Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
123 treff
Bokmålsordboka
59
oppslagsord
velfødd
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som får godt med mat
;
i godt hold
Eksempel
få et velfødd barn
;
en
velfødd
gris
Artikkelside
ete
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eta
Betydning og bruk
innta næring i form av mat, føde
eller
måltid
;
spise
(
2
II)
,
sette til livs
,
fortære
(1)
Eksempel
hesten
eter
høy
;
de satt og åt
;
ete
grøt
;
ete
kakeboksen tom
kunne eller ville ha noe som mat
;
tåle
(3)
,
like
(
5
V)
Eksempel
jeg eter ikke fisk
;
ja, hun eter kjøtt
;
han eter bare glutenfri mat
i overført betydning
: bruke opp
;
ta
Eksempel
posten som eter siste del av budsjettet
;
formueskatten åt verdiene i selskapet
i overført betydning
:
plage
(
2
II)
,
gnage
(3)
,
ergre
Eksempel
nederlaget har ett ham i lang tid
Faste uttrykk
ete i seg
akseptere uten å
ta til motmæle
;
spise i seg
ete i seg nederlagene
ete i seg ordene sine
ta tilbake det en har sagt
;
spise i seg ordene sine
ete noen ut av huset
ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning
;
spise noen ut av huset
ete om seg
spre seg
;
vokse i omfang
;
utvide seg
;
spise om seg
katastrofen eter om seg
;
prosjektet åt om seg
ete opp
ete alt (på tallerkenen, bordet
eller lignende
)
de åt opp all maten
redusere gradvis
;
bruke opp
;
ta
økte priser eter opp hele lønnsøkningen
ete seg
trenge seg
;
presse
(
2
II
, 3)
,
fortære
(2)
;
spise seg
bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet
;
ilden åt seg oppover terrenget
;
kulden eter seg nedover i jorda
ete seg innpå
ta igjen et forsprang
eller
en ledelse
konkurrenten åt seg innpå
ta over areal
bebyggelsen eter seg innpå naturen
ete seg opp
legge på seg
;
spise seg opp
grisene eter seg opp til slaktevekt
ete som en fugl
spise lite
;
være
småspist
ete som en gris
ete på en grådig måte
;
ete uten
bordskikk
ete som en hest
ete mye
være til å ete opp
være svært tiltalende eller tiltrekkende
;
være til å spise opp
barna på dansegulvet er til å ete opp
Artikkelside
spise
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spiza
‘forsyne med mat’
Betydning og bruk
innta næring i form av mat, føde
eller
måltid
;
ete
(1)
,
sette til livs
,
fortære
(1)
Eksempel
spise
et stykke brød
;
de spiser frokost
;
vi spiste middag klokka fem
kunne eller ville ha noe som mat
;
tåle
(3)
,
like
(
4
IV)
Eksempel
hun spiser ikke kjøtt
;
han spiser bare glutenfri mat
i overført betydning
: bruke opp
;
ta
Eksempel
sykkelfeltet spiser litt av fortauet
;
formuesskatten spiser verdiene i selskapet
;
tv-titting spiser mye tid
Faste uttrykk
spise av kunnskapstreet
lære
elevene spiste av kunnskapstreet
spise av lasset
ta av noe som ikke er tiltenkt en selv, eller som en ikke har vært med å jobbe for
spise for to
være gravid
spise hatten sin
brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
spise i seg
akseptere uten å
ta til motmæle
;
ete i seg
de måtte spise i seg nederlaget
spise i seg ordene sine
