Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
135 treff

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

jevnlig, jamnlig

adjektiv

Opphav

norrønt jafnligr

Betydning og bruk

  1. som hender ofte;
    regelmessig, hyppig
    Eksempel
    • jevnlige besøk
  2. brukt som adverb: med jevne mellomrom, ofte
    Eksempel
    • besøke sine foreldre jevnlig
Artikkelside

bonuspappa

substantiv hankjønn

Opphav

av bonus-

Betydning og bruk

mann som ikke er biologisk eller juridisk far til et barn, men lever sammen med en av barnets foreldre;
Artikkelside

bonusfar

substantiv hankjønn

Opphav

av bonus-

Betydning og bruk

mann som ikke er biologisk eller juridisk far til et barn, men lever sammen med en av barnets foreldre;
jamfør bonusbarn og bonusmor
Eksempel
  • han er far til to og bonusfar til tre
Artikkelside

bonusmor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som ikke biologisk eller juridisk mor til et barn, men lever sammen med en av barnets foreldre;
jamfør bonusbarn og bonusfar
Eksempel
  • hun er mor til en jente og bonusmor til to gutter
Artikkelside

stemor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av ste-

Betydning og bruk

kvinne som ikke er biologisk eller juridisk mor til et barn, men som er gift eller samboer med en av barnets foreldre;
jamfør stebarn (1) og stefar
Eksempel
  • hun er stemor til to barn;
  • den lille gutten bor med pappa og stemor
Artikkelside

stefar

substantiv hankjønn

Opphav

av ste-

Betydning og bruk

mann som ikke er biologisk eller juridisk far til et barn, men som er gift eller samboer med en av barnets foreldre;
jamfør stebarn og stemor
Eksempel
  • jentungen bor sammen med storebror, mamma og stefar;
  • guttene kom godt overens med stefaren sin;
  • bli adoptert av stefaren sin
Artikkelside

ærgjerrig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

som streber etter anseelse;
Eksempel
  • være ærgjerrig;
  • ærgjerrige foreldre
Artikkelside

æresgjeld

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

etter fransk dette d’honneur

Betydning og bruk

gjeld som det er en æressak å få betalt
Eksempel
  • stå i æresgjeld til sine foreldre
Artikkelside

våtøyd

adjektiv

Betydning og bruk

som har tårer i øynene;
som har lett for å gråte
Eksempel
  • våtøyde foreldre
Artikkelside

velstående

adjektiv

Betydning og bruk

som har god råd;
Eksempel
  • et velstående hjem;
  • ha velstående foreldre
Artikkelside

Nynorskordboka 62 oppslagsord

bror

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bróðir

Tyding og bruk

  1. gut eller mann i høve til den eller dei som han har sams foreldre med
    Døme
    • eldste broren min skal gifte seg;
    • dei to brørne hadde lite med kvarandre å gjere
  2. særleg i fleirtal: mann eller folk i høve til person(ar) av andre nasjonar eller til person(ar) med sams interesser;
    jamfør broder (2)
    Døme
    • våre grannar og brør, svenskane og danskane;
    • brørne i losjen
  3. medlem av munkeorden;
    jamfør lekbror og ordensbror
    Døme
    • bror Johannes
Artikkelside

dele 2

dela

verb

Opphav

norrønt deila(st); opphavleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stykkje opp ein heilskap i mindre einingar;
    kløyve, skilje
    Døme
    • dele noko på tvers;
    • kokken delte først potetene i små biter;
    • elva deler landskapet i to
    • brukt som adjektiv:
      • det er delte meiningar om kva som er best;
      • mange foreldre har delt omsorg
  2. Døme
    • gonge og dele;
    • 12 delt på 3 er 4
  3. skifte (2, 5), fordele;
    Døme
    • fiskarane delte fangsten mellom seg;
    • arbeidet er delt på fleire byggjefirma
  4. ha felles eigarskap over;
    ha saman
    Døme
    • dele hybel;
    • dele æra;
    • eg deler ikkje meininga di
  5. informere, fortelje, kunngjere;
    gje andre innsikt i
    Døme
    • venninnene delte alt med kvarandre;
    • dele innlegg på sosiale medium;
    • dele meiningane sine;
    • han delte erfaringane sine med gruppa

