Bokmålsordboka
grobunn, grobotn
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en grobotn | grobotnen | grobotner | grobotnene |
| en grobunn | grobunnen | grobunner | grobunnene |
Betydning og bruk
- jord eller bunn med gode forhold for at noe skal gro
- i overført betydning: grunnlag, mulighet eller vilkår for vekst
Eksempel
- finne grobunn for ideene sine;
- det var ingen grobunn for bevegelsen her i landet;
- uttalelsen gav grobunn for spekulasjoner