Avansert søk

554 treff

Bokmålsordboka 262 oppslagsord

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opprinnelig ‘av annen skikkelse, på annen måte’

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne to ledd som står for gjensidig utelukkende alternativer
    Eksempel
    • pengene eller livet;
    • eller aldri;
    • et være eller ikke være
  2. brukt til å sideordne to eller flere ledd som står for nokså likeverdige alternativer
    Eksempel
    • lite eller ingenting;
    • eller ingen;
    • feste noe med en knapp eller lignende
  3. brukt til å binde sammen to ledd som betyr det samme
    Eksempel
    • ingen hvisking eller tisking;
    • Bibelen eller Den hellige skrift
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykke at det finnes et annet, men ofte mindre sannsynlig, alternativ
    Eksempel
    • går det bra, eller?
    • klar for ferie, eller?

Faste uttrykk

  • enten … eller …
    1. brukt for å uttrykke at bare ett av alternativene gjelder eller er mulig
      • enten i dag eller i morgen;
      • enten går det, eller så går det ikke;
      • enten Per eller Ola eller Kjell
    2. brukt for å innlede vilkårssetninger og indirekte spørresetninger
      • vi blir med enten det blir sol eller regn;
      • enten du vil eller ikke, må du rydde rommet ditt
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
    • de fikk verken mat eller vann;
    • hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
    • jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
    • katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne

varselpinne, varselspinne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. mest om eldre forhold: tverrpinne med refleks til å feste på tvers bak på en sykkel
  2. pinne med varsel om sletting av en grav som er satt opp ved en gravstein

vaier, wire

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk wire

Betydning og bruk

tau av ståltråd
Eksempel
  • feste noe med vaier

vekstgrunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. den delen av jorda der vekstene får feste
  2. i overført betydning: grunnlag, mulighet eller vilkår for vekst og utvikling;
    Eksempel
    • god vekstgrunn for ekstreme tanker

vedtektsfeste

verb

Opphav

jamfør feste (2

Betydning og bruk

fastsette i vedtektene
Eksempel
  • vedtektsfeste ordningen
  • brukt som adjektiv:
    • vedtektsfestede rettigheter

veigrep, veggrep

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

feste (1, 1) på veien
Eksempel
  • bildekk med godt veigrep

tørne

verb

Opphav

av engelsk turn; samme opprinnelse som turnere

Betydning og bruk

  1. feste med tørn (2, 2)
    Eksempel
    • tørne tauet rundt en påle
  2. snu, dreie
    Eksempel
    • tørne noe rundt
  3. støte, brake
    Eksempel
    • bilene tørnet sammen;
    • han tørnet borti et hjørne
  4. drive, flyte
    Eksempel
    • båten tørner rundt
  5. bli gal;
    gå fra vettet;
    klikke
    Eksempel
    • tørne gal;
    • det har tørna for ham

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt
    • han gikk under dekk for å tørne inn
  • tørne ut
    gå på arbeid
    • de tørnet ut grytidlig om morgenen

truseinnlegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

innlegg av absorberende materiale som en kan feste inni truse for suge opp sekret fra skjeden;
jamfør sanitetsbind

sy sammen

Betydning og bruk

Se: sy
  1. feste sammen med søm
    Eksempel
    • sy sammen en flenge i jakka
  2. få noe til å henge sammen;
    få noe til å bli som det skal
    Eksempel
    • vi må få sydd sammen budsjettet

sy

verb

Opphav

norrønt sýja

Betydning og bruk

lage, feste eller reparere med nål og tråd eller symaskin
Eksempel
  • han syr skjortene sine selv;
  • hun syr helst på maskin;
  • jakka er ferdig når jeg har fått sydd i knappene;
  • jeg må få skoen sydd hos en skomaker;
  • kuttet i pannen måtte sys

Faste uttrykk

  • sy inn
    gjøre trangere ved hjelp av søm
    • kjolen må sys litt inn
  • sy ned
    gjøre lengre ved hjelp av søm
    • hun er blitt så høy at skjørtet må sys ned
  • sy om
    endre ved hjelp av søm;
    bruke tøy som tidligere har vært brukt til noe annet, til å sy noe nytt
    • dynetrekket ble sydd om til en skjorte
  • sy opp
    gjøre kortere ved hjelp av søm
    • vi må sy opp gardinene
  • sy sammen
    1. feste sammen med søm
      • sy sammen en flenge i jakka
    2. få noe til å henge sammen;
      få noe til å bli som det skal
      • vi må få sydd sammen budsjettet
  • sy ut
    gjøre videre ved hjelp av søm
    • jeg må få sydd ut bunaden om jeg skal få den på meg

