Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 130 oppslagsord

hubb, hub

substantiv hankjønn

Uttale

høbb

Opphav

fra engelsk ‘nav’

Betydning og bruk

samlingssted for aktivitet, trafikk, handel og lignende;
knutepunkt
Eksempel
- vi skal være en hubb for reiselivet;
- byen er i ferd å bli en teknologisk hubb
i IT: enhet som kobler sammen flere datamaskiner i et nettverk

Artikkelside

vandel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘forandring’

Betydning og bruk

livsførsel;

atferd

Eksempel

en plettfri vandel

Faste uttrykk

handel og vandel
daglig virke

Artikkelside

handle

verb

Opphav

av tysk handeln, norrønt handla ‘håndtere, ta på’; av hånd

Betydning og bruk

kjøpe, gjøre innkjøp;
gå til innkjøp av
Eksempel
- gå ut og handle litt;
- handle inn til jul;
- handle hos kjøpmannen på hjørnet;
- de er ute og handler mat;
- har du handlet alt vi trenger?
drive handel (1)
Eksempel
- handle med dagligvarer;
- handle en gros;
- handle i smått;
- firmaet handler på utlandet
være virksom, gjøre noe;
gripe aktivt inn;
opptre, oppføre seg
Eksempel
- ikke bare snakke, men handle;
- handle raskt;
- handle som i ørske

Faste uttrykk

handle om
ha som innhold eller emne;
dreie seg om
boka handler om en spion;
det handler om å få folk til å le

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre ( og best (

Betydning og bruk

av høy kvalitet;
bra, fin, utmerket;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
- en god kniv;
- et godt fotografi;
- gode veier;
- se en god film;
- få godt vær;
- gjøre en god handel;
- ha god helse;
- et godt spørsmål;
- ha gode intensjoner;
- det var gode tider;
- få gode nyheter;
- et godt tegn;
- i gode, gamle dager
- brukt som adverb;
  godt gjort!
  gjøre så godt en kan;
  komme godt overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
- en god lærer;
- en god snekker;
- være god i tysk og matematikk;
- hun var god på ski;
- han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Eksempel
- hun er fortsatt ikke god i magen;
- bli god i ryggen igjen
som gir velvære;
som en nyter;
velsmakende, velluktende;
behagelig
Eksempel
- spise god mat;
- drikke godt øl;
- sitte i en god sofa
- brukt som adverb:
  maten smaker godt;
  sitter du godt?
  ha det godt;
  leve godt
stor, romslig;
rikelig;
drøy (4)
Eksempel
- ha god plass;
- ha god råd;
- ha god tid;
- holde god fart;
- ha god hjelp av noen;
- hytta ligger en god mil fra veien
brukt som adverb: i høy grad
Eksempel
- da han hørte det, ble han godt forbannet
enkel, lett (2), grei (1)
Eksempel
- det er ikke så godt å vite;
- han er ikke så god å tukte
fullverdig, fullgod;
berettiget
Eksempel
- ha godt håp om noe;
- ha gode grunner for noe;
- være i sin gode rett
gjev, respektabel
Eksempel
- være av god familie;
- gode borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper;
som vil eller gjør det rette;
rettferdig, edel;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
- et godt menneske;
- være god mot noen;
- være snill og god;
- hun har mange gode sider;
- gode gjerninger;
- ha et godt hjerte
- brukt som adverb:
  tro for godt om noen
- brukt som substantiv:
  gjøre det gode;
  vite forskjellen på godt og ondt
brukt i utrop
Eksempel
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (3, 7);
gjerne (3)
Eksempel
- det vet du godt;
- det kan godt hende;
- du kan godt være med;
- det går godt an
brukt i hilsen eller ønske;
jamfør god dag, god kveld, god morgen og god natt
Eksempel
- godt nyttår!
- god jul!

Faste uttrykk

det kan jeg godt
brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;
gjerne (2)
kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
kan jeg være med? Ja, det kan du godt
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM;
hun gjorde det godt til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
1. ha nytte av
  han kunne hatt godt av å slappe litt av
2. være til pass for
  de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe;
ha noe å si
hva sier han til godt?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
1. brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
  vær så god å gå til bords;
  jeg har en gave til deg. Vær så god
2. brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
  vi måtte vær så god gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

utgå

verb

Betydning og bruk

ikke være med;
falle ut
Eksempel
- siste nummer i forestillingen utgikk på grunn av sykdomsforfall
ikke lenger produseres eller være i handel
Eksempel
- flisene er utgått av produksjon
ha sitt opphav i;
gå ut fra;
komme fra
Eksempel
- være utgått fra arbeiderbevegelsen

Faste uttrykk

utgått på dato
som er foreldet (1), umoderne eller avleggs;
jamfør gå ut på dato
holdningene er utgått på dato;
dataprogrammet er utgått på dato

