Avansert søk

197 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

stykke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stykki; beslektet med stokk (1

Betydning og bruk

  1. del av en helhet;
    Eksempel
    • bryte av et stykke sjokolade;
    • skjære to små stykker av kaka;
    • et stykke av åkeren;
    • lese et stykke av en bok
  2. enkelt ting eller individ av flere lignende;
    forkortet stk
    Eksempel
    • eplene koster to kr stykket;
    • kjøpe fire stykker av hvert slag;
    • det kommer fem stykker til middag
  3. unikt eller spesielt eksemplar av noe
  4. del av vei;
    Eksempel
    • hytta lå et stykke fra sjøen;
    • hun fulgte meg et stykke før hun snudde
  5. i overført betydning: del av lengre prosess eller tidsperiode
    Eksempel
    • de har kommet et stykke opp i årene;
    • han har et godt stykke igjen før han kan slå de beste
  6. (kortere) tekst;
    Eksempel
    • skrive et stykke i avisen
  7. kunstnerisk arbeid
    Eksempel
    • et fantastisk stykke av Ibsen;
    • spille stykker av Grieg
  8. arbeid eller oppgave som er i gang eller som er utført;
    Eksempel
    • et godt stykke arbeid;
    • et glimrende stykke teaterkunst

Faste uttrykk

  • et stivt stykke
    noe som er (for) drøyt å si
  • et stykke på vei
    i noen utstrekning;
    til en viss grad;
    delvis
    • jeg kan et stykke på vei være enig;
    • huslånet hjalp dem et stykke på vei
  • i det stykket er de like
    på det punktet er de like
  • i stumper og stykker
    i veldig små biter;
    i fillebiter
    • rive i stumper og stykker;
    • berget ble sprengt i stumper og stykker
  • i stykker
    i ulike biter;
    fra hverandre
    • rive kontrakten i stykker;
    • huset ble sprengt i stykker;
    • vasen falt i gulvet og gikk i stykker;
    • stolen har falt i stykker og blitt ubrukelig
  • når det kommer til stykket
    når det virkelig gjelder;
    når alt kommer til alt
  • stykke for stykke
    bit for bit
  • to alen av samme stykke
    to av samme (dårlige) slag

predikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin praedicare; samme opprinnelse som preke (2

Betydning og bruk

  1. i logikk: det å tilskrive et individ en egenskap
  2. i grammatikk: neksus

transplantere

verb

Opphav

av senlatin transplantare

Betydning og bruk

operere inn levende vev fra et annet sted på kroppen eller fra et annet individ;
operere inn et levende organ fra et annet individ
Eksempel
  • transplantere hud fra innsiden av låret

X-kromosom, x-kromosom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i biologi: betegnelse for ett av to kjønnskromosomer som fins hos mennesker, dyr og noen planter, og som i par med et annet kjønnskromosom avgjør kjønnet til et individ;
til forskjell fra Y-kromosom
Eksempel
  • kvinnen har to X-kromosomer i sine celler;
  • mannen har ett X-kromosom og ett Y-kromosom

snute 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med norrønt snuðra ‘snuse, være’

Betydning og bruk

  1. ytterste del av munn og nese på et dyr
    Eksempel
    • hunden slikket seg om snuten
  2. munn på menneske;
    Eksempel
    • få et slag på snuten;
    • hold snuten din!
  3. person, individ;
    jamfør hode (2)
    Eksempel
    • det blir 30 kroner per snute
  4. framstikkende del av noe
    Eksempel
    • sko med lange snuter

Faste uttrykk

  • trekke snuten til seg
    trekke seg tilbake

hode

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Betydning og bruk

  1. kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
    Eksempel
    • få en snøball i hodet;
    • ha vondt i hodet;
    • slå noen i hodet;
    • et troll med tre hoder
  2. Eksempel
    • pålegge befolkningen skatt per hode;
    • det blir 500 kroner per hode
  3. Eksempel
    • ha hodet fullt av planer;
    • det er bare sport som står i hodet på dem;
    • ikke være helt riktig i hodet;
    • fordreie hodet på noen;
    • kunne noe i hodet
  4. øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
    Eksempel
    • en fele med utskåret hode

