Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
17 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

heve

verb

Opphav

norrønt hefja, trolig av tysk heben; jamfør dansk hæve

Betydning og bruk

  1. gjøre eller sette høyere;
    løfte
    Eksempel
    • heve taktstokken;
    • heve en sunket båt;
    • de har hevet taket i stua;
    • gjestene hever glassene til ære for vertskapet;
    • vingen hevet blikket og så spissen ledig foran mål
    • brukt som adjektiv:
      • sitte til bords med hevet glass
  2. gjøre bedre;
    styrke, øke
    Eksempel
    • heve prisene;
    • nivået må heves
    • brukt som adjektiv:
      • økende velstand og hevet levestandard
  3. få utbetalt
    Eksempel
    • heve lønn;
    • heve et beløp i banken
  4. gjøre slutt på;
    bryte
    Eksempel
    • heve forlovelsen;
    • heve en kontrakt;
    • møtet ble hevet klokka 23

Faste uttrykk

  • føle seg hevet over
    1. føle seg bedre enn
      • noen føler seg hevet over resten av oss
    2. mene at regler, normer og lignende ikke gjelder en selv
      • han føler seg hevet over loven
  • heve seg
    stige, vokse
    • deigen hever seg;
    • landet har hevet seg etter istiden;
    • langt der ute hever åsene seg over slettene
  • heve seg over
    ikke bry seg om;
    ikke ta hensyn til
    • hun hevet seg over kritikken
  • heve stemmen
    snakke høyere
  • heve taffelet
    avslutte måltidet
  • heve øyebrynene
    vise kritisk forbauselse
  • med hevet hode
    stolt, selvbevisst
  • på tå hev
    1. på tærne
      • stå på tå hev
    2. i skjerpet, våken tilstand
      • folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
  • være hevet over
    1. være upåvirket av
      • de er hevet over kritikk
    2. ikke være til å ta feil av
      • han ville tjene penger, det er hevet over tvil
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

flytedokk

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dokk (2, 1) der skipet blir heva på ein pongtong i vatnet;
til skilnad frå tørrdokk
Artikkelside

støyt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steytr

Tyding og bruk

  1. det å støyte;
    Døme
    • få ein støyt i hovudet;
    • bilane braka saman i ein ofseleg støyt
  2. brå smerte og muskelkontraksjon valda av kortvarig elektrisk impuls
    Døme
    • få støyt når ein skiftar lyspære
  3. brå oppleving av glede, smerte, redsle eller liknande;
    Døme
    • kjenne ein støyt av glede;
    • det gjekk ein støyt gjennom meg
  4. brå rørsle;
    kast (4), rykk, tak
    Døme
    • brystet heva seg i korte støytar
  5. slurk alkohol;
    dram, knert (1)
    Døme
    • ta seg ein god støyt
  6. skarp eller knapp lyd
    Døme
    • toget gav ein støyt i fløyta
  7. øving i vektlyfting;
    jamfør rykk (3)
    Døme
    • greie 90 kg i støyt
  8. liten lêrlapp til bot (4)

Faste uttrykk

  • gje støyten til
    vere utløysande årsak til;
    gje startsignal til
  • setje inn støyten
    satse fullt og heilt
    • han sette inn støyten i andre omgang
  • stå for ein støyt
    tole harde tak eller slag
  • ta støyten
    ta på seg ansvaret for noko eller utsetje seg for noko plagsamt eller vanskeleg
    • ordføraren måtte ta støyten for den dårlege styringa
Artikkelside

stylte 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør stiltre

Tyding og bruk

  1. mest i fleirtal: stong med fotsteg eit stykke oppå, der ein kan setje foten og gå heva over bakken
    Døme
    • gå på stylter;
    • akrobatene gikk rundt på stylter
  2. påle (1 som bygnad står på over vatn
    Døme
    • hyttene stod på stylter over vatnet
Artikkelside

scones

substantiv hankjønn

Uttale

skåons eller skåns

Opphav

frå engelsk; jamfør skonrok

Tyding og bruk

Døme
  • nybakte scones;
  • disse sconesane er med rosiner
Artikkelside

opphøgd

adjektiv

Opphav

av opphøgje

Tyding og bruk

  1. som er heva opp;
    som stikk fram
    Døme
    • opphøgd skrift;
    • ein opphøgd stad
  2. i overført tyding: som er betre eller står over det ordinære
    Døme
    • vere i opphøgd stemning
Artikkelside

stampeverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

maskin som knuser eller stampar (2 ved at tunge lodd skiftevis blir heva av ein kamaksling og fell mot materialet;
jamfør stampemølle
Artikkelside

senke seg

Tyding og bruk

Sjå: senke
  1. røre seg nedover
    Døme
    • brystkassa heva og senka seg med pusten
  2. breie seg utover
    Døme
    • mørkeret senka seg over landskapet;
    • julefreden hadde endeleg senka seg
Artikkelside

senke

senka

verb

Opphav

frå dansk; same opphav som søkkje

Tyding og bruk

  1. få til å søkke (2, 1);
    Døme
    • senke ein båt
  2. fire ned
    Døme
    • dei senka flagget til halv stong
  3. bøye (3, 1) eller rette nedover
    Døme
    • du må senke hovudet for å kome gjennom døra;
    • han senka blikket da ho såg på han
  4. setje ned;
    gjere lågare;
    Døme
    • landet senkar skattane;
    • dei nye opptaksreglane senka nivået på studentane;
    • ho senka stemma så ingen andre skulle høyre kva ho sa

Faste uttrykk

  • senke seg
    1. røre seg nedover
      • brystkassa heva og senka seg med pusten
    2. breie seg utover
      • mørkeret senka seg over landskapet;
      • julefreden hadde endeleg senka seg
  • senke skuldrene
    slappe av
    • no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene
Artikkelside

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tvi- og tvike

Tyding og bruk

  • uvisse (om kva som er best eller rettast);
    • det er, finst ikkje tvil (i mi sjel) om det;
    • det rår tvil om opphavet;
    • reise tvil om noko;
    • skifte mellom tvil og tru;
    • eg er i (sterk) tvil om kva eg skal gjere;
    • gå med på noko under tvil;
    • dette er utan tvil rett – heilt sikkert;
    • dette er heva over all tvil;
    • feie all tvil til side – overtyde alle;
    • tvilen skal kome tiltalte til gode
  • i fleirtal:
    • eg har mine tvil (om dette går)

Faste uttrykk

  • dra/trekkje i tvil
    ikkje vere overtydd om noko;
    tvile på noko eller nokon
    • forklaringa vart trekt i tvil;
    • retten drog påstanden i tvil
Artikkelside

møte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mot (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit uventa møte
  2. avtalt samkome;
    samling, konferanse
    Døme
    • avtale eit møte med nokon;
    • kalle saman til eit møte;
    • halde eit møte;
    • møtet er heva;
    • sitje i eit møte;
    • veksle mellom fysiske og digitale møte
  3. samla gruppe av møtedeltakarar;
    Døme
    • møtet vedtok å utsetje saka
  4. situasjon som vekkjer kjensler eller tankar
    Døme
    • det første møtet med kjærleiken;
    • eit brutalt møte med røynda

Faste uttrykk

  • gå i møte
    nærme seg
    • gå undergangen i møte;
    • dei går gode tider i møte
  • gå/kome til møtes
    vise velvilje
    • vi tek sikte på å kome til møtes under forhandlingane;
    • det er umogleg å gå til møtes med dei
  • kome nokon i møte
    møte nokon på halvvegen;
    vere imøtekomande
Artikkelside