Avansert søk

47 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

islamofob 2

adjektiv

Betydning og bruk

som føler sterk motvilje eller hat mot islam

islamofobi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sterk motvilje eller hat mot islam

islamofob 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har sterkt motvilje mot eller viser hat mot islam

islamofobisk

adjektiv

Betydning og bruk

som føler sterk motvilje eller hat mot islam

islamsk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder, eller utgår fra islam

islamisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

islam som politisk ideologi, islamsk fundamentalisme

muhammedanisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utdatert betegnelse for islam

semittisk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder semitter og semittisk (1
Eksempel
  • et semittisk språk;
  • jødedom, kristendom og islam har et felles semittisk opphav

kafir

substantiv hankjønn

Opphav

arabisk

Betydning og bruk

i islam: vantro (2, 2), ikke-troende

monoteistisk

adjektiv

Uttale

monote-isˊtisk

Betydning og bruk

som gjelder monoteisme
Eksempel
  • islam, kristendommen og jødedommen er monoteistiske religioner

Nynorskordboka 24 oppslagsord

islamofobi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sterk motvilje eller hat mot islam

islamofob 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har sterk motvilje mot eller kjenner hat mot islam

islamofobisk

adjektiv

Tyding og bruk

som føler sterk motvilje eller hat mot islam

islamofob 2

adjektiv

Tyding og bruk

som kjenner sterk motvilje eller hat mot islam

islamisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

islam som politisk ideologi, islamsk fundamentalisme

islamsk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld, eller kjem frå islam

muhammedanisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

utdatert nemning for islam

imam

substantiv hankjønn

Opphav

frå arabisk ‘leiar’

Tyding og bruk

  1. person som leier fellesbøna i ein moské
  2. i sjiittisk teologi: øvste leiar i islam
  3. i den tidlegaste islamske tida: framståande islamsk teolog
  4. overhovud i islamsk stat

kafir

substantiv hankjønn

Opphav

arabisk

Tyding og bruk

i islam: vantru (2, 2), ikkje-truande

monoteistisk

adjektiv

Uttale

monote-isˊtisk

Tyding og bruk

som gjeld monoteismen
Døme
  • islam, kristendomen og jødedomen er monoteistiske religionar