Faste uttrykk

  • bli rød i hodet
    bli opphisset
  • bruke hodet
    tenke klokt
    • nå må du bruke hodet her
  • bry hodet sitt med noe
    spekulere på eller gruble over noe vanskelig
    • dette trenger du ikke bry hodet ditt med
  • bøye hodet
    vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
  • følge sitt eget hode
    ikke bry seg om råd fra andre
  • få noe inn i hodet på noen
    få noen til å forstå eller lære noe
    • læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gå på hodet
    falle forover
  • gå til hodet på
    1. bli ør eller beruset
      • vinen gikk rett til hodet på meg
    2. bli overmodig
      • suksessen gikk til hodet på henne
  • ha et godt hode
    være intelligent
    • hun har et godt hode
  • ha/holde hodet over vannet
    så vidt greie seg
    • nå har vi endelig hodet over vannet;
    • det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
  • ha stort hode og lite vett
    være dum
  • ha tak over hodet
    ha husrom
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • holde hodet høyt
    vise tegn på stolthet eller selvfølelse
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • klø seg i hodet
    vise tegn på rådvillhet
  • kreve noens hode på et fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
    forlange noen ofret som syndebukk
  • la hodene rulle
    1. begå massehenrettelse
    2. nådeløst avsette eller dømme ledende personer
  • legge hodet i bløt
    spekulere grundig over noe
  • lyst hode
    flink og intelligent person
    • han er klassens lyse hode
  • med hodet i hendene
    initiativløs;
    uten å gjøre noe
  • med hodet under armen
    uten å tenke;
    ikke bruke hodet
  • med løftet hode
    med stolthet;
    med selvtillit
  • miste hodet
    miste fatningen;
    bli rådvill
    • han mister hodet når han blir stresset
  • over hodet på noen
    1. ligge på for høyt nivå for målgruppen
      • forelesningen gikk over hodet på studentene
    2. ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
      • beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
  • regne i hodet
    regne i tankene, uten oppskrevne tall
  • riste på hodet
    gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
  • sette/stille saken på hodet
    snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
    • kommunen har satt saken på hodet;
    • forsvarerne stiller saken på hodet
  • sette seg noe i hodet
    være fast bestemt på å gjennomføre noe;
    få en fiks idé som en ikke vil forandre på
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke hodet fram
    våge å tre fram eller vise seg
    • hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
  • stikke hodet i sanden
    ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
  • stå på hodet
    1. stå opp ned
    2. være endevendt eller i vill uorden
      • hele huset sto på hodet etter festen
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
    • jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
  • vokse en over hodet
    vinne over en;
    ta makten fra en
    • alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet

slenger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. individ eller gjenstand som opptrer enslig og tilfeldig
    Eksempel
    • det er lite fisk her i elva, men det går da en og annen slenger
  2. personstemme på en kandidat overført fra en annen valgliste
    Eksempel
    • politikeren fikk mange kumuleringer og slengere i valget
  3. person som går og slenger;

tokjønnet, tokjønna

adjektiv

Betydning og bruk

om art eller individ: som har både han- og hunkjønnsorganer;

kloning 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. individ som er klonet av et annet;
    Eksempel
    • en kloning av en sau
  2. i overført betydning: individ som ligner mye på et annet
    Eksempel
    • en kloning av Supermann

smittevei, smitteveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. måte infeksjonssykdommer overføres på
    Eksempel
    • den viktigste smitteveien er dråpesmitte
  2. vei (4) som viser hvordan et smittestoff har spredd seg mellom ulike individ;
    Eksempel
    • smitteveien ble sporet tilbake til barnehagen

