Bokmålsordboka
defaitisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en defaitisme | defaitismen | defaitismer | defaitismene |
Uttale
defetisˊmeOpphav
av fransk défaite ‘nederlag’Betydning og bruk
stemning av nederlag og undergang, opprinnelig i krig;