Avansert søk

19965 treff

Bokmålsordboka 9661 oppslagsord

RNA

substantiv intetkjønn

Opphav

forkorting for engelsk ribonucleic acid

Betydning og bruk

nukleinsyre som styrer mye av proteinproduksjonen i cellen på levende organismer;
jamfør DNA
Eksempel
  • noen virus har RNA i stedet for DNA

snelle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt snælda ‘håndtein’

Betydning og bruk

  1. liten valse eller rull til å vinde tråd på;
    jamfør trådsnelle
    Eksempel
    • snelle på en fiskestang
  2. karsporeplante i klassa Sphenopsida;
    jamfør skavgras og skogsnelle
  3. liten, livlig jente eller kvinne

fiks

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; fra latin ‘fast’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fiks vri
    • brukt som adverb
      • det var fikst gjort
  2. nett og elegant, særlig i klesveien
    Eksempel
    • en fiks kåpe

Faste uttrykk

  • fiks ferdig
    helt ferdig eller forberedt;
    klar
    • legge fram en fiks ferdig pakkeløsning;
    • de flytter inn i en fiks ferdig leilighet
  • fiks idé
    forvrengt, urimelig eller innbilt oppfatning eller forestilling som en ikke greier å løsrive seg fra;
    tvangsforestilling

småkriminell

adjektiv

Betydning og bruk

som begår kriminelle handlinger i det små;
jamfør små- (2)
Eksempel
  • småkriminell ungdom
  • brukt som substantiv:
    • et miljø med småkriminelle og tapere

smågnagerår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

år med stor bestand av smågnagere;
jamfør lemenår

småfrekk

adjektiv

Betydning og bruk

litt frekk;
jamfør små- (2)

dialekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘samtale, språk’, av -lektos ‘som kan sies’

Betydning og bruk

språkform som er spesiell for en del av et større språkområde som den språklig sett hører inn under;
jamfør sosiolekt
Eksempel
  • snakke dialekt;
  • holde på dialekten sin

gummikledd

adjektiv

Betydning og bruk

dekket av gummi;
jamfør kle (3)
Eksempel
  • gummikledde stålkuler og skarp ammunisjon

undergangsstemning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

motløs og resignert stemning;
Eksempel
  • romanen skildrer en form for mørk undergangsstemning

underestimere

verb

Opphav

jamfør estimere

Betydning og bruk

beregne eller anslå for liten mengde eller for lav verdi
Eksempel
  • kostnadene var kraftig underestimert;
  • de underestimerte reisetiden med flere timer

Nynorskordboka 10304 oppslagsord

gidde 1

gidda

verb

Uttale

gidˋde eller  jidˋde

Opphav

jamfør dansk gide og norrønt geta ‘få’; same opphav som gjete (2

Tyding og bruk

vilje umake seg til;
Døme
  • eg gidd ikkje gjere det;
  • han gadd ikkje å gjere det;
  • at du gidd!

snikkar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, av sniddeken ‘skjere ut’; jamfør snide

Tyding og bruk

handverkar som driv med trearbeid

østersfarm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

anlegg for oppdrett av østers;

østers

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk östers, fleirtal av öster; jamfør norrønt óstra og latin ostrea eller ostreum

Tyding og bruk

musling i familien Ostreidae
Døme
  • ete rå østers;
  • sanke østers;
  • dyrke østers

Faste uttrykk

  • stum som ein østers
    uvillig til å snakke;
    heilt tagal

-æt

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt ætr ‘som kan etast’; samanheng med ete (2

Tyding og bruk

som et slik som førsteleddet nemner;
i ord som småæt og storæt

småæt

adjektiv

Opphav

jamfør -æt

Tyding og bruk

småsjuk

adjektiv

Tyding og bruk

litt sjuk;
jamfør små- (2)
Døme
  • ho har vore småsjuk i det siste

brenne 1

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna

Tyding og bruk

  1. vere i brann;
    stå i loge;
    Døme
    • låven brenn;
    • det brann hos grannen;
    • det vil ikkje brenne i omnen
  2. lyse som eld;
    skine sterkt
    Døme
    • himmelen brann i vest;
    • stjernene brenn på himmelen
  3. bli uttørka av for sterk varme;
    bli svidd
    Døme
    • graset brann og visna bort
  4. Døme
    • næringsemne som brenn i cellene
  5. vere eller kjennast heit
    Døme
    • føtene brann i skoa;
    • blodet brenn i årene
  6. Døme
    • halsen brann av tørste;
    • såret brann
  7. ha sterke kjensler for noko;
    vere intenst oppteken av noko;
    kjenne sterk trong eller lyst;
    Døme
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • brenne for ei sak;
    • ho brenn for miljøet;
    • han brenn etter å kome i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne
    miste livet ved brann inne i ein bygning
    • heile buskapen brann inne
  • brenne inne med
    • ikkje få selt noko ein vil bli av med
      • brenne inne med varene
    • ikkje få seie noko ein vil ha fram
      • brenne inne med eit spørsmål
  • brenne ned
    • brenne til det er oppbrukt
      • lyset brann ned
    • bli heilt øydelagd i brann
      • huset brann ned til grunnen
  • brenne opp
    brenne til det ikkje er noko att
    • bålet har brunne opp;
    • huset brann opp
  • brenne ut
    • brenne til det ikkje er noko att
      • bålet har brunne ut;
      • bilen brann ut
    • om sjukdom: slutte å vere aktiv
      • gikta har brunne ut

småmanet

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lita manet i klassa nesledyr;
jamfør stormanet

småkriminalitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mildare form for kriminalitet;
jamfør små- (2)