ta tilbake det en har sagt
;
ete i seg ordene sine
spise kirsebær med de store
innlate seg med sine overmenn
spise noen ut av huset
spise mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning
;
ete noen ut av huset
spise om seg
spre seg
;
vokse i omfang
;
utvide seg
;
ete om seg
industrien spiser om seg i byen
;
propagandaen har spist om seg
spise opp
spise alt (på tallerkenen, bordet
eller lignende
)
;
fortære fullstendig
hun spiste opp all maten
redusere gradvis
;
bruke opp, ta
etter tre kilometer hadde skiskytteren spist opp konkurrentenes forsprang
;
økte priser
spiser
opp hele lønnsøkningen
gjøre sterkt inntrykk
;
ødelegge
;
plage
(
2
II)
,
ergre
den dårlige samvittigheten spiser meg opp
;
sorgen spiste henne opp
spise seg
trenge seg
;
presse
(
2
II
, 3)
,
fortære
(2)
;
ete seg
bilmodellen har spist seg inn i markedet
;
bortelaget spiser seg inn i kampen
;
flammene har begynt å spise seg oppover veggen
;
frosten spiste seg nedover i jorda
spise seg innpå
ta igjen et forsprang eller en ledelse
laget spiste seg innpå rett før pausen
ta over areal
veianlegget spiser seg innpå boligområdet
spise seg opp
legge på seg
;
ete seg opp
han måtte spise seg opp før konkurransen
spise som en fugl
spise lite
;
være
småspist
spise som en gris
spise på en grådig måte
;
spise uten
bordskikk
spise som en hest
spise mye
spise ute
spise på restaurant
eller lignende
det har blitt dyrere å spise ute
være til å spise opp
være svært tiltalende eller tiltrekkende
;
være til å ete opp
barna på scenen var til å spise opp
Artikkelside
pynte/sminke grisen
Betydning og bruk
framstille noe bedre enn det er
;
pynte/sminke bruden
,
pynte/sminke liket
;
Se:
gris
Eksempel
politikerne forsøker å pynte grisen for å overbevise velgerne
;
asfalteringen ble gjort for å sminke grisen
Artikkelside
hyle/skrike som en stukket gris
Betydning og bruk
skrike høyt og skjærende, særlig av smerte
;
Se:
gris
Artikkelside
gris
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gríss
Betydning og bruk
husdyr i
svinefamilien
med tykk kropp, korte bein, små øyne og tryne
;
tamsvin
Eksempel
stell av kyr og gris
;
slakte grisen
;
grisen ligger i bingen
urenslig
eller
slurvete person
Eksempel
æsj, din
gris
!
uanstendig eller umoralsk person
Eksempel
han er en gammel
gris
kortspill for barn
Faste uttrykk
alt går i grisen
uttrykk for ikke å være kresen
fy til grisen
brukt til å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
fy til grisen for en gjeng!
hyle/skrike som en stukket gris
skrike høyt og skjærende, særlig av smerte
ikke ligne grisen
være uhørt eller uakseptabel
;
være dårlig eller meningsløs
budsjettet ligner ikke grisen
pynte/sminke grisen
framstille noe bedre enn det er
;
pynte/sminke bruden
,
pynte/sminke liket
politikerne forsøker å pynte grisen for å overbevise velgerne
;
asfalteringen ble gjort for å sminke grisen
Artikkelside
fy til grisen
Betydning og bruk
brukt til å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
;
Se:
fy
,
gris
Eksempel
fy til grisen for en gjeng!