Artikkelside

torghandel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

handel som går for seg på et torg, ofte direkte fra produsent til forbruker

Artikkelside

storhandel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

handel i stort

Artikkelside

utenlandshandel, utalandshandel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

handel med andre land

Eksempel

utenlandshandelen øker

Artikkelside

hvit, kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Betydning og bruk

med samme farge som nyfallen snø (et fargeinntrykk som kommer fram når nesten alt lyset blir kastet tilbake)
Eksempel
- hvit skjorte;
- blendende hvitt tøy;
- det hvite papiret;
- smile med hvite tenner;
- servere fiskeboller i hvit saus;
- han ble helt hvit i håret på noen få måneder
om person eller folkegruppe: som har medfødt lys hudfarge;
jamfør brun (2) og svart (2, 2)
Eksempel
- hvite kvinner fra Europa;
- den hvite befolkningen i Sør-Afrika
- brukt som substantiv:
  det økonomiske gapet mellom hvite og svarte i USA
om person: med unormalt lys hudfarge, for eksempel på grunn av sinnsbevegelse eller anstrengelse
Eksempel
- være hvit i ansiktet av sinne;
- holde så hardt at knokene blir hvite
om penger: tjent på lovlig vis;
til forskjell fra svart (2, 9)
Eksempel
- hvitt arbeid;
- svarte og hvite penger;
- legge til rette for hvit betaling
- brukt som adverb:
  betale hvitt;
  forbrukerne bør kjøpe varer og tjenester hvitt
brukt som substantiv: sjakkspiller med hvite brikker
Eksempel
- hvit flytter kongen;
- hvits første trekk
om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den hvite liljen på våpenskjoldet til den franske fyrstefamilien Bourbon)
Eksempel
- kampen mellom de røde og de hvite

Faste uttrykk

det hvite i øynene
den hvite senehinnen
hun var så rasende at vi bare så det hvite i øynene på henne
gå hvit
om sjø eller bølger: ha skumtopper
sjøen går hvit
heise det hvite flagget
overgi seg
hvit brud
brud kledd i hvitt
hun skal stå hvit brud til sommeren
hvit elefant
noe dyrt og unyttig
hvit fisk
fisk som er hvit i kjøttet, for eksempel torsk og sei
hvit jul
jul med snø
hvit løgn
løgn for å spare andre for en ubehagelig sannhet;
nødløgn
hvit magi
hekseri og trolldom som ikke skader andre
hvit måned
måned uten alkoholbruk
hvit slavehandel
handel med personer med lys hudfarge, særlig kvinner, som selges som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
hvit som et laken
svært blek
hun var hvit som et laken i ansiktet
hvitt brød
finbrød
hvitt flagg
parlamentærflagg
hvitt gull
legering av gull, kopper, sink og nikkel som er mye brukt i smykker
hvitt kjøtt
kjøtt fra fjærkre, særlig kylling og kalkun
forbruket av hvitt kjøtt har steget kraftig
på det hvite lerretet
på filmduken, ved filmen
skyte en hvit pinn etter
oppgi som tapt;
gi opp håpet om

Artikkelside

smughandel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hemmelig handel med forbudte varer

Eksempel

drive smughandel med hjemmebrent

Artikkelside

Nynorskordboka 141 oppslagsord

hubb, hub

substantiv hankjønn

Uttale

høbb

Opphav

frå engelsk ‘nav’

Tyding og bruk

samlingsstad for aktivitet, trafikk, handel og liknande;
knutepunkt
Døme
- lufthavna er ein hubb;
- dei vil bli ein hubb for turisme
i IT: eining som koplar saman fleire datamaskinar i eit nettverk

Artikkelside

vandel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘endring’

Tyding og bruk

livsførsel;

åtferd, framferd (2)

Døme

ha plettfri vandel

Faste uttrykk

handel og vandel
dagleg virke

Artikkelside

handle

handla

verb

Opphav

av tysk handeln, jamfør norrønt handla ‘handsame, ta på’; av hand

Tyding og bruk

kjøpe, gjere innkjøp;
gå til innkjøp av
Døme
- vere ute og handle;
- handle til helga;
- handle hos kjøpmannen på hjørnet;
- dei er i byen og handlar sko;
- har du handla alt vi treng?
drive handel (1)
Døme
- handle med olje og gass;
- handle på utlandet;
- handle en gros;
- handle i stort;
- handle med svenskane
vere i verksemd, gjere noko;
gripe aktivt inn;
bere seg åt
Døme
- ikkje berre tale, men handle;
- handle fort;
- handle tankelaust

Faste uttrykk

handle om
ha til innhald eller emne;
dreie seg om
filmen handlar om ei reise;
det handlar om å spreie kunnskap

Artikkelside

trafikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå italiensk traffico ‘handel, ferdsel’

Tyding og bruk

straum av køyretøy eller fotgjengarar på veg eller gate, av tog på jernbanelinje, av båtar på sjøen, av fly i luftfart m.m.;
ferdsel
Døme
- politiet dirigerte trafikken;
- det er størst trafikk på fredagane;
- livleg trafikk på fjorden
- - biltrafikk
  - flytrafikk
  - kollektivtrafikk
det å sende eller frakte noko
- - godstrafikk
  - tungtrafikk
aktivitet (1)
Døme
- livleg trafikk på torget;
- det er stor trafikk på nettsidene våre
lyssky verksemd;
jamfør gatetrafikk (2)