Nynorskordboka 292 oppslagsord

varselpinne

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mest om eldre forhold: pinne med refleks til å feste på tvers bak på sykkel
  2. pinne med varsel om sletting av ei grav som er sett opp ved ein gravstein

vaier, wire

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk wire

Tyding og bruk

tau av ståltråd
Døme
  • feste noko med vaier

bite

bita

verb

Opphav

norrønt bíta

Tyding og bruk

  1. setje tennene (eller tilsvarande harde munndelar) i (noko)
    Døme
    • hunden beit han;
    • bite av ein munnfull av kaka;
    • bli biten av eit insekt;
    • ho beit ein bit av eplet
  2. lage (noko) eller nå eit resultat med å bite (1)
    Døme
    • bite hol i noko
  3. om fisk: ta agnet
    Døme
    • fisken bit godt
  4. om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
    Døme
    • kniven bit godt
  5. valde smerte
    Døme
    • kulda bit i andletet

Faste uttrykk

  • bite frå seg
    forsvare seg (med kvasse ord)
  • bite hovudet av skamma
    undertrykkje skamkjensla
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noko ein ikkje liker
  • bite i graset
    tole nederlag;
    tape (2, 2)
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • bite i seg
    ikkje la seg merke med (ei kjensle);
    finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle
    • desse påstandane måtte ho bite i seg
  • bite på
    1. la seg narre;
      tru på
      • dei beit på tilbodet
    2. ha innverknad på;
      verke
      • alderen bit ikkje på han
  • bite seg fast
    setje seg fast;
    bli verande
    • arbeidsløysa fekk bite seg fast;
    • smertene bit seg fast i kroppen
  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • noko å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffi og noko å bite i

spinne

spinna

verb

Opphav

norrønt spinna

Tyding og bruk

  1. lage tråd ved å tvinne saman fibrar (av ull, bomull, lin eller liknande)
    Døme
    • spinne garn på handtein
  2. om edderkoppar og visse larver: lage tråd til fangstnett eller kokong
    Døme
    • kongroer hadde spunne tette nett i trea
  3. i overført tyding: dikte opp, finne på;
    jamfør oppspinn
    Døme
    • spinne i hop ei forteljing
  4. i overført tyding: føre vidare;
    utvikle
    Døme
    • spinne vidare på ein idé
  5. gå rundt (utan å få feste);
    kome i spinn
    Døme
    • bilhjula spinn i søla;
    • flyet spann fleire gonger før det gjekk i sjøen
  6. dure veikt;
    Døme
    • motoren spann jamt og fint

Faste uttrykk

  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
  • spinne silke på noko
    få (økonomisk) føremon av noko
    • spinne silke på eit populistisk standpunkt

vekstgrunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. den delen av jorda der vekstane får feste
  2. i overført tyding: grunnlag, moglegheit eller vilkår for vekst og utvikling;
    Døme
    • finne god vekstgrunn for tankane sine

veggrep

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

feste (1, 1) mot vegbana
Døme
  • bildekk med godt veggrep

vedtektsfeste

vedtektsfesta

verb

Opphav

jamfør feste (2

Tyding og bruk

fastsetje i vedtektene
Døme
  • vedtektsfeste ordinga
  • brukt som adjektiv:
    • vedtektsfesta rettar

bakkant 1

substantiv hankjønn

Uttale

bakanˊt

Opphav

av latin bacchari ‘feste for Bacchus’

Tyding og bruk

lystig svirebror

ture 2

tura

verb

Opphav

av tur (1

Tyding og bruk

  1. feste og drikke;
    Døme
    • ture og drikke;
    • ture bort pengane
  2. Døme
    • ture bryllaup;
    • ture jul
  3. ha moro, leike, ståke
  4. drive omsunslaust på;
    buse, braute
    Døme
    • ikkje la dei ture fram slik

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje eit merke med blyant;
    • lime eit merke på kofferten;
    • gå med merket til foreininga på jakka
  2. Døme
    • utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
  3. Døme
    • at gauken gjel, er eit godt merke
  4. Døme
    • feitt set stygge merke på kleda;
    • bere merke etter ei ulykke
  5. Døme
    • vin av godt, gammalt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • setje merke etter seg
    ha varige følgjer;
    ha stor innverknad