Artikkelside
skinke
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘lårbein’
;
beslektet
med
skank
Betydning og bruk
(kjøtt fra) lår fra bakbein av gris (eller annet dyr)
Eksempel
henge opp skinka til speking
som etterledd i ord som
parmaskinke
spekeskinke
rumpe
Eksempel
få vondt i skinka
Artikkelside
tamsvin
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gris
(
1
I
, 1)
;
jamfør
tam
(1)
Artikkelside
alt går i grisen
Betydning og bruk
uttrykk for ikke å være kresen
;
Se:
gris
Artikkelside
Nynorskordboka
64
oppslagsord
velfødd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som får godt med mat
;
i godt hold
Døme
sjå velfødd og frisk ut
;
ein velfødd gris
Artikkelside
ete
2
II
eta
verb
kløyvd infinitiv:
eta
Vis bøying
Opphav
norrønt
eta
Tyding og bruk
innta næring i form av mat, føde
eller
måltid
;
setje til livs
,
fortære
(1)
Døme
ete og drikke
;
ete med kniv og gaffel
;
dei sat og åt
;
dei et brød til frukost
;
han åt på eit eple
kunne
eller
ville ha noko som mat
;
tole
(
2
II
, 3)
,
like
(
5
V)
Døme
eg et ikkje fisk
;
ho et kjøt
;
han et berre glutenfri mat
i
overført tyding
: bruke opp
;
ta
Døme
utgiftene et fortenesta
;
dei nye rutinane åt mykje tid
i
overført tyding
:
plage
(
2
II)
,
gnage
(3)
,
ergre
Døme
det et meg at eg tapte
Faste uttrykk
ete av kunnskapstreet
lære
elevane skal ete av kunnskapstreet
ete av lasset
ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
ete for to
vere gravid
ete hatten sin
brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
ete i seg
akseptere utan å
ta til motmæle
ete i seg nederlaga
ete i seg orda sine
ta tilbake det ein har sagt
ete kirsebær med dei store
innlate seg med sine overmenn
ete nokon ut av huset
ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
ete om seg
spreie seg
;
vekse i omfang
;
utvide seg
katastrofen et om seg
;
prosjektet åt om seg
ete opp
ete alt (på tallerkenen, bordet
eller liknande
)
han åt opp maten
redusere gradvis
;
bruke opp
;
ta
dei auka prisane et opp heile lønsauken
;
laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
gjere sterkt inntrykk
;
øydeleggje
;
plage
(
2
II)
,
ergre
det dårlege samvitet et meg opp
;
sorga åt ho opp
ete seg
trengje seg
;
presse
(
2
II
, 3)
,
fortære
(2)
bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet
;
elden åt seg oppover terrenget
;
frosten et seg nedover i jorda
ete seg innpå
ta igjen eit forsprang
eller
ei leiing
konkurrenten åt seg innpå
ta over areal
byggjefeltet et seg innpå skogen
ete seg opp
leggje på seg
grisane et seg opp til slaktevekt
ete som ein fugl
ete lite
;
vere
småeten
ete som ein gris
ete på ein grådig måte
;
ete utan
bordskikk
ete som ein hest
ete mykje
ete ute
ete på restaurant
eller liknande
vi et ute kvar helg
vere til å ete opp
vere svært tiltalande
eller
tiltrekkjande
den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside
tamsvin
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gris
(
1
I
, 1)
;
jamfør
tam
(1)
Artikkelside
svin
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
svín
;
samanheng
med
su
(
3
III)
Tyding og bruk
klauvdyr i
svinefamilien
med kraftig kropp og spist hovud med små auge og tryne
som etterledd i ord som
tamsvin
villsvin
vortesvin
husdyr av
svinefamilien
med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne
;
gris
(
1
I
, 1)
Døme
drive oppdrett av svin
kjøt av
svin
(2)
, nytta til mat
Døme
velje lyst kjøt, altså svin eller kylling
rå og omsynslaus skapning, særleg menneske
Døme
han slo meg, det svinet
;
vere eit svin til å ta seg betalt
;
det svinet av ei ku er i åkeren att
Faste uttrykk
full som eit svin
svært
full
(3)
ha svin på skogen
ha misgjerningar å løyne
kaste perler for svin
gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det
Artikkelside
grisotte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
gris
(
1
I)
og
otte
(
1
I)
Tyding og bruk
svært tidleg morgon
Døme
stå opp i grisotta
Artikkelside
grisevêr
,
grisever
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gris
(
1
I)
Tyding og bruk
ufyseleg vêr
Døme
bergensarane let seg ikkje stoppe av grisevêret
;
det er meldt grisevêr resten av veka
;
kampen vart spela i ekte vestlandsk grisevêr
Artikkelside
griselabb
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fot på
gris
(
1
I
, 1)
, særleg som matrett
Artikkelside
grisekjøt
,
grisekjøtt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kjøt av
gris
(
1
I
, 1)
;
svinekjøt
Døme
salet av grisekjøt aukar før jul
Artikkelside
grisehovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hovud på ein
gris
(
1
I
, 1)
Artikkelside
grisebust
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bust
(1)
på
gris
(
1
I
, 1)
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100