Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
556 treff

Bokmålsordboka 277 oppslagsord

vehikkel

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘transportmiddel, fartøy’

Betydning og bruk

  1. skralt kjøretøy eller transportmiddel
Artikkelside

ro 4

verb

Opphav

norrønt róa

Betydning og bruk

  1. drive fram et fartøy til vanns med årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Eksempel
    • ro en båt;
    • ro over fjorden;
    • ro turister over vannet
  2. drive fiske med robåt eller annen fiskebåt
    Eksempel
    • han ror i Stamsund
  3. gjøre bevegelser som ligner på det å ro (4, 1)
    Eksempel
    • endene rodde ute på sundet;
    • en ørn rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg bort fra et ubehagelig tema;
    bortforklare
    Eksempel
    • politikerne rodde for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han likte best å ro fiske med faren
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter en viss innsats
    • bedriften prøver å ro i land avtalen;
    • fotballaget rodde seieren trygt i land
  • ro seg i land
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    begynne med noe som en ikke makter;
    gå over streken
    • snart hadde han rodd seg for langt ut i diskusjonen til å kunne snu;
    • de har rodd seg ut i noen håpløse forhandlinger
  • ro seg ut av
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
    • de har lenge forsøkt å ro seg ut av problemene
Artikkelside

undervannsbåt, undervassbåt

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

fartøy som kan gå under vannflaten;
forkortet ubåt
Eksempel
  • tre nye undervannsbåter er under bygging
Artikkelside

dyptgående, djuptgående, dypgående, djupgående

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som går dypt
    Eksempel
    • et dyptgående fartøy
  2. i overført betydning: omfattende, grundig
    Eksempel
    • dyptgående analyser
  3. brukt som substantiv: dypgang
    Eksempel
    • skipet har et dypgående på 4 m
Artikkelside

hogge, hugge

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Betydning og bruk

  1. svinge eller slå et skarpt redskap mot eller inn i noe eller noen
    Eksempel
    • løfte øksa og hogge til;
    • motstanderne ble hogd ned;
    • hogge ved;
    • hogge hull på isen;
    • snekkeren hogg til et emne;
    • bokstavene var hogd inn i fjellet;
    • båten var hogd ut av en trestamme;
    • hogge seg i foten;
    • hogge seg vei gjennom krattet
  2. Eksempel
    • hogge tennene i kjøttet;
    • ormen hogg i støvelen min;
    • hogge kloa i noe;
    • hun hogg tak i ham
  3. Eksempel
    • skipet hogg i den grove sjøen;
    • båten lå og hogg mot bryggekanten

Faste uttrykk

  • hogge i
    snakke hardt og brått
    • han hogde i så vi hoppet i stolene
  • hogge opp
    ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut et skogsfelt
Artikkelside

styrestrek

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

loddrett strek (1) i kompass på fartøy til å styre (2, 1) etter
Artikkelside

styrehus, styrhus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

overbygning for føreren på (mindre) fartøy, lastebil eller lignende
Eksempel
  • de gikk inn i båtens styrehus
Artikkelside

styrbord 1

substantiv ubøyelig

Opphav

norrønt stjórnborði, opprinnelig ‘skipsbord der styreåra er’

Betydning og bruk

høyre side av et fartøy sett aktenfra;
motsatt babord (1
Eksempel
  • ha vinden inn fra styrbord;
  • svinge mot styrbord;
  • styrbords lanterne
Artikkelside

styrbord 2

adjektiv

Betydning og bruk

som er på høyre side av et fartøy sett fra akterenden;
motsatt babord (2
Eksempel
  • på styrbord side
  • brukt som adverb:
    • dreie roret hardt styrbord
Artikkelside

crew

substantiv intetkjønn

Uttale

kru

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. gruppe, mannskap (1) på fartøy eller transportmiddel (skip, fly, tog)
    Eksempel
    • kapteinen og hans crew
  2. gruppe, lag (6) som er satt sammen for et bestemt formål eller arrangement (teater, musikk, dans o.l.)
    Eksempel
    • crewet stemte instrumentene før konserten
Artikkelside

Nynorskordboka 279 oppslagsord

flåte

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt floti; samanheng med flyte (1

Tyding og bruk

  1. enkel farkost, til dømes laga av samanbundne stokkar
  2. samling av fartøy (av same typen);
    alle fartøy med same oppdrag (i eit land)
    Døme
    • flåten av krigsfartøy
  3. svær kar
Artikkelside

vehikkel

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘transportmiddel, fartøy’

Tyding og bruk

  1. skralt køyretøy eller transportmiddel
Artikkelside

-tøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som tøy (2

Tyding og bruk

  1. etterledd i ord for reiskap eller gjenstand til særskild bruk;
  2. etterledd i ord for produkt av bær eller frukt;
    til dømes frysetøy og syltetøy
  3. etterledd i ord for noko ein er redd for eller ikkje liker;
    til dømes trolltøy og utøy (2
Artikkelside

ro 4

verb

Opphav

norrønt róa

Tyding og bruk

  1. drive fram eit fartøy i vatn med bruk av årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Døme
    • ro båten i land;
    • ro over fjorden;
    • ro folk ut til øya
  2. vere på fiske med robåt eller annan fiskebåt
    Døme
    • sonen ror i Stamsund
  3. gjere rørsler som liknar på det å ro (4, 1)
    Døme
    • endene rodde ute på sundet;
    • ørna rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg vekk frå eit utriveleg emne;
    bortforklare
    Døme
    • politikarane ror for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han har rodd fiske i årevis
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter ein viss innsats
    • handballaget rodde i land ein velfortent siger;
    • dei rodde arrangementet trygt i land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar;
    gå over streken
    • dei har rodd seg for langt ut i eit område som dei ikkje har kompetanse på;
    • ro seg ut i ein håplaus diskusjon
  • ro seg ut av
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
    • forsøke å ro seg ut av dei vanskelege diskusjonane
Artikkelside

kryssarhekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

akterende på fartøy der roret går gjennom hekken (2 og ikkje er hengsla utanpå
Artikkelside

akterende

substantiv hankjønn

Opphav

av akter

Tyding og bruk

bakarste del av eit fartøy
Artikkelside

vikemanøver

substantiv hankjønn

Opphav

av vike (1

Tyding og bruk

manøver (1) der eit fartøy eller køyretøy vik for eit anna
Døme
  • gjere ein vikemanøver for å unngå kollisjon
Artikkelside

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Døme
    • hogge eit tre;
    • ho hogg øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • eg har hogge av ein finger;
    • pass på så du ikkje høgg deg i foten;
    • vi må hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • snikkaren høgg til eit emne
  2. Døme
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Døme
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt
Artikkelside

styrbord 2

adjektiv

Tyding og bruk

som er på høgre side av eit fartøy sett frå akterenden;
motsett babord (2
Døme
  • på styrbord side
  • brukt som adverb:
    • dreie roret hardt styrbord
Artikkelside

styrehus, styrhus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

overbygning for føraren på (mindre) fartøy, lastebil og liknande
Døme
  • kome ut av styrehuset på båten
Artikkelside