Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs;
    • sikre de løseste steinene
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
    1. ta fatt på
  • gå løs på
    1. angripe
      • de går løs på hverandre
    2. begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    1. fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    2. uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    riktig more seg

gyve løs på

Betydning og bruk

Se: gyve, løs
  1. ta fatt på

gyve

verb

Opphav

beslektet med gyse og gyte (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • støvet gyver
  2. Eksempel
    • gyve på noen

Faste uttrykk

gauv

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med gyve

Betydning og bruk

gov

substantiv intetkjønn

Uttale

gåv

Opphav

beslektet med gyve

Betydning og bruk

noe som gyver;
fyk, rokk, damp, eim
Eksempel
  • gov av frost

gyv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å gyve;

Nynorskordboka 12 oppslagsord

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausare tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    1. ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    2. ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    1. ta fatt på
    2. gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    1. gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    2. byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    1. fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    2. utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

gyve

gyva

verb

Opphav

samanheng med gov; gyse (1 og gyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snøen gyv;
    • støvet gyv;
    • sanden gyv
  2. fare fort, renne, fyke (2)
    Døme
    • gyve på nokon

Faste uttrykk

  • gyve laus på
    1. ta fatt på
    2. gjere åtak på nokon

gauve 3

gauva

verb

Opphav

samanheng med gov; gyve og gyse (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det gauvar etter bilane
  2. Døme
    • ølet gauvar
  3. Døme
    • det gauvar med makk

gyve laus på

Tyding og bruk

Sjå: gyve, laus
  1. ta fatt på
  2. gjere åtak på nokon

føykje 2, føyke 2

føykja, føyka

verb

Opphav

norrønt feykja; av fyke

Tyding og bruk

  1. få til å fyke;
    blåse
    Døme
    • vinden føykjer sanden saman
  2. Døme
    • føykje boka i veggen
  3. Døme
    • snøen føykjer

gyv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å gyve;
gov, drev;
Døme
  • gyven står

rysje 3

rysja

verb
kløyvd infinitiv: rysja

Opphav

samanheng med norrønt hrjóta ‘falle ut, gyve, fyke’

Tyding og bruk

drysje, rynje (2, 1), falle ned
Døme
  • lauvet ruste ned på bakken;
  • snøen ruste frå taket;
  • det rys erter ut or sekken

gauv 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med gyve

Tyding og bruk

Døme
  • ein gauv av snø;
  • gauven står

gøyve 2

gøyva

verb

Opphav

samanheng med gyve

Tyding og bruk

gøyse, velle opp, koke over
Døme
  • røyken gøyver;
  • gryta gøyver over;
  • elva gøyver over

gøyve 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med gov og gyve

Tyding og bruk

  1. framfus person;