Artikkelside

trade

substantiv hankjønn

Uttale

treid

Opphav

frå engelsk ‘handel’

Tyding og bruk

verksemd (1), yrke (2
Døme
- vere gammal i traden
sjøfart med handelsvarer
Døme
- skipet gjekk i traden på USA

Artikkelside

forordning

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk; av ordne

Tyding og bruk

lovbod frå ei myndingheit
Døme
- ei forordning frå keisaren
i Danmark-Norge 1537–1814: allminneleg lov gjeven av kongen til heile folket;
til skilnad frå reskript
Døme
- kongeleg forordning
i EU-rett: juridisk dokument som gjeld som ei lov i dei einskilde landa utan å vere vedteken der
Døme
- ei forordning for EU;
- forordninga om handel som kryssar grensene

Artikkelside

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

kløyvd infinitiv: gjeva

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

la få (2, 1);
(over)rekkje, levere;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
- gje meg avisa;
- det heile gav eit sterkt inntrykk;
- gje atterljom;
- gje seg tid til noko;
- gje nokon skylda for noko;
- gje nokon bank;
- gje nokon høve til noko;
- gje døme;
- gje svar;
- gje lov;
- gje samtykke;
- gje nokon rett;
- gje hjelp;
- gje gass;
- gje avkall på noko;
- gje akt;
- gje tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
- Gud gjeve det er sant!
- gjev det er sant!
mate (1), fôre (4, 1)
Døme
- gje ungen;
- gje krøtera
la få som gåve;
skjenkje (3), donere
Døme
- gje pengar;
- gje bort gåver;
- gje rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
ofre (4)
Døme
- gje livet sitt for nokon eller noko
dele ut kort i kortspel
Døme
- din tur å gje
stå for;
halde
Døme
- gje ein middag;
- gje ein konsert;
- gje undervisning;
- gje timar
kaste av seg;
produsere, yte, prestere
Døme
- gje gode renter;
- boka gjev mykje;
- jorda gjev lite av seg;
- gje resultat;
- han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko;
betale (1)
Døme
- gje 80 kr for boka;
- eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

gje att
1. om handel: gje vekslepengar
  gje att på ein tiar
2. fortelje att;
  referere (2)
  gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk;
gje blanke blaffen i vedtaket;
ho gav blaffen
gje bryst
amme (2
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
1. om underlag: svikte (1)
  planken gav etter
2. om person: føye seg eller vike
  gje etter for krava;
  dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet;
gje frå seg makta;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
1. opplyse om, offentleggjere
  gje opp namn og adresse;
  gje opp inntekta for siste året
2. om person: slutte å kjempe, resignere
  nei, no gjev eg opp;
  gje opp kampen;
  gje opp anden;
  gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
1. om underlag: sige, svikte, gje etter
  golvet gav seg under han
2. avta i styrke;
  gå tilbake
  stormen har gjeve seg;
  sjukdomen har gjeve seg
3. gje etter (2);
  bøye av
4. slutte (1) med noko
  han har gjeve seg med idretten;
  no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg;
miste motet;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad og liknande på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still;
teie (2, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?

Artikkelside

verdi

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk werdie; same opphav som verd (

Tyding og bruk

det å gjelde for så eller så mykje i handel, omsetnad eller byte;
pris (1
Døme
- huset stig i verdi;
- kontante pengar og andre verdiar
noko som blir vurdert høgt på grunn av spesielle eigenskapar
Døme
- eit tiltak av stor verdi;
- ei prøve utan verdi;
- ha liten verdi som prov;
- dei ævelege verdiane i livet;
- åndelege verdiar;
- ha litterær verdi
storleik uttrykt i eit visst tal eller liknande
Døme
- rekne med negative verdiar
- - noteverdi
  - talverdi

Artikkelside

verd 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av norrønt verð, verde, samanheng med norrønt virði, verdi, av lågtysk werdie; av verd (

Tyding og bruk

den eigenskapen at noko gjeld for så eller så mykje i handel, omsetnad eller byte;
pris (1, pengar
Døme
- huset stig i verd;
- kontante pengar og andre verd
ynskjeleg eigenskap ved noko
Døme
- eit tiltak av stort verd;
- ei prøve utan verd;
- ha lite verd som prov;
- dei ævelege verda i livet;
- åndelege verd;
- ha litterær verd
- - likeverd
  - menneskeverd
storleik uttrykt i eit visst tal
Døme
- rekne med negative verd

Artikkelside

merkantil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk og engelsk, frå italiensk; av latin mercari ‘handle, kjøpe’

Tyding og bruk

som gjeld handel og forretningsverksemd

Døme

merkantil utdanning

Artikkelside

Resultater per side: