Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
80 treff
Bokmålsordboka
31
oppslagsord
Fe
symbol
Opphav
forkorting
for
latin
ferrum
‘jern’
Betydning og bruk
symbol for grunnstoffet
jern
Artikkelside
moskusfe
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
fe
(
2
II)
Betydning og bruk
langhåret arktisk drøvtygger i
oksefamilien
med kort, tykk hals, brede horn og korte, kraftige bein
;
Ovibos moschatus
Artikkelside
læger
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
legr
‘gravsted, samleie’, av
liggja
‘ligge’
;
samme opprinnelse som
leir
Betydning og bruk
liggeplass for dyr
;
leie
(
3
III
, 1)
hvileplass på fjellet for folk og fe
Artikkelside
kuflue
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
insekt som tar næring på fe om høsten
;
Musca autumnalis
;
jamfør
husflue
Artikkelside
melkefe
,
mjølkefe
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
fe
(
2
II)
Betydning og bruk
storfe
som er spesialisert for melkeproduksjon
Artikkelside
NRF
forkorting
Betydning og bruk
forkorting
for
norsk rødt fe
Artikkelside
fatamorgana
,
fata morgana
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
, av
fata
‘fe’ og navnet til feen Morgana, som en trodde laget luftspeilinger
Betydning og bruk
luftspeiling
;
synsbedrag
Artikkelside
kjøttfe
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fe
(
2
II
, 1)
av rase som er spesialisert (gjennom avl) til kjøttproduksjon
dyr som passer til kjøttproduksjon
Artikkelside
kontraksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
kontrahere
Betydning og bruk
det at en lengde, en flate eller et volum trekker seg sammen på grunn av påvirkning
Eksempel
et legemes
kontraksjon
ved temperaturfall
sammentrekning (av muskel)
i språkvitenskap
: sammenfall av lyder, særlig av to vokaler til én
Eksempel
‘fjøs’ er en
kontraksjon
av ‘fe-hus’
Artikkelside
jern
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
jarn, járn
Betydning og bruk
metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
26
;
kjemisk symbol
Fe
Eksempel
bløtt
jern
;
en stang av
jern
;
malm som inneholder
jern
medisin som inneholder
jernforbindelser
Eksempel
ta
jern
for å øke blodprosenten
gjenstand eller redskap av jern
som etterledd i ord som
hoggjern
håndjern
skrujern
vaffeljern
energisk person
Eksempel
hun er et
jern
til å drive på
Faste uttrykk
gi jernet
gi full gass
han gir jernet på motorsykkelen
yte maksimalt
hun gir jernet som trener
ha mange jern i ilden
ha mange oppgaver samtidig
helse av jern
sterk helse
legge i jern
sette hånd- eller fotjern (på noen)
smi mens jernet er varmt
utnytte en gunstig situasjon
Artikkelside
Nynorskordboka
49
oppslagsord
Fe
symbol
Tyding og bruk
symbol for grunnstoffet
jern
Artikkelside
anastrofe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
Opphav
av
gresk
anastrophe
‘omsnunad, vending’
Tyding og bruk
retorisk
figur
(8)
som inneber ombyting av ord
;
til dømes i
heim att vi går
eller
nase stor og auge små
Artikkelside
moskusfe
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
fe
(
2
II)
Tyding og bruk
langhåra arktisk jortar i
oksefamilien
med kort, tjukk hals, breie horn og korte kraftige bein
;
Ovibos moschatus
Artikkelside
-mjelt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mjaltr
;
av
mjølk
Tyding og bruk
etterledd i ord for at eit fe er slik
eller
slik å mjølke
;
i ord som
lettmjelt
og
tungmjelt
Artikkelside
kufluge
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
insekt som tek næring på fe om hausten
;
Musca autumnalis
;
jamfør
husfluge
Artikkelside
mjølkefe
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
fe
(
2
II)
Tyding og bruk
storfe
som er spesialisert for mjølkeproduksjon
Artikkelside
NRF
forkorting
Tyding og bruk
forkorting
av
norsk raudt fe
Artikkelside
fatamorgana
,
fata morgana
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
, av
fata
‘fe’ og namnet til fea Morgana, som ein trudde stod bak luftspeglingar
Tyding og bruk
luftspegling
,
hildring
Artikkelside
jern
,
jarn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
jarn, járn
Tyding og bruk
metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
26
;
kjemisk symbol
Fe
Døme
hardt jern
;
ei stong av jern
;
malm som inneheld mykje jern
medisin som inneheld jernsambindingar
Døme
ta jern for å auke blodprosenten
gjenstand eller reiskap av jern
som etterledd i ord som
brekkjern
hoggjern
skrujern
vaffeljern
energisk person
Døme
han er eit
jern
til å drive på
Faste uttrykk
gje jernet
gje full gass
han gjev jernet bak rattet
yte maksimalt
musikarane gjev jernet
ha mange jern i elden
ha mange oppgåver samtidig
helse av jern
sterk helse
leggje i jern
setje hand- eller fotjern (på nokon)
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg
Artikkelside
læger
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
legr
‘gravstad, samleie’, av
liggja
;
same opphav som
leir
(
1
I)
Tyding og bruk
liggjeplass for dyr
;
leie
(
2
II
, 1)
Døme
finne læger etter sauen
kvileplass på fjellet for folk og fe
leir
(
1
I)
Døme
slå læger
;
læger for flyktningar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100