Nynorskordboka 118 oppslagsord

stykke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stykki; samanheng med stokk (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bryte av eit stykke sjokolade;
    • skjere to store stykke av kaka;
    • lese det første stykket av boka;
    • eit stykke av åkeren;
    • lese eit stykke av ei bok
  2. einskild ting eller individ av fleire liknande;
    forkorta stk.
    Døme
    • epla kostar to kroner stykket;
    • kjøpe fire stykke av kvart slag;
    • det kjem fem stykke til middag
  3. unikt eller spesielt eksemplar av noko
  4. del av veg;
    Døme
    • katten følgde etter meg eit stykke;
    • hytta låg eit stykke frå sjøen
  5. i overført tyding: del av lengre prosess eller tidsperiode
    Døme
    • eit stykke ut i skuleåret får dei praktiske testar;
    • det er eit godt stykke att fram til dei blir einige
  6. (kortare) tekst;
    Døme
    • skrive eit stykke i avisa
  7. kunstnarleg arbeid
    Døme
    • eit stykke av Ibsen;
    • spele eit stykke av Grieg
  8. arbeid eller oppgåve som er i gang eller som er utført;
    Døme
    • eit godt stykke arbeid;
    • eit fantastisk stykke kunst

Faste uttrykk

  • eit stivt stykke
    noko som er (for) drygt å seie
  • eit stykke på veg
    til ei viss grad;
    til dels
    • eg forstår argumenta eit stykke på veg
  • i det stykket er dei like
    på det punktet er dei like
  • i stumpar og stykke
    i veldig små bitar;
    i fillebitar
    • rive arka i stumpar og stykke
  • i stykke
    i ulike bitar;
    frå kvarandre
    • rive brevet i stykke;
    • glaset fall og gjekk i stykke
  • når det kjem til stykket
    når det verkeleg gjeld
  • stykke for stykke
    bit for bit
  • to alner av same stykket
    to av same (dårlege) slaget

predikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin praedicare; same opphav som preike (2

Tyding og bruk

  1. i filosofi: det å knyte ein eigenskap til eit individ
  2. i grammatikk: neksus

X-kromosom, x-kromosom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i biologi: nemning for eitt av to kjønnskromosom som finst hos menneske, dyr og somme planter, og som i par med eit anna kjønnskromosom avgjer kjønnet til eit individ;
til skilnad frå Y-kromosom
Døme
  • kvinner har to X-kromosom;
  • menn har eitt X-kromosom og eitt Y-kromosom

snute 2, snut 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt snuðra ‘snuse, vêre’

Tyding og bruk

  1. ytste del av munn og nase på dyr
    Døme
    • hunden slikka seg om snuten
  2. munn på menneske;
    Døme
    • hald snuten din!
  3. person, individ;
    jamfør hovud (2)
    Døme
    • det blir 500 kr per snute
  4. framstikkande del av noko;
    Døme
    • sko med lange snutar

Faste uttrykk

  • dra snuten til seg
    dra seg attende

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opningar eller liknande;
    motsett lek (3
    Døme
    • ein tett dunk;
    • taket er tett
  2. som har tetna;
    tilstoppa
    Døme
    • vere tett i nasen;
    • vasken er tett
  3. som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom
    Døme
    • tett skog;
    • ein tett hekk;
    • tett busetnad;
    • garn med tette masker
  4. samantrengd, konsentrert;
    kompakt
    Døme
    • tett skydekke;
    • tett snødrev;
    • tett trengsel;
    • tett trafikk;
    • dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
    • brukt som adverb:
      • bu tett;
      • husa står tett;
      • det snør tett
  5. om forhold mellom menneske: nær (1, 2), fortruleg (1)
    Døme
    • få til eit tettare samarbeid
    • brukt som adverb:
      • jobbe tettare saman
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Døme
    • ein tett og undersetsig kar
  7. som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Døme
    • vere litt tett
  8. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • brukt som adverb:
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, utan mellomrom
    Døme
    • klemme nokon tett inntil seg;
    • danse tett saman;
    • leve tett på kvarandre;
    • kleda slutta tett om kroppen;
    • bu tett ved skulen

Faste uttrykk

  • halde tett
    ikkje seie noko
  • kome tett på
    kome nær;
    bli godt kjent med
    • han kjem tett på kundane
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjersla var heilt tett i nøtta;
    • eg kjende meg skikkeleg tett i nøtta
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
    • husa ligg tett i tett

-føting

substantiv hankjønn

Opphav

av fot (1

Tyding og bruk

individ med slike eller så mange føter som førsteleddet seier;

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

  1. kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
    Døme
    • få ein stein i hovudet;
    • ha vondt i hovudet;
    • han fall og slo seg i hovudet;
    • eit troll med tre hovud
  2. Døme
    • betale skatt per hovud;
    • viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
  3. Døme
    • ha hovudet fullt av planar;
    • dette er ikkje etter mitt hovud;
    • fordreie hovudet på nokon;
    • det er berre sport som står i hovudet på dei;
    • kunne noko i hovudet
  4. øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
    Døme
    • ei pipe med utskore hovud

Faste uttrykk

  • bli raud i hovudet
  • bruke hovudet
    tenkje klokt
    • no må du bruke hovudet her
  • bry hovudet sitt med noko
    spekulere eller gruble på noko vanskeleg
    • dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
  • bøye hovudet
    syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
  • dreie hovudet rundt på
    gjere nokon forvirra;
    gjere nokon forelska i seg
  • fordreie hovudet på
    gjere nokon forelska i seg;
    gjere innbilsk
  • følgje sitt eige hovud
    ikkje bry seg om råd frå andre
  • få noko inn i hovudet på nokon
    få nokon til å forstå eller lære noko
    • læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gå på hovudet
    falle framover
  • gå til hovudet på
    1. bli ør eller rusa
      • vinen gjekk rett til hovudet på meg
    2. bli overmodig
      • suksessen gjekk til hovudet på henne
  • ha eit godt hovud
    vere intelligent
    • ho har eit godt hovud
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til;
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • ha stort hovud og lite vit
    vere dum
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • halde hovudet høgt
    vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
  • krevje hovudet til nokon på eit fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
    krevje at nokon blir ofra som syndebukk
  • la hovuda rulle
    1. avrette i mengd
    2. nådelaust avsetje eller døme leiande personar
  • leggje hovudet i bløyt
    tenkje hardt
  • lyst hovud
    flink og intelligent person
    • han er det lyse hovudet i klassa
  • med hovudet i hendene
    initiativlaus;
    utan å gjere noko
  • med hovudet under armen
    utan å tenkje;
    ikkje bruke hovudet
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit
  • miste hovudet
    miste fatninga;
    bli rådvill
    • han mistar hovudet når han blir stressa
  • over hovudet på nokon
    1. liggje på for høgt nivå for målgruppa
      • brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
    2. ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
      • avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
  • rekne i hovudet
    rekne i tankane, utan nedskrivne tal
  • riste på hovudet
    syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
  • setje/stille saka på hovudet
    snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
    • dei nye opplysningane set saka på hovudet;
    • domen stilte saka på hovudet
  • setje seg noko i hovudet
    bestemme seg for å gjennomføre noko;
    få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
    • vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
    • dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke hovudet fram
    våge å vise seg eller hevde seg
    • ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
  • stikke hovudet i sanden
    ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
  • stå på hovudet
    1. stå opp ned
    2. vere endevend eller i vill uorden
      • vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
  • vekse ein over hovudet
    vinne over ein;
    ta makta frå ein
    • alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

tvilsam

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det er tvil om;
    uviss, usikker
    Døme
    • tvilsame prognosar;
    • utfallet er tvilsamt;
    • det er tvilsamt om eg kjem;
    • det var ei tvilsam glede å gå der og vente
  2. som det er grunn til å vere skeptisk til;
    ikkje bra;
    moralsk diskutabel;
    mistenkjeleg, suspekt
    Døme
    • av tvilsam kvalitet;
    • tvilsam moral;
    • ei tvilsam utvikling;
    • drive ein tvilsam geskjeft;
    • nokre tvilsame individ
  3. Døme
    • vere tvilsam om noko

lyssky, ljossky

adjektiv

Opphav

jamfør sky (2

Tyding og bruk

  1. som ikkje liker eller toler (dags)lys
    Døme
    • lysskye fuglar
  2. i overført tyding: som ikkje kan gå føre seg eller vise seg openlyst;
    som ikkje toler dagens lys;
    Døme
    • lyssky verksemd;
    • lysskye individ

tokjønna

adjektiv

Tyding og bruk

om art eller individ: som har både han- og hokjønnsorgan;