyding og bruk

  1. gjere slank (1) eller slankare;
    gjere at ein har mindre overflødig feitt;
    jamfør slankande
    Døme
    • råkost slankar;
    • slanke bort juleflesket
  2. i overført tyding: gjere billegare, mindre omfattande;
    Døme
    • slanke prisene;
    • verksemda vart slanka med 50 årsverk

Faste uttrykk

  • slanke seg
    gjere seg slankare til dømes med kalorifattig kost, mosjon eller liknande
    • eg klarte ikkje å slanke meg;
    • ho har slanka seg heile livet
Artikkelside

hoste 2

hosta

verb

Opphav

norrønt hósta

Tyding og bruk

  1. presse luft kraftig og høglydt frå lungene for å fjerne slim, framandlekamar og liknande frå dei nedre luftvegane
    Døme
    • hoste og harke;
    • hoste opp slim;
    • eg hosta heile natta
  2. i overført tyding: gje støytvise og kraftige lydar, ofte som teikn på at noko ikkje fungerer
    Døme
    • motoren hostar og går ujamt

Faste uttrykk

  • hoste opp
    i overført tyding: skaffe til vegar;
    få tak i
    • fotballklubben hosta opp fleire millionar;
    • ho klarte å hoste opp fleire gode forslag
Artikkelside