Bokmålsordboka
neksus
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en neksus | neksusen | neksuser | neksusene |
Opphav
fra latin ‘forbindelse’Betydning og bruk
i grammatikk: forbindelse mellom to ledd som verken er side- eller underordnet, særlig mellom subjekt og verballedd