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelingar;
    gruppere, avgrense (2)
    • boka er delt inn i femten kapittel
  • dele seg
    splitte seg i fleire delar eller komponentar;
    samle seg i to eller fleire grupperingar
    • retten delte seg i saka
  • dele syn
    vere samd
    • eg deler syn med partiet i mange saker
  • dele ut
    gje (1), overrekkje;
    fordele
    • dele ut ein pris;
    • dei delte ut gratis vaflar på arrangementet
Artikkelside

strek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt strik

Tyding og bruk

  1. rissa eller teikna linje
    Døme
    • teikne ein rett strek;
    • lage strekar på arket;
    • det var skore inn strekar i tømmeret;
    • læraren set strek under alle feila
  2. linjeføring (1) til ein teiknar
    Døme
    • ho har ein elegant og tydeleg strek
  3. Døme
    • deltakarane stod på streken
  4. smal stripe
    Døme
    • ein fugl med kvite strekar på sida
  5. linje i (ei tenkt) gradinndeling
    Døme
    • nokre strekar for langt
  6. Døme
    • vinden dreidde nokre strekar mot vest
  7. uventa, snarrådig handling;
    påfunn;
    Døme
    • ein dristig strek;
    • gjere mange leie strekar

Faste uttrykk

  • gå over streken
    overskride grensa for det sømelege;
    gå for vidt
  • raud strek
    1. raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
      • få mange raude strekar
    2. grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
      • foreldre må setje nokre raude strekar for barna
  • setje/slå ein strek over
    sjå på som ugjort, oppgjort eller gløymt
    • dei sette ein strek over det som hadde hendt;
    • vi slår ein strek over usemja
  • setje strek
    avslutte
    • dei sette strek for debatten
  • starte frå strek
    om veddeløpshest: starte utan handikap (1)
  • strek i rekninga
    noko som går på tvers av planane;
    vonbrot
    • det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga
  • tynn som ein strek
    svært tynn
Artikkelside

ærgjerrig, æregjerrig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som trår etter vyrdnad;
Døme
  • ein ærgjerrig og profilert advokat;
  • ærgjerrige foreldre
Artikkelside

velståande

adjektiv

Tyding og bruk

som har god råd;
Døme
  • ein velståande heim;
  • ha velståande foreldre
Artikkelside

kjøtleg, kjøttleg

adjektiv

Opphav

norrønt kjǫtligr

Tyding og bruk

  1. som gjeld kroppen og dei fysiske behova og begjæret han har;
    Døme
    • dei kjøtlege lystene våre;
    • ho er kjend for å ha ein kjøtleg natur
  2. som har felles biologisk avstamming
    Døme
    • våre kjøtlege foreldre
Artikkelside

arveleg

adjektiv

Tyding og bruk

som går i arv, kan arvast;
som kjem av arv
Døme
  • arveleg kongedøme;
  • eit arveleg lyte

Faste uttrykk

  • arveleg belasta
    1. genetisk disponert for for ein aktivitet eller ein eigenskap
      • vere arveleg belasta med kreft
    2. påverka av tidlegare generasjonar
      • skodespelaren var arveleg belasta med to foreldre som jobba i teateret
Artikkelside

utearbeidande

adjektiv

Tyding og bruk

som har arbeid utanfor heimen;
til skilnad frå heimearbeidande
Døme
  • utearbeidande foreldre
Artikkelside

trø til

Tyding og bruk

setje inn alle krefter;
hjelpe til;
Sjå: trø
Døme
  • trø til i hjelpearbeidet;
  • skulen treng at både foreldre og lærarar trør til
Artikkelside

trø 3, trå

verb

Opphav

norrønt troða; jamfør tre (3 og trå (4

Tyding og bruk

  1. setje foten på;
    Døme
    • han trør inn på golvet;
    • eg greier ikkje å trø på foten;
    • trø ikkje i graset!
    • stå og trø
  2. flytte seg til fots;
    Døme
    • trø rundt i byen;
    • dei trødde over brua
  3. trykkje ned med foten
    Døme
    • ho trør spaden ned i jorda;
    • trø inn pedalen

Faste uttrykk

  • gå og trø
    drive rundt utan formål;
    ikkje ha noko nyttig å drive med
    • gå og trø heile dagen;
    • ho gjer ikkje anna enn å gå og trø heime
  • trø dansen
  • trø feil
    1. setje ned foten slik at ein ramlar eller skar seg
      • trø feil i trappa
    2. gjere noko gale
      • i slike saker er det lett å trø feil
  • trø til
    setje inn alle krefter;
    hjelpe til
    • trø til i hjelpearbeidet;
    • skulen treng at både foreldre og lærarar trør til
  • trø varsamt
    1. gå forsiktig
      • trø varsamt i den bratte trappa
    2. vere forsiktig med kva ein seier eller gjer
      • ein må trø varsamt i spørsmålet om abort
  • trø vatnet
    1. røre beina slik at ein held seg flytande i vatn
    2. halde situasjonen ved like utan moglegheit for framgang
      • dei er nøydde til å trø vatnet så lenge
